”Norsk mat på bordet” samlet 220 deltakere

Konferansen samlet bønder, rådgivere, forvaltning, politikere og andre som har et varmt hjerte for lokal matproduksjon og norsk mat på bordet, og ble den gode møteplassen der ”hele” landbruket i Møre og Romsdal samlet seg til dialog og inspirasjon. Arrangører var faglagene og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bakteppet var at den nye regjeringa har varslet store endringer i landbrukspolitikken. For å øke matproduksjonen må vi effektivisere, liberalisere og forenkle, er det nye politiske hovedbudskapet.

Landbruket under ny politisk kurs

Direktør ved Norsk senter for Bygdeforskning, Harald A. Lein, innledet om landbruket under ny politisk kurs. Venstre og KrF er vippepartier, men regjeringen er avhengig av bare ett støtteparti. Han beskrev det som en spennende kursjustering i Venstre, og at de har en nøkkelrolle i hvor langt liberaliseringen går. Lein sa Venstre og KrF har stor styring på landbrukspolitikken, men at mer makt også flyttes til Stortinget. Både KrF og Venstre må velge sine slag framover, og kanskje også vurdere om de skal gå inn i regjering i perioden.

Vi har også fått en opposisjon med ny vending. Det er et sterkt økt engasjementet for landbruk i Ap, og nevnte Knut Storberget som er partiets nye landbrukspolitiske talsmann. Veien tilbake til regjeringsmakt for Ap kan gå gjennom landbrukspolitikken, da de må vinne tilbake distriktsstemmer, og Aps vei til KrF kan gå gjennom landbrukspolitikken.

- Landbruk er et av de områdene hvor det er størst skille mellom regjeringen og KrF og Venstre, og potensielt et område som kan gjøre en borgerlig valgseier i 2017 vanskelig. Dette vil opposisjonen benytte seg av, både ved å hamre løs på regjeringspartiene og ved vekselvis true og lokke KrF til å skifte side, sa Lein, som merket seg Ap’s økte engasjement for landbruket mot slutten av den rødgrønne regjeringas periode, særlig synlig i tollsaken og i det siste jordbruksoppgjøret. Jo mer Jens og Jonas snakker varmt om landbrukspolitikken, jo mer opptatt vil Høyre også bli av saken, var spådommen fra Lein.

Den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug beskrev han som liberal og som har lyst til å gjøre ganske store forandringer i næringa. Han siterte Listhaugs tidligere uttalelser om at landbruk er kommunisme på norsk, men at hun nok har en annen oppfatning nå enn da hun begynte.

Harald A. Lein mente Listhaug vil gjennomføre regjeringens politiske plattform, og at en kan lese ut fra regjeringsplattformen at en landbruksrevolusjon kan være på gang. Han stilte spørsmål ved om en kan se starten på det store hamskiftet i landbruket - fra familielandbruk til industrilandbruk, fra landbruk over hele landet til produksjon på flatbygdene, fra norsk mat til importert mat.

Tydelige konfliktsaker så han  kan skape splid innad i næringa.

- Når det styres etter regjeringserklæringen, og det kan være en landbruksrevolusjon på gang, vil den største utfordringen for landbruket være at når krybba er tom, bites hestene. Vil det snakkes med en stemme fra næringa, eller sprikes det?

Harald A. Lein oppsummerte med at det trolig vil skje mindre endringer enn det en kanskje skulle tro. Det er ikke folkekrav om store endringer, og ikke flertall på Stortinget for det. Det er bondens motivasjon og hva bonden tror som er avgjørende for landbrukets framtid. Internasjonalt sier de ”Look to Norway”. Lein mente det han kalte ”family farming” er den beste strategien.

Men han ser for seg at det norske landbruket vil oppleve forenkling og avbyråkratisering, økning i volumproduksjon uten å tape distriktsjordbruket, at «landbruk i hele landet» betyr landbruk i alle kommuner, endringer i markedsreguleringa hvis en finner bedre og billigere løsninger, færre tilskuddsordninger, men mer penger i de som gjenstår, fortsatt importvern, og fortsatt fokus på jordvern og beredskap.

