Vellykket konferanse om levedyktig landbruk

Konferansen ble holdt i forkant av og som en del av fylkesårsmøtet i Bondelaget i bankettsalen på Hotell Alexandra, og er et samarbeid mellom Bondelaget, Småbrukarlaget og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Arrangørene ønsket å samle flest mulig bønder, rådgivere, forvaltning, politikere og andre som har et varmt hjerte for norsk landbruk. Årets hovedtema var levedyktig landbruk og rekruttering. Vi produserer nok av det meste, men utnytter ikke ressursene.

Møteleder var Audun Skjervøy fra Valldal. Før innlederne drog i gang med sine temaer, viste han en film som hans datter Åsta hadde laget. Hun hadde vært rundt på Indre Sunnmøre med kameraet sitt og fått skildret på en god måte hvordan landbruket og landskapet er knyttet sammen.

To lokale dyktige unge musikkutøvere, vokalist Ragnhild Folden Istad og gitarist Håvar Svergja, framførte flere musikkinnslag under konferansen.

Bondelandet

Førstemann på programmet var forfatter og kåsør Svein Sæter fra Surnadal, som innledet om bondelandet. Programleder omtalte Svein Sæter som inspirerende, humoristisk, iderik og uredd. «Det er ikke så farlig om det er sant, bare det er godt fortalt», har Svein Sæter sagt. Han har en omfattende bokproduksjon bak seg. Blant annet skrev han i 1994 boka Bondelandet sammen med Aina Edelmann. Der fikk han med seg kong Harald på et forord som hyllet den norske bonden og det norske landbruket – på nynorsk. Ei av formuleringene som først sto i kong Harald sitt forord var: «Eg er sjølv bonde, alle norske kongar har vore bønder». Men det bestemte kongen seg for å ikke ha med – det ville være skryt, mente Harald. I sitt foredrag på konferansen om bondelandet kom Svein Sæter inn på utviklinga i næringa, krydret med mange historier frå både fortid og nåtid.

Det å være bonde

Styremedlem i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit, som er sauebonde i Bergen med 150 vinterfora sauer, var utfordret til å komme med sine betraktninger om det å være bonde. Det å få unge kvinner til å velge landbruket har vært ei av hjertesakene hennes. Hun kom inn på at det handler om å se muligheter og det handler om en drøm.

- Jeg ønsker å skape noe på vår gård. Vi skal ikke kimse av historie, selv om alt ikke var bedre før i tiden. Vi er tilpasningsdyktige, innovative, rasjonelle, har mye kunnskap og er blant de beste i landet på utrolig mye. Vi må skape gode forbrukerpreferanser for norske produkter, vi ønsker fra ord til handling å ta heile landet i bruk. Som politisk næring trenger vi politisk vilje, rammevilkår og verktøy. Jeg vil ha et produksjonsmiljø, hvis ikke holder ikke alle ut. Friheten i det å være bonde unner jeg alle. For meg spiller en bonde fra eller til en rolle. Og vi er alle opptatt av å føre videre i bedre stand til neste generasjon.

Landbruket på Vestlandet

Nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Eli Berge Ness fra Viksdalen i tidligere Sogn og Fjordane, hadde fått i oppgave å fokusere på om Vestlandet fortsatt skal være en del av hele landet. Hun brenner for saueholdet – framtida for sauenæringa er nært knyttet sammen med framtida for landbruket i vestlandsfylkene.

- Jordbruket er viktig for å skape utvikling og trivsel i bygda. De siste års politikk har vært utbetaling til volum og fjernet tak i produksjoner. Vestlandet har tapt, mens andre har fått styrket økonomien. Dette henger ikke sammen med at vi skal ha landbruk i hele landet. Vi har fått mindre inntekter, men ikke mindre arbeid, etterslep på investeringer, krav om produksjonsøkning ved investeringer, rekordmange vil selge kvote, færre bønder, sentralisering og unge som ikke vil ta over.

Videre beskrev hun den krevende debatten om klimaversting og rødt kjøtt, der det er mange løsrevne enkeltelement. - Det kan ikke være feil å bruke de ressursene vi har rundt oss. Beitedyra hører hjemme på Vestlandet, beiting gjør at røtter går lenger ned i jorda og binder mer karbon, sa hun.

Tre engasjerte lokale bønder beskriv situasjonen sett fra grasrota. Fra venstre: lokalmatprodusent på Haramsøy, Rune Haram, melkeprodusent på Åndalsnes, Anna Håland Berget, og økologisk melkeprodusent i Bollia, Hans Erik Wold.

