Partiene positive til nytt klimainsentiv

  • Tips en venn om denne siden

Per Skorge

Et flertall av partiene er positive til Bondelagets forslag om et nytt verktøy som gir bonden skattefordel ved klimainvesteringer.

I et innspill til statsbudsjettet for 2019 har Bondelaget foreslått en ny insentivordning hvor bonden setter av penger fra eget driftsoverskudd, også kalt en fondsordning. Ved investeringer i gårdsdrifta som reduserer klimaavtrykket på gården betales det kun skatt av 15% av det investerte beløpet. 
 

I Bondebladet sier de landbrukspolitiske talspersonene i SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti at de er positive til Bondelagets forslag til statsbudsjettet 2019, men flere peker samtidig på at det er for tidlig å gi garantier. Tidligere har også Venstre vist interesse for forslaget.
 

- Det er foreslått ei ordning der man kan få skattefordeler. Da er det et budsjettspørsmål. Da vi jobbet med statsbudsjettet i fjor høst, prioriterte vi et krav om ekstra investeringsmidler til omstilling i forbindelse med at eksportsubsidiene forsvinner for ost. Det fikk vi på plass. Men vi har ikke lagt fra oss ideen om en slik fondsordning. Vi mener det er en god idé, sier han., sier Steinar Reiten, landbrukspolitisk talsmann for Krf, til Bondebladet.
 

Bondelaget mener de positive signalene fra Stortinget er gledelige og ser fram til at insentivordningen finner veien fram til partienes endelige forslag til statsbudsjettet for 2019.
 

- Klimautfordringen gir store investeringsbehov i jordbruket. Vårt forslag vil være et effektivt og enkelt insentiv som bidrar til at et nødvendig investeringsløft for klimaet. Det blir et spleiselag mellom bonden og staten, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.
 

Eksempler på slike investeringer i gårdsdrifta er drenering av dyrka mark og utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel som begge er viktige tiltak for å redusere landbrukets klimagassutslipp.

Relaterte artikler

Bjørn Gimming på WFO-møte i Moskva, mai 2018

Fortalde verdas bønder om norsk klimapolitikk

Interessa var stor då nestleiar Bjørn Gimming i Norges Bondelag fortalde verdas bønder om prosjektet klimasmart landbruk. Gimming heldt innlegget i eit møte om klima og landbruk på generalforsamlinga til World Farmers`Organisation (WFO) i Moskva sist veke.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag

Klimakutt må ikke true matproduksjonen

Kutt i klimagassutslippene må ikke gå på bekostning av matproduksjonen, fastslår et flertall på Stortinget. – Klokt utgangspunkt for videre arbeid, mener Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Rundballer

Plast i landbruket

Plast er et viktig material for landbruket, men også en kilde til forurensning. Norges Bondelag jobber derfor for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes.

Ku på beite på Kjerringøy. Foto: VisualDays

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Siden nyåret har åtte landbruksbedrifter- og organisasjoner gått inn som medeiere i prosjektet Klimasmart Landbruk. – Interessen og responsen har vært over all forventning, dette lover godt for næringas videre klimaarbeid, sier prosjektleder leder Tony Barman.

Omvisning på den magiske fabrikken, biogassanlegget i Vestfold

30 prosent av husdyrmøkka skal bli til biogass

Bondelaget er svært fornøyde med at et flertall på Stortinget slår fast at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon i framtida. – Nå må vi sørge for at virkemidlene for å realisere målet kommer på plass, sier Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Statssekretær i KLD, Atle Hamar (V) og Erik Lahnstein, daglig leder i Norges Skogeierforbund.

Avviser at EU-samarbeid vil bremse skogsatsing

- Mitt utgangspunkt er at et klimasamarbeid med EU skal ikke legge begrensninger for verdiskaping på norske skogressurser. Dette fastslo statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar (V), i dag under et frokostseminar i regi av Bondelaget, Skogeierforbundet, NNN, Fellesforbundet og NHO Mat og drikke.

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Geno, Gartnerhallen og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) går inn på eiersiden i prosjektet Klimasmart Landbruk. Prosjektet er landbruksnæringas viktigste fellesinnsats for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk.

EU-flagget

Enighet i EU om klimaregler for skog- og arealbruk

Forhandlingen i EU om regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF) er sluttført. Bondelaget mener utfallet er bedre enn forventet, men at den norske regjeringen må forberede seg på tøffe klimaforhandlinger med EU.

Bjørn Gimming på klimaforhandlinger i Bonn 2017.

Klimaenighet om treårig arbeidsplan for jordbruk

Verdens matproduksjon rammes allerede av klimaendringene, likevel er jordbruk et relativt nytt tema i de internasjonale klimaforhandlingene. Nå er klimaforhandlerne enige om en plan for hvordan klimaarbeidet i jordbrukssektoren skal skje.

Drenering

Nytt klimautvalg skal gi bedre faggrunnlag

Et nytt offentlig oppnevnt klimautvalg skal se på mulige forbedringer i jordbrukets klimaregnskap. – Nødvendig for å sikre et faglig fundament for videre klimaarbeid i jordbruket, mener Bjørn Gimming, 1. nestleder i Bondelaget.

COP23 i Bonn

Bondelaget følger klimaforhandlingene

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Bondelaget, er tilstede under FNs årlige klimaforhandlinger. Årets forhandlinger finner sted i Bonn fra 6. til 17. november.

Mære Landbruksskole mottar klimapris

Mære stakk av med klimaseieren

I høst har naturbruksskoler over hele landet konkurrert om å finne den beste klimaløsningen for landbruket. Elever fra Mære Landbruksskole trakk til slutt det lengste strået og stakk av med seieren i jakten på den beste klimaløsningen for landbruket.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere