Festen for jubilanten lørdag 15. november legges til samme grend som det hele startet; i Stangvik i 1914. Og da er Bondehuset det naturlige stedet, huset som vart tatt i bruk i 1920.

- Sverre Hatle fortjener stor takk. Han har gjennomført prosjektet på falske premisser; Han tok på seg jobben under forutsetning av at han ikke skulle drive detektivarbeid, men kun redigere innsamlet stoff. Slik ble det ikke, Hatle har gjort en stor jobb med å samle stoff også, sier Oddvar Mikkelsen i Surnadal Bondelag til avisa Tidens Krav.

Mellom de to permene i boka, er det på de 128 sidene samlet en stor mengde historie om det som i starten var flere bondelag i kommunen, før de ble sammenslått til ett. Bare Todalen består som eget utenom Surnadal Bondelag i dag. Forløperen til Surnadal Bondelag startet altså i Stangvik som Stangvikbugtens bondelag. - Jeg anbefaler boka på det varmeste. Dette må være den ideelle julegaven, sier Mikkelsen.

Les omtale i avisa DRIVA - klikk her

Tidligere organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag, Gunnar Wentzel, har skrevet følgende hilsen til 100-årsjubilanten i jubileumsboka fra fylkesbondelaget:

Møre og Romsdal Bondelag:  Gratulerer

Surnadal Bondelag med 100 års innsats for fellesskapet

- Hva er spesielt med Bondelaget i Surnadal sett fra fylket eller landet ellers? Du ser det når du kjører riksvegen ned fra Nordmarka ? et flott syn for bønder i vårt fylke. Landbruket er i stor grad drevet i store og flate dalbunner: Surnadalen, Bøverdalen, Åsskard, Settemsdalen, Østbødalen, og ned mot Kvanne. Og så Todalen. Omgitt av mye skog og fjell og fjorder. Få andre bygder har fortsatt så variert landbruk:  Husdyrhold med ku, sau, gris og høner, og korn. Mye tømmerskog, elg og hjort. Elvene er rike på laksefisk. Fjellet har gode beiter.

Alt dette gir et av de største og mest aktive lokale Bondelag i fylket. Så har bøndene i disse bygdene over mange år bygget ut en ganske komplett landbruksvirksomhet: Inntil nylig var det samvirkebasert og veldrevet meieri og slakteri, Møre Tre, regnskapslag, med mer. Nå er det igjen Felleskjøpanlegg og maskinfirma, kornmølle og sagbruk, regnskapskontor og gardsslakteri. Og alt dette og mere til takket være mange veldrevne fine garder som leverer mat, miljø og levende bygder!

Surnadal Bondelag har mer enn de fleste lag i landet hatt sine faste fagmøter, Kløverstukveldene,  som andre bare kan misunne dere. Til tross for eller kanskje på grunn av det sterke lokale faglige miljøet med egne anlegg har bøndene i Surnadal ikke vært de fremste til å melde seg på i ledelsen for landbruksorganisasjonene regionalt eller sentralt, men med flere gode unntak.

Etter en utviklingsperiode i Surnadal under opptrappinga i 1970- og 80-åra har tida ved 100 års-jubileet igjen kommet for en periode med eierskifte og tilhørende bruksutbygging. Surnadal er blant kommunene med flest tiltak i fylket. De seinere åra har det blitt bygget fjøs for alle husdyrslaga. Surnadal Bondelag har markert seg utad i kommunen og vunnet lokal politisk forståelse for landbruksnæringa sin store verdi.

Det merkes at bøndene i Surnadal med god grunn er særs stolte av bygda. Dere har sterk ideologisk forankring til landbruksorganisasjonene og distriktspolitikk. Skal vi våge å påstå at surnadalsbonden er utpreget vennlig, rolig og uten store ord - helt til det er snakk om bygda. Surnadalingene har en herlig, rik og særpreget dialekt som bøndene holder godt vedlike.

- Møre og Romsdal Bondelag gleder seg over at faglaget og den varierte landbruksnæringa i Surnadal stadig står sterkt etter 100 år. Fortsett å hegne om fagmiljøet og Bondelaget, inspirér de unge og dyrk verdiene deres!