Jordbruksoppgjøret 2014

Jordbruksoppgjøret og nytt politisk landskap var tema for nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud. Alle fem jordbruks-forhandlingene hun har vært med på har vært forskjellige. Og hun hadde et klart budskap foran årets forhandlinger: - Vi må henge sammen, eller så blir vi hengt hver for oss, sa hun.

Brita Skallerud fokuserte på målet om økt norsk matproduksjon. Bondelaget mener norske ressurser er helt sentralt dersom vi mener noe med beredskap. Regjeringserklæringa sier høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn, og at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.  En samlet næringskomité går egentlig lengst når det sier økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning.

Skallerud er spent på hva målene i regjeringsplattformen vil bety i praksis når de sier at de vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.

- Betyr det at de vil opprettholde sine forslag fra 2013 til kutt i støttenivå? Høyre foreslo å kutte 1.5 mrd og FrP kutt på over 6 mrd. kroner. Regjeringa vil se på hele tollregimet, og kutte tollvernet av hensyn til forbrukere og industrien, men vil det gi økte markedsinntekter. Betyr det utflating av tilskudd på struktur og geografi? Kan skattelette bli til skatteskjerpelse? Hvilke nye inntektsmuligheter vil komme, spurte Skallerud, og minnet om at Listhaug i januar nevnte salg av hyttetomter som eksempel på nye inntektskilder.

Det er en krevende landbrukspolitisk situasjon. Sentrale deler av politikken er i spill! Det gjelder juridiske virkemidler, importvern, inntekt og markedsbalansering.

- Regjeringsplattformen er svært krevende med hensyn til de fleste av elementene i modellen. Regjeringa setter egentlig hele modellen i spill. De har så langt vært mest konkret på eiendomspolitikken, men vi er urolige over hva som vil skje videre.

Brita Skallerud så det som viktig og gledelig at også andre enn bare landbruket står opp for importvernet. Nylig var Orkla på banen, og vi opplever en allianse fra NHO og NNN.

Bondelagets mål er å komme i mål med jordbruksforhandlingene, men det vil være klare grenser for hva de kan godta. Bondelaget må ha ambisjoner for inntektsutvikling også med denne regjeringa. Også Brita Skallerud advarte mot ”når krybba er tom, bites hestene”. Men Bondelaget som næringsorganisasjon for norske bønder må arbeide for å dra alle oppover.

- Vi kan ikke leve med fire år i konflikt med regjeringa, vi må finne løsninger som gavner både bonden, forbrukeren og målet om økt produksjon av norsk mat, sa Brita Skallerud.

Hun var opptatt av ordningene med strukturprofil det forhandles om – husdyrtilskudd, arealtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd. 66 prosent av alle besetninger i Norge ligger i dag under landsgjennomsnittet på 24 kyr, alle endringer i strukturordninger vil ramme disse. Under 200 foretak har mer enn 70 melkekyr.

Skallerud var veldig skeptisk over regjeringserklæringas mål om å skille landbrukspolitikk og distriktspolitikk.

- Utfordrer vi kanaliseringspolitikken, reduserer vi norsk matproduksjon. Ressursene og arealene må utnyttes der de er. Grovfôrbasert husdyrproduksjon i distriktene for å få høyest mulig sjølforsyning av mjølk, storfe, sau. Korn på flatbygdene av hensyn til topografi, klima, areal. Vi er klare på at vi må tilpasse strukturen til Norges topografi og ikke forsøke å tilpasse Norge til en ønsket struktur.

Hun ser det som viktig at en får ha bunnplankene i norsk landbrukspolitikk som bl.a. korn- og kraftfôrpolitikken å gå etter også i årene framover. For som Brita Skallerud sa det - har du sprengt stolpene med dynamitt, klarer du ikke bygge det opp igjen.

Økt matproduksjonen på norske ressurser

Hvordan øker vi den norske matproduksjonen - på norske ressurser? var utfordringen leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, skulle svare på. Hun viste til at Stortinget enstemmig har vedtatt at vi skal øke selvforsyningsgraden. Stortinget må vi tru på, da de har gitt oss marsjordren på norsk ressurser. Å forsyne dyra på importert fôr er ikke selvforsyning.

Også Småbrukarlagets leder var urolig over om vi støtter hverandre nok innad i næringa. Vil vi som bønder ha landbruk over hele landet? Vi har kommet langt om vi tror på økt norsk matproduksjon og at vi må ta arealene i bruk. I land etter land kobler de nå landbrukspolitikk og distriktspolitikk. EU gjør motsatt av hva den norske regjeringa gjør, som ikke følger trender i tiden.

- Vi opplever at arbeid byttes ut med kapital. Og norske arealer byttes ut med utenlandske. Fjørfe stiger – har Ola Nordmann fått kyllingsyken? Vi importer mer og mer kjøtt. Og importen av kraftfôr øker. Vi bruker mer og mer areal i utlandet, det er ikke selvforsyning. Matproduksjon er ei politisk næring uansett land vi befinner oss i. Også mange av de landene som Listhaug ser opp til har støtteordninger, påpekte Furuberg.

Sett fra grasrota

Det er bønder som er eksperter på landbruk, og derfor var arrangøren opptatt av å formidle fra grasrota og opp til de som styrer og bestemmer, slik at de gjøres i stand til å ta kloke valg. Lokale matprodusenter ga gode beskrivelser på situasjonen sett fra sitt ståsted, som var Sunndalspotet, fersk melkeprodusent Gunn Sissel Gjersvik i Fræna, svineprodusent Jan Edvin Hoem i Gjemnes, geitebonde Jostein Sande i Norddal, sausebonde Kristin Sørheim, Tingvoll og melkeprodusent Harald Mork, Averøy.

Sunndalspotet

Styreleder Svein Åge Saksen orienterte om Sunndalspotet, som ble etablert i 2006. Bedriften består av maskinring, eiendomsselskap og driftsselskap. Importandelen av potet i Norge har stor økning. Omsetningen i fjor var 35 millioner kroner, som er en vekst på åtte millioner fra året før.

- Det er produsentene som eier Sunndalspotet, og målsettingen er å ivareta produsentenes interesser. Vi vil ha lokalt eierskap, og befeste stillingen som en foretrukken aktør i Midt-Norge – både av produsenter og forbrukere, sa Saksen.

Han beskrev flere suksessfaktorer for Sunndalspotet. For å lykkes må en være best på noe.

- Sunndalsmiljøet hadde og har noen ildsjeler, kompetanse, evne til å samarbeide, åpen for innspill utenfra, de er markedsorientert, har naturgitt forutsetninger og har lykkes med logistikk i forhold til primært virkefelt, sa Svein Åge Saksen.

Bedriften er veldig opptatt av kvalitet og produktutvikling, i møtet med behov og ønske til morgendagens forbrukere.

- Vi har fokus på at potet er en glimrende næringskilde. Småpoteten som har vært avfall har vi gjort om til gourmetprodukt. Det største forbedringsområdet er i butikken. Potet er en ferskvare og da er det viktig å ha fokus på riktig behandling av potet i butikken, sa Saksen.

Han nevnte at det er litt forgubbing i bransjen. De ser på rekruttering som viktig. Kjedemakta har blitt for stor. Derfor må produsentene samle seg for å utgjøre et alternativ.

Fersk melkeprodusent

Gunn Sissel Gjersvik (23) og Ole Håkon Farstad (26) på Hustad i Fræna kjøpte i desember 2012 gardsbruk med melkeproduksjon. Gunn Sissel, som er fra Averøy, oppsummerte på en gripende måte det en kan si er en sterk historie fra første driftsår. Begge har unge foreldre, og vil drive gard mens de er unge.