Sunnmørsegg og grasfôra kjøtt

Tre engasjerte lokale bønder beskriv situasjonen sett fra grasrota. Førstemann ut var lokalmatprodusent på Haramsøy, Rune Haram, om Sunnmørsegg og grasfôra kjøtt fra saktevoksende okse. Foruten produksjon på hjemgarden, har han tatt med seg eggene inn i et prosjekt han har satt i gang på Zanzibar.

Rune Haram fortalte om sitt søkelys på dyrevelferd og godt fôr, at alle bønder skal være opptatt av at dyra skal ha det godt og samhandling mellom bønder og Nortura.

- Vi har gode resultat på Sunnmørsegg. Det er stort fokus i media og er tatt godt imot i markedet. Lokalmatprodusentene bygger positivt omdømme for landbruket og dette blir viktigere, vi bygger et mentalt grensevern.

Han har vært opptatt av gras i 15 år og etablert merkevaren grasfôra – for finere fibrer og mørere og saftigere kjøtt. – Det handler om kvalitet, kvalitet, kvalitet. Gras må opp!  Kraftfôravgift på kraftfôr til drøvtyggere?

- Jeg elsker å være bonde

Jeg elsker å være bonde, var tittelen til melkeprodusent på Åndalsnes, Anna Håland Berget. Hun tok over garden i 2016 og utvidet driftsbygningen i 2019 med plass til 37 melkekyr pluss noen okser og kalver. Hun fortalte på en engasjerende måte om sin oppstart som bonde, etter at hun og mannen for fire år siden sa opp faste jobber i Bergen, solgte huset der og flyttet til Høljenes ved Åndalsnes for å ta over slektsgarden.. Anna er heltidsbonde, mens mannen har eget firma.

Hun innrømmet at det har vært en krevende logistikk i hverdagen. Det er travelt, men det er mange gode dager og mye positivt å fokusere på. Hun stilte spørsmål om hva slags hverdag ønsker vi oss, og ga selv svaret: -bygg drømmearbeidsplassen din. Vi må kose oss med det vi kan og vi må spisse formuleringene litt for å nå ut med budskapet. Jeg er stolt, takknemlig og betydningsfull, sa Anna Håland Berget.

Å leve av 100 tonn melk

Økologisk melkeprodusent i Bollia i Hustadvika kommune, Hans Erik Wold, har sammen med kona Ragnhild gått mot strømmen og skapt arbeidsplasser for selv på en gard med liten mjølkekovte. Hans tittel på foredraget var «å leve av 100 tonn melk». Møteleder presenterte ett av mottoene til Hans Erik Wold: Dess saktere du arbeider, dess fortere går det. – Mange av oss som bruker lang tid på å lete etter et verktøy vi har lagt fra oss når vi har det travelt med å fikse sundkjørt redskap, forstår godt hva han mener, sa møteleder.

Hans Erik Wold mente at det å drive økologisk er lik ren logikk. Han fortalte om sitt liv som bureisingsbonde, der alt er bygd av eget tømmer. Og at han overlever ved å ikke bruke mer enn det en har! En må ha en overlevelsesstrategi: tro flytter fjell, passion, forebygging og vedlikehold, nøysomhet, nytter egne ressurser, fantastisk kjerring og gode naboer. – Jeg elsker å dyrke, blir aldri lei av stein. Jeg sier at smått er effektivt. Og jeg spør ofte - hvilken gardsstørrelse gir best samfunnsøkonomisk virkning?

Rødt kjøtt og melk er bærekraftig

En av landets fremste forskere i landbruket, professor emeritus ved NMBU, Odd Magne Harstad, opprinnelig fra Gjemnes, holdt foredrag om at rødt kjøtt og melk er bærekraftig.

Det har vært livlig i avisspaltene etter at Miljødirektoratet la fram rapporten Klimakur 2030. Der har fagfolkene regnet seg fram til at potensialet for utslippskutt i landbruket er nesten fire ganger så høyt som i petroleumssektoren, hvis en trekker fra den kvotepliktige delen. Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk utgjør den absolutt største delen av dette potensialet.

På den andre siden i denne debatten står fagfolk som Odd Magne Harstad, som viser hvordan rødt kjøtt og mjølk er bærekraftig også med tanke på karbonkretsløpet i atmosfæren. Det at det bare er drøvtyggerne som kan foredle gras- og beiteressursene i Norge til høyverdige matvarer som kjøtt, har vært et viktig poeng for han.

Det blir omtalt og lagt merke til at Odd Magne Harstad alltid argumenterer saklig og faglig sterkt, og han har i tillegg god evne til å formulere seg klart og tydelig, uten av det blir banalt.

På konferansen kom han blant annet inn på at vi må produsere nok mat og innrette jordbruket slik at neste generasjon også får nok mat. Det har vært stabilt utslipp av metan de siste 100 år til tross for formidabel produksjonsøkning. Har ingen ekstra varmepåvirkning – jordbruket bidrar ikke til ekstra oppvarming. Avkjølende virkning dersom vi reduserer

Det er nok av meste, men vi utnytter ikke ressursene

Det er få landbruksbyråkrater i Møre og Romsdal som kjenner landbruket bedre enn assisterende direktør ved landbruksavdelinga hos Fylkesmannen, Ottar Longva. Han har fulgt utviklinga i landbruket i fylket siden han begynte hos Fylkesmannen i 1986. Han var utfordret til å snakke om «det er nok av meste, men vi utnytter ikke ressursene. Hva gjør vi med det?»

Ottar Longva hadde en gjennomgang av landbrukspolitikken og utviklinga innenfor landbruket siden 1970-åra, før han fortsatte med visjoner for framtida. Møteleder hadde denne oppsummering av innlegget til Longva: Nostalgien er blitt en fiende av landbruket vårt. Når folk legger ned drifta og kanskje flytter til byen, skal de ikke selge garden, slik at unge uten røtter eller odel i landbruket kan komme seg inn. Av ren nostalgi holder folk på brukene som feriesteder, mens både bygdene og jorda blir utarmet.

Ottar Longva beskrev 1970-årene med optimisme, lite penger og hardt arbeid. I 2020 er kapasiteten større enn produksjonen, særlig på melk. Kostholdet endrer seg raskere enn forventet. Klimafokuset gir drøvtyggeren et dårlig rykte. Samspillet mellom landbruket, forvaltninga og politikken er viktig. Dyrkajorda er grunnlaget for landbruket, men nå går 5.000 daa ut av bruk hvert år i fylket. Dette har det tatt generasjoner å få opp, og som nå går raskt tilbake til naturen.

- Vi trenger rekruttering. Gardbrukeren er viktigere enn garden, og det trenger ikke være sønn eller datter som bør overta. Landbruket er og skal være en god arbeidsplass for den det passer for, men ikke for alle, sa Ottar Longva.

Avtakket med bilde fra havgapet på Longva

Etter innlegget ble Ottar Longva avtakket for sin lange og gode innsats for landbruket i Møre og Romsdal. Han går snart av som pensjonist, og i den forbindelse overrakte rådgiver i Møre og Romsdal Bondelag, Rose Bergslid, på vegne av Landbruk Nordvest, Småbrukarlaget og Bondelaget et bilde laget av Madlen Behrendt med motiv fra havgapet på Longva, der han er født og oppvokst.

Rose Bergslid beskrev Ottar Longva som en løsningsorientert mann, handlekraftig, klok og kunnskapsrik, positiv og vennlig, strategisk og en god lagspiller. Vi tror han har god estetisk sans, og setter pris på dyr og vakkert kulturlandskap. Når Ottar snakker så hører vi etter. Ottar har betydd svært mye for landbruket i Møre og Romsdal, vi i landbruket setter veldig stor pris på han, og ønsker han ei fin og god tid framover, sa Rose Bergslid.

Politikerdebatt

Næringskonferansen ble avsluttet med diskusjon mellom politikere fra seks politiske partier om hvordan legger vi til rette for et levedyktig landbruk. Politikerpanelet besto av fylkesvaraordfører Per Vidar Kjølmoen (Ap), Rauma, fylkesleder Bjørn Jacobsen (SV), Molde, lokalpolitiker Eli Iren Sildnes (H), Hustadvika, stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp), Surnadal, stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF), Averøy og fylkesleder Ragnhild Helseth (V), Kristiansund.
Her ble ulike tema tatt opp, blant annet om klimakrise, velferd, bosetting, mangesysleri, tollvern, digital utvikling, forenkling og digitalisering, skattepolitikk, et levedyktig Norge, store og små bruk, pyramidetilskudd, inntektsutvikling, biologisk kretsløp, landbruk over hele landet.

Tidligere fylkesleder Oddvar Mikkelsen og konferansens møteleder Audun Skjervøy ledet politikerdebatten. Politikerpanelet besto av fra venstre fylkesvaraordfører Per Vidar Kjølmoen (Ap), Rauma, fylkesleder Bjørn Jacobsen (SV), Molde, lokalpolitiker Eli Iren Sildnes (H), Hustadvika, stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp), Surnadal, stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF), Averøy og fylkesleder Ragnhild Helseth (V), Kristiansund.

Her er andre bildeglimt fra årsmøtesalen: