Inspirerende ledermøte på Åndalsnes
Over 50 tillitsvalgte fra lokallagene og fylkeslaget, gjester og innledere deltok på det årlige ledermøtet i Møre og Romsdal Bondelag fredag 11. og lørdag 12. november, som i år var lagt til Åndalsnes i Rauma kommune.
Det ble et faglig og sosialt vellykket ledermøte med mye faglig påfyll, motivasjon og inspirasjon til arbeidet i Bondelaget.
Omtale av ledermøtet i Romsdals Budstikke - klikk her (i PDF)
Ledermøtet på Grand Hotel Bellevue ble ønsket velkommen til kommunen av daglig leder i Nordveggen AS, Solveig Brøste Sletta og jordbrukssjef Gerd Dale. Rauma markedsfører seg som «verdens beste kommune for naturglade mennesker!». Brøste Sletta presenterte Nordveggen AS sitt arbeid, og omfanget av bedrifter, næringsliv og reiseliv i kommunen. Gerd Dale presenterte landbruket i kommunen, som er viktige arbeidsplasser for sysselsetting og bosetting. Av de største utfordringene er strukturen med mange små og mellomstore bruk, små teiger, bratt areal, ulik satsing mellom bygdene og ulike tilgang på areal. 65 prosent av mjølkebrukene har båsfjøs. 70 prosent har mindre enn 30 kyr.
Omtale av ledermøtet i avisa Driva - klikk her (i PDF)
Vestlandsjordbruket – vinn eller forsvinn?
Leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, presenterte for møtet og styrte diskusjonen om rapporten som er bestilt av bl.a. M&R Bondelag: Vestlandsjordbruket – vinn eller forsvinn?
Agri Analyse påpeker i rapporten at utviklingen i vestlandsjordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store areal med grasmark gått ut, og landsdelen produserer nå langt under potensial. Dette er særlig problematisk knyttet til den fallende norske storfeproduksjonen og manglende utnytting av frukt- og bærpotensialet i landet. En forutsetning for at denne politikken skal virke, er balanse i ressursbruken i jordbruket mellom blant annet Østlandet og Vestlandet.
Omtale av hele rapporten kan du lese M&R Bondelags hjemmeside – KLIKK HER
Gardsbesøk
Fredag ettermiddag var avsatt til to interessante gardsbesøk hos unge nyetablerte bønder i Rauma. - Besøkene på gardene var egentlig stikk i strid med Vestlandsrapporten. Det viste at det fremdeles er mulig at noen flytter fra godt betalte jobber i storbyen for å drive gardsbruk i hjembygda, kommenterte fylkesleder i bondelaget Oddvar Mikkelsen.
Første stopp var på et tradisjonelt mjølkebruk med båsfjøs hos Anna Håland Berget. Hun overtok garden 1. januar 2016. Hun og ektemannen flyttet fra godt betalte jobber i Bergen for å overta heimgarden på Åndalsnes. Under besøket fortalte hun om vurderingene de hadde gjort, utfordringer ved å starte opp som bonde og framtidsplanene.
Neste stopp var gardsbesøk hos Stein Lindseth noen kilometer nedenfor Trollveggen. Her har østlendingen Stein sammen med kona Heidi Leren fra 1. januar 2016 overtatt hennes familiegard, og satser på gardsdrift med ammekyr.
Før middag ga forfatter, fotograf og turmann kjent fra flere ekspedisjoner, Stein P. Aasheim fra Isfjorden i Rauma, deltakerne innblikk gjennom ord og bilder glimt fra hans mange varierte aktiviteter og opplevelser.
Kua en klimaversting?
Rådgiver i Møre og Romsdal Bondelag, Rose Bergslid, hadde første programpost lørdag om kua er klimaversting. Kua som klimaversting er en etablert sannhet. EU foreslår 40 % klimakutt for Norge, og klimaminister Vidar Helgesen tar til orde for å kutte forbruket av rødt kjøtt – i graslandet Norge.
Hun viste i sitt foredrag til mange svakheter og et stort forbedringspotensial med dagens beregningsmåte av klimagassutslipp fra storfe. - Vi trenger nye beregningsmetoder for å kunne gi et riktigere bilde av klimavirkningene av storfehold i Norge. Med så mange kompliserte sammenhenger og mange målsettinger, fortjener ikke drøvtyggerne sitt dårlige rykte, sa hun. Viktige faktorer som karbonbinding i jord, utslipp ved dyrking av importert fôr og utnytting av tilførte næringsstoff mangler i dagens modeller for klimagassutslipp for å fange opp effekten av ulike måter å drive jordbruk på.