De har 160 tonn i kvote, og 400 dekar jord, derav 300 dekar leid. Kvota økes til 200 tonn neste år, men de vil ikke øke utover det. På bruket er det et slitt båsfjøs med 22 båser og 14 ungdyrbinger. De driver med oppfôring av egne okser og kviger.

Da de kjøpte garden var det Gunn Sissel som tok fjøset, mens Ole Håkon var i annet arbeid som service-teknikker i Delaval. Men allerede etter tre måneder fikk hun jobbtilbud hos Fylkesmannens landbruksavdeling. Det er en god erfaring å ha med seg. Fra den tid har begge vært i fulltidsjobb utenom garden.

- Å gå fra å være student til å jobbe i både barnehage og som avløser, til melkebonde på heltid, var en ny livssituasjon, med ansvar for alle dyrene og papirmølla å sett seg inn i.

Hun beskrev det første året på følgende måte: Jobbing, jobbing, jobbing. Og det er mye ukjent på garden, myrjord, hvor skal en tørre å kjøre med traktor etc Med generasjonsskifte og familieoverdragelse ville de hatt bedre kunnskap om forholdene på garden.

- Det var en god følelse da høsten kom og vi var ferdig med to slåtter, selv om begge hadde vært i fulle jobber i tillegg.

Om den økonomiske situasjonen påpekte hun at når en er ung så har en ikke mye kapital. De har en nokså slitt driftsbygning og mye slitt utstyr. De vet liksom ikke hvor de skal begynne, og spør seg ofte om det er galskap å bruke hver krone på å bygge opp garden.

- Men det er dette vi vil. Og vi er to om alt - om økonomi, om produksjon. Jeg er opptatt god kvalitetsmat, derfor vil jeg være bonde. Vi vil bygge opp gården slik at den får en god standard, sa Gunn Sissel Gjersvik, og konkluderte med at det har vært mye galskap, men mest bonderomantikk med familieforøkelse i nær framtid!

Svineprodusent

Jan Edvin Hoem (57) driver med gris i kombinertproduksjon, d.v.s. fra bedekking til slakt, som den eneste i Gjemnes kommune. Han kjøpte den første grisen i 1973, og har bakgrunn som sjåfør på buss og trailer i 20 år.

- Vi har et lite bruk, så gris var et naturlig valg for å skaffe oss næringsgrunnlag for å bli bønder på heltid. Jeg passerte 40 år da utbygginga av bruket ble satt i verk.

I 1998 bygde han grisehus til det som da var en konsesjonsproduksjon. 5 år etter ble konsesjonstørrelsen utvidet med 50 prosent. Han fulgte opp med påbygg i 2003, og produserer i dag bortimot 100 tonn svinekjøtt.

- Å øke størrelsen på produksjonen utover dette, ser jeg på som lite gjennomtenkt politikk. Gjødselhandteringa som følger med en såpass omfattende produksjon er utfordrende. Geografien i området er utstrakt, så den fører til ei omfattende transportbelastning med hensyn til tid, kostnad og forurensing. I samband med gjødselhandteringa sa han det er uunngåelig å ikke sende en tanke til oppdrettsnæringa som slipper avfallet rett ned og som er med og driver opp prisen på fôret fordi 70 prosent av laksefôret kommer nå fra åkeren.

Til sammen har han investerte 6 millioner kroner i egen arbeidsplass, som etter hans syn er verdens kjekkeste. Fram til for to år siden hadde han en beskjeden melkeproduksjon i tillegg. Men for stor arbeidsmengde gjorde at mjølka ble avsluttet.

Kjøttprisen til produsent var omtrent den samme i 1973 som den er i dag, mens en traktor kostet 50 000 kroner. - Forstå det den som kan, her må det ha vært effektivisert noe grenseløst, var hjertesukket fra Jan Edvin Hoem.

Dagens produksjon gir ca. 3 mill i omsetning pr. år. De siste to årene har økonomien vært såpass presset at fortjenesten har vært 0,5 mill for lite pr. år. Dette gir ikke rom for nedbetaling på lån.

- Det kan se ut som markedet retter seg i løpet av året. Men større produksjon som krever innleid arbeidskraft vil slå negativt ut på resultatet, rett og slett fordi inntjeninga pr time er mindre enn det eksterne folk koster.

Om framtida sa han at ser vi isolert på matproduksjonen, så er det ingenting av det som norsk jordbruk gjør som er lønnsomt sammenlignet med import fra lavkostland. Det er lite å hente på at den enkelte produserer mer. Næringa har vært gjennom ei formidabel effektivisering de siste 40 årene, så her må økonomien forbedres så det monner. Jan Edvin Hoem håpet at de som har mulighet, kan informere landbruksministeren om dette. Dagens rente så han på som ei gave som for samfunnet ellers.

- Jeg er klar over at vi er i ei politisk næring, så vi er derfor helt avhengig av at politikerne har bruk for oss og gir oss muligheter for å klare oss. Jeg håper at de som sitter med makta, ser oppgava som de har og handler deretter. Situasjonen minner om da Titanic traff isfjellet mens orkesteret spilte for fullt! Det beste er grei beskjed, så vi kan innrette oss deretter, arbeidsplasser er det nok av på Møre nå. Politikerne må gi oss vilkår slik at vi kan fortsette med arbeidet vårt, som vi liker så godt og som vi kan. Det har Norge råd til, var budskapet fra Jan Edvin Hoem.

Geitebonde

Jostein Sande, født og oppvokst i Sunndal, endte opp med det han sa ”ei brattlendt odelsjente” på Sunnmøre. Han og kona Åshild startet med 35 geiter og 24 dekar jord på bruket i Norddal. I dag har de 150 melkegeiter og leverer ca 100 tonn mjølk.

- Dette er et knøttlite bruk som aldri ville vært drevet på Nordmøre etter 1950. Det som gjorde det mulig for oss var at vi eier en del av Herdalen. Og at vi ble gardbrukere er mer et politisk trekk enn interesse for agronomi, sa han. De har utviklet garden i flere retninger.

Han sa en har vært tvunget til kreativitet i geiteproduksjonen. Noen har sett på geita som et problem innenfor Tine og Sau- og geit, ja nærmest som en avart slik Jostein Sande omtalte det. - Men vi klorer oss fast. I dag er vi 360 geitmelkprodusenter i Norge som leverer til Tine.

Jostein Sande skrøt av Tine for å være god på produksjon, men de mangler entusiasme i salgsfasen. Med overproduksjon på geitmjølk har geitebøndene vært nødt til å tenke mer marked enn det kumelkprodusentene har vært nødt til.

- Det har skjedd mye positivt rundt om i landet som gjør at landbruket i dag framstår så mye mer mangfoldig enn for tiår siden. Vår industri og småskala går hand i hand. Desto større mangfold vi tilbyr den norske forbrukeren, jo mer Norvegia og Jarlsbergost selger vi også. Dette har Tine skjønt, de klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Etter mitt syn er Tine den beste småskaladistributøren vi har, sa Jostein Sande.

Bærekraftig landbruk på norske ressurser

Sauebonde og direktør ved Bioforsk Økologisk, Kristin Sørheim, tok opp hvordan vi kan få et bærekraftig landbruk på norske ressurser.

Hun stilte spørsmål ved om dette er mulig. Mat er makt. Men det er ikke faglig og politisk enighet om hva et bærekraftig landbruk er. Det er intern uenighet i næringa – innad i land og regioner og mellom land. Vi har internasjonale avtaler og sterke økonomiske interesser.

Hun mente jordbruket er offer for det hun kalte allmenningens tragedie, som brukes for å beskrive fenomener der det som er rasjonelt for den enkelte er uheldig for samfunnet samlet sett. Hvordan skal hver av oss tjene mere penger? Vi mister helhetsbildet. Tålegrensen er på mange måter overskredet.

