Vil ha sterkere bondestemme inn i klimaforhandlingene
Bønder over hele verden var samlet da FNs klimaforhandlinger gikk av stabelen i Katowize. Nestleder i Bondelaget, Bjørn Gimming, mener bøndenes stemme inn i forhandlingene må bli sterkere i årene framover. – Vi jobber med naturen og kjenner klimaendringene på kroppen, samtidig vi sitter på viktige løsninger, sier Gimming.
FNs klimaforhandlinger avholdes hvert år og har som mål å sikre framdrift i arbeidet med en internasjonal klimaavtale som reduserer klimagassutslipp og bidrar til å unngå farlige klimaendringer. Representanter fra land over hele verden deltar, og i tillegg er mange organisasjoner og forskere tilstede for å påvirke forhandlingene. Bondelagets 1. nestleder Bjørn Gimming var tilstede for talte for de frammøtte i plenumssalen på vegne av World Farmers Organization. Her ba han om at bøndenes stemme måtte bli hørt.
- Vårt budskap til verdens ledere er at vi som bønder sitter på flere løsninger både for å øke opptaket i matjorden og produsere mat med mindre klimaavtrykk. Av den grunn må bønder bli inkludert i disse forhandlingene, sa Gimming.
- Bønder over hele verden har mange historier om hvordan klimaendringene påvirker oss, og kunnskap om de relevante løsningene. Som bønder vet, er hver gård og hver gardbruker forskjellig med tanke på økosystemer, kultur og økonomi. Dette må vi huske på i klimaarbeidet.
Han pekte på tilgang på kapital og kunnskap som de viktigste barrierene som for en mer klimarobust og klimavennlig matproduksjon.
Ble enige om regelbok for videre klimaarbeid
Oppfølging av Paris-avtalen var det viktigste punktet på dagsorden og forhandlingene endte med at verdens ledere ble enige om en regelbok som blant annet stiller krav til hvordan landene rapporterer inn utslippskutt og utslippsmål. Innen 2020 skal alle land som har signert Paris-avtalen rapportere inn sine klimamål fram mot 2030. Mange land gikk langt i å si at de ser på mulighetene til å øke sine klimaambisjoner, herunder også Norge. Flere land vektla også i sine innledninger at klimatiltak ikke må true matproduksjonen, og også må ta hensyn til biologisk mangfold, lokal verdiskapning og bosetning og økonomisk utvikling.
- Det er gledelig at forhandlingene endte i enighet. Den viktigste jobben framover er både å sikre ambisiøse mål og realistiske planer for oppfølging, her skal også norsk jordbruk bidra.
- Jeg tror Norge kan spille en enda viktig rolle globalt i arbeidet med en mer klimavennlig matproduksjon, både ved å lede an i utviklingen av nye klimaløsninger og jobbe videre for å styrke kunnskapsoverføringen mellom bønder over hele verden, sier Gimming.