Klimarådgiving på gårdsnivå
Rådgiver i næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, Elin Marie Haga Stabbetorp, presenterte nysatsingen klimarådgiving på gårdsnivå. Dette er et prosjekt som alle organisasjoner i landbruket står bak.
Hovedmål er å gjennomføre rådgiving innen klimasmart landbruk på gardsnivå, slik at norske bønder reduserer utslipp av klimagasser fra sine produksjoner.
Stabbetorp ser på dette arbeidet som en viktig møteplass mellom næring og marked. - Kunnskap om klimaavtrykk kan bli viktig i matmarkedet framover og et mulig konkurransefortrinn. Vi ønsker å vite hva som rører seg i markedet og hva kundene ønsker og forventer. Vi må informere om at det jobbes systematisk i hele næringa og bidra med kunnskap om klimamulighetene som finnes, sa hun.
Les omtale i Åndalsnes Avis - klikk her (i PDF)
Arbeidet i Bondelaget
Styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner, Hedmark, innledet til debatt om ny stortingsmelding om landbruk og stortingsvalget 2017, som er prioriterte arbeidsoppgaver i Bondelaget kommende året.
- Vi har fokus på at det må satses på landbruket, fra samfunnskostnad til plussnæring og klimaløsning, bidrag til framtidig velferd over hele landet, mer mat på norske ressurser landet rundt og et landbruk tilpasset det norske landskapet. Vi må ha et landbruk i hele landet, utnytte ressursene og arealene der de er, tilpasse strukturen til topografi og ikke forsøke å tilpasse Norge til en ”ønsket struktur”, sa Einar Frogner.
Det er flere avgjørende prosesser i tiden framover der regjeringa kan sette mange verktøy i spill. Einar Frogner viste her til skogmeldinga som ble lagt fram 14. oktober, pelsdyrmeldinga kom 4. november, det er ventet at jordbruksmeldinga blir lagt fram før jul, regjeringa har varslet både reindriftsmelding og bioøkonomistrategi, vi har jordbruksforhandlingene våren 2017 og stortingsvalget i september 2017.
Einar Frogner er spent på om jordbruksmeldinga vil svare på Stortingets målsettinger. Meldinga skal skrives av FrP, men samtidig er Venstre og KrF faddere til den. Det store spørsmålet er om meldinga blir konkret med virkemidler eller blir lite forpliktende. Det vi regner med vil komme som tema er kvoteregioner og markedsordninger. Og hovedspørsmålet er om maten fortsatt skal produseres på norske ressurser.
Hvordan vinner landbruket stortingsvalget?
Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) var invitert til ledermøtet for å snakke om Hvordan vinner landbruket stortingsvalget? Men hun ble forhindret til å komme til Åndalsnes, så hun deltok i møtet via Skype, mens fylkesleder i M&R Arbeiderparti, Per Vidar Kjølmoen, stilte opp fysisk i møtet.
Else May Botten var opptatt av samfunnskontrakten bonden gir og samfunnsperspektivet. Hun nevnte at det blir mye fokus på landbruket i Stortinget framover med både jordbruksmelding, skogbruksmelding, pelsdyrmelding, jordbruksoppgjør. Hun oppfordret til at i stedet for å ha mange aktiviteter med alle politikere, bør Bondelaget heller ha fokus på enkeltpolitikere. Og Bondelaget er flink til å skape fokus i media.
- Jeg ønsker at dere utfordrer oss politikere på enkeltsaker. Gi oss de ti bud for bøndene, de ti viktigste sakene, og utfordre partiene på hva de har gjort, sa Else May Botten.
Fylkesleder i Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen sa valget handler om å drive verdibasert kommunikasjon, hva skjer med samfunnet og bygdene våre om politikken endres. For eksempel konsesjonslovgivninga som ofte er teknisk. Med få jordeiere vil en få et annet samfunn.
- Vi politikere trenger et tydelig bondelag, og norsk landbruk treng et tydelig bondelag. Jeg vil ha sterke synspunkter fra Bondelaget på både det som er god og dårlig landbrukspolitikk, sa Kjølmoen.