Kristin Sørheim påpekte at mennesker er avhengig av naturen.

- Verdens små og store økosystemer leverer tjenester som vi mennesker er helt avhengig av, men som vi ikke alltid erkjenner eller reflekterer over. Økosystemene er grunnlaget for produksjon av mat, medisiner og en rekke materialer. De renser luft og vann, binder karbon, beskytter mot flom, ras, storm og erosjon, og de gir oss mulighet for både åndelige og fysiske opplevelser. Og ikke minst: ved en bærekraftig utnyttelse og forvaltning kan de fortsette å levere disse livsviktige tjenestene i overskuelig fremtid. Landbruket er en del av denne bærekraftige forvaltninga.

- Vi har opplevd et hamskifte i jordbrukslandskapet, som har gått gjennom store endringer som følge av fraflytting, bruksnedleggelser, økte krav til inntjening, nye driftsmetoder og opphør av tradisjonell skjøtsel, og dette påvirker både landskapet og det biologiske mangfoldet. Det tidligere allsidige, arealkrevende og utmarksbaserte jordbruket er erstattet med mer ensidig og intensiv drift på mindre areal, og tidligere jordbruksområder er i ferd med å gro igjen ettersom driften har opphørt. Nedbygging av jordbruksareal, som følge av at byer og transportnettverk trenger mer plass, er en viktig faktor for påvirkning av jordbrukslandskapet.

For å få det mer bærekraftig, må vi se på koblingen mellom areal og produksjon, avstand, energi og tidsbruk. Økt produksjon på egne fôrressurser, bedre grovfôr, mer allsidig fôr, mer egetprodusert «kraftfôr». Videre nye planter og sorter, og nye kilder til mat og dyrefôr. Beitebruk såvel inn- og utmark. God agronomi – drenering, mindre jordpakking, liv i jorda, plantevalg,

- Vi må starte med å få definert et effektivt landbruk så vel økonomisk, økologisk og sosial bærekraft. Videre god agronomi, godt husdyrstell med økt fokus på dyrevelferd, gode avlinger i forhold til innsatsen – optimal og ikke nødvendigvis maksimal produksjon. Driften må være tilpasset gårdens ressurser, definere hva allsidig drift er på en gård eller i et større område, og hva som er optimal, men ikke nødvendigvis maksimal ytelse for melk- og kjøttproduksjon.

Likeså må vi ha fokus på kjøtt produsert på norske ressurser, og hva det tjener til og hvem det er til nytte for når en tar i bruk ny teknologi. Økonomiske virkemiddel bør stimulere til handling. Vi må snakke om optimal produksjon. En større andel av landbruksstøtten bør gå til å sikre bærekraft på lang sikt. Vi må bli mer effektiv innenfor de rammene vi har.

Kristin Sørheim avsluttet med å sitere leder i Norges Bondelag, Nils Bjørke, som også kommer med en pekefinger til utviklingen der gårdsbrukene blir større og større: - Ungdom vil drive bærekraftig og på en klimavennlig måte og klare seg med ressursene som finnes i nærheten. Derfor kan vi ikke bare legge opp til store bruk, sier Bjørke.

Nødvendige grep for økt matproduksjon

Melkeprodusent i Averøy, Harald Mork, var utfordret til å si hva han tenker om nødvendige grep for å øke matproduksjonen. Han sa noe av dette blir synsing. Norge er et høgkostland. Det gjør at en spesielt er avhengig av politiske rammer. Det norske markedet må defineres som ett marked, vi har et nasjonalt markedsrom.

