I et innspill til statsbudsjettet for 2019 har Bondelaget foreslått en ny insentivordning hvor bonden setter av penger fra eget driftsoverskudd, også kalt en fondsordning. Ved investeringer i gårdsdrifta som reduserer klimaavtrykket på gården betales det kun skatt av 15% av det investerte beløpet. 
 

I Bondebladet sier de landbrukspolitiske talspersonene i SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti at de er positive til Bondelagets forslag til statsbudsjettet 2019, men flere peker samtidig på at det er for tidlig å gi garantier. Tidligere har også Venstre vist interesse for forslaget.
 

- Det er foreslått ei ordning der man kan få skattefordeler. Da er det et budsjettspørsmål. Da vi jobbet med statsbudsjettet i fjor høst, prioriterte vi et krav om ekstra investeringsmidler til omstilling i forbindelse med at eksportsubsidiene forsvinner for ost. Det fikk vi på plass. Men vi har ikke lagt fra oss ideen om en slik fondsordning. Vi mener det er en god idé, sier han., sier Steinar Reiten, landbrukspolitisk talsmann for Krf, til Bondebladet.
 

Bondelaget mener de positive signalene fra Stortinget er gledelige og ser fram til at insentivordningen finner veien fram til partienes endelige forslag til statsbudsjettet for 2019.
 

- Klimautfordringen gir store investeringsbehov i jordbruket. Vårt forslag vil være et effektivt og enkelt insentiv som bidrar til at et nødvendig investeringsløft for klimaet. Det blir et spleiselag mellom bonden og staten, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.
 

Eksempler på slike investeringer i gårdsdrifta er drenering av dyrka mark og utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel som begge er viktige tiltak for å redusere landbrukets klimagassutslipp.