Leder Oddvar Mikkelsen sa i sin innledning om det politiske arbeidet i Møre og Romsdal Bondelag at det er viktig å klare å sette dagsorden og holde fokus på de mange sakene og meldingene som skal drøftes det kommende året.
- Vi må velge saker med omhu, gjerne en forbrukerrettet sak og en næringsrettet sak. Og vi må sette oss selv i det jeg kaller definisjonsposisjon. Når forståelsen av at ei ku er en miljøversting, da har vi ikke gjort jobben vår, mente Mikkelsen.
Bondelaget er opptatt av å ha et godt og ryddig forhold til politikere fra alle partier. Det er viktig å synliggjøre ringvirkningene landbruket har for samfunnet, og vi må ha et språk som media og opinionen forstår.
Matberedskap og rikets sikkerhet
Distriktssjef i HV-11 (Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11), Per Olav Vaagland, var invitert til ledermøtet for å snakke om matberedskap og rikets sikkerhet. Han kom innledningsvis inn på endringene i struktur og oppbygging av totalforsvaret, deriblant kampen om å beholde HV-11 på Åndalsnes.
På Facebook etter møtet la distriktssjefen for HV-11 ut bilder fra forsamlinga og med følgende tekst: På veg hjem fra foredrag til Norges Bondelag i Møre og Romsdal. Lederen er befal i Nordmøre HV-område, og ønsket at jeg skulle snakke litt om matsikkerhet i norsk beredskapstenkning. Forberedelsene til foredraget ga meg litt å tenke over. Jeg mener norske myndigheter bør ta initiativ til beredskapslagre og sikre norsk landbruk, så vi ikke får nye historier som Terje Vigen, som mistet sin familie når han måtte ro til utlandet for å hente mat...
Vaagland sa i møtet at det ikke er vektlagt nok sårbarhet ved matimport. Vi har sterk økning i matimport og nedgang i kornproduksjon. Økt matproduksjon i Norge er mulig, men det forutsetter politisk vilje. Vi har alle en felles sak å tenke beredskap og gjøre nasjonen vår mindre sårbar. Det er en dugnad for hele samfunnet å ta på alvor å forsvare landet vårt. Å forsyne seg selv med mat er en del av dette.
Ny fylkesmelding om landbruk
Ledermøtet ble avsluttet med at assisterende landbruksdirektør i Møre og Romsdal, Ottar Longva, orienterte om prosess og sluttresultat for fylkets kommende Landbruksmelding 2017. Utkast til landbruksmelding for Møre og Romsdal blir levert senest 1. mars, og skal behandles på fylkestinget i april 2017. Det er politikerne som har ønsket å ha ei mening om framtida til landbruket i Møre og Romsdal.
Viktige spørsmål som blir stilt er hva er situasjonen for næringa i fylket i dag, hva er det viktigste for landbruket i Møre og Romsdal de nærmeste årene, hvor har vi handlingsrommet vårt, på hvilke områder innenfor landbruket kan fylket vårt blir et foregangsfylke og hvordan nytte ut ressursene på en best mulig måte.
Det pågår nå prosesser og arbeid i fire temagrupper om ulike produksjon, det planlegges seminar for oppsummering og ei form for høring i februar 2017. Det fire temagruppene 1) næringsutvikling, 2) miljø, ressurser og det grønne skifte, 3) skogbruk, og 4) rådgiving, samarbeid og kompetanse, består av representanter fra alle landbruksorganisasjoner i Møre og Romsdal.
Noen av intensjonene med den nye landbruksmeldinga for Møre og Romsdal er at prosessen skal involvere og aktivisere næringa, ha fokus på samarbeid, organisering, arbeidsdeling, strategiplan for skogbruket skal bli en integrert del av meldinga, fornye faktagrunnlaget, færre og tydelige tiltak med ansvar og kvantifiserbare mål, langsiktig tenking og legge retning for RNP og RMP, og tilpasse seg dagens virkelighet i 2016 med det grønne skifte, løsdrift, øko, samarbeid nord sør m.m.
Deltakerne på gardsbesøk i tunet hos Anna Håland Berget.
Felleskjøp-dressene var godt representert i den kalde vinden på Åndalsnes!!