- Men vi har regionale forutsetninger og forskjeller. Møre og Romsdal er et grasfylke, og har gode forutsetninger for det vi trenger nå, mer lammekjøtt og storfekjøtt. Dette gir oss muligheter. Det er lettere å øke matproduksjonen ved at vi beholder den vi har enn å få ny produksjon. Derfor må vi stimulere de sterke miljøene. Jeg tror også det er lettere å få nyetablering i tilknytning til disse sterke miljøene. Men dette kan også være utfordringen fordi arealene ligger der de ligger. Fôr skal inn og møkk ut.

Harald Mork ser på generasjonsskifte som en trussel mot norsk matproduksjon. Det må tenkes ekstern strategistøtte og utrede handlingsalternativer.

Han er også opptatt at vi må ta vare på de virkemidler som sikrer variert bruksstruktur. Vi må ha direkte målrettede virkemidler.

Han påpekte en veldig krevende økonomi i ammekuproduksjonen. Det tilsier store enheter. Han ser det som vesentlig med positiv forskjellstildeling av investeringsstøtte til kjøttproduksjon.

For å få økt storfekjøttproduksjon, mener han det er mye å hente i godt kalvestell. – Ta vare på kalven, var budskapet fra Harald Mork. Det er viktig med gode kalveløsninger også i spesialiserte melkefjøs. Mange fjøs er planlagt med for dårlig løsninger for kalven. Dårlig kalv gir nulløkonomi i oppdrettet! Melkeprodusentene har problemer med å bli kvitt kalven.

Også for lammekjøttproduksjon var han opptatt av å ha investeringsstøtte for å bidra til at ”ulønnsomt” blir lønnsomt. – Vi må stimulere og motivere de sterkeste miljøene. Det forutsetter nærhet til gode beiter, en akseptabel rovdyrsituasjon, og at vi har kvalitetsfokus.

Politikerdiskusjon

Konferansen ble avsluttet med politikerdiskusjon om norsk mat på bordet. Politisk redaktør i Nationen, Kato Nykvist, beskrev først det han kalte ”før oppgjørets time – en politiske triller i mange deler”.

- En trenger ikke å være bondenerd for å bli revet med. Vil landbruksministeren klare seg? Vil det blir opprør i bygde-Norge? KrF blir sentral. Hvor ligger tyngdepunkt i Venstre? Hva med Arbeiderpartiet? Greier Sp å reise seg i kampen om landbruket? Hele Norge vil følge med, sa Nykvist.

Han omtalte at landbruket er blitt en politisk slagmark. Men vil vi komme nærmere hva som er Stortingets egentlige landbrukspolitikk? Vil opposisjonen stå hjelpeløs og se på at landbruksmodellen demonteres?

- Det ligger an til et høgt spill der mange har mye å tape, hevdet Nykvist.

Etter innledningen til politisk redaktør i Nationen, slapp han til politikerpanelet bestående av fylkesleder Frank Sve (Frp), fylkesordfører Jon Aasen (Ap), og stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve (H), Rigmor Andersen Eide (KrF), Jenny Klinge (Sp) og Pål Farstad (V).

Fra venstre: Stortingsrepr Elisabeth Røbekk Nørve (H), Ålesund, stortingsrepr Pål Farstad (V), Kristiansund, fylkesordfører Jon Aasen (Ap), Vanylven, stortingsrepr Jenny Klinge (Sp), Surnadal, stortingsrepr. Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund og fylkesleder Frank Sve (Frp), Stranda (Foto: Arnold Hoddevik).

220 deltakere fylte bankettsalen på Alexandra Hotell i Molde. (Foto: Arild Erlien).

Foran f.v.: geitebonde Jostein Sande i Norddal, styreleder Svein Åge Saksen i Sunndalspotet, svineprodusent Jan Edvin Hoem i Gjemnes og fersk melkeprodusent Gunn Sissel Gjersvik i Fræna. Bak fra venstre: Landbruksdirektør Anne Berit Løset, direktør ved Norsk senter for Bygdeforskning, Harald A. Lein, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, melkeprodusent i Averøy, Harald Mork og sauebonde og direktør ved Bioforsk Økologisk, Kristin Sørheim (Foto: Arnold Hoddevik).