Foreslår over 30 klimaløsninger for jordbruket

F.v. Lars Petter Bartnes (leder, Norges Bondelag), Ola Elvestuen (klima- og miljøminister), Olaug Bollestad (landbruks- og matminister) og Kjersti Hoff (leder Småbrukarlaget)

Fra venstre: Lars Petter Bartnes (leder, Norge Bondelag), Ola Elvestuen (klima- og miljøminister), Olaug Bollestad (landbruks- og matminister) og Kjersti Hoff (leder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag). Foto: Kaja Schill Godager/ Landbruks- og matdepartementet

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har foreslått over 30 forslag til klimaløsninger for jordbruket. Innspillet er et ledd i forhandlingene om en frivillig klimaavtale for jordbruket og ble overlevert regjeringa i et møte mellom partene.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. I forhandlingsmøte mellom partene 6. februar overleverte bondeorganisasjonene et forhandlingsdokument som grunnlag for videre prosess. Jordbruket legger fram en liste på over 30 klimatiltak som må vurderes videre i arbeidet. Flere av tiltakene fanges i dag ikke opp i Norges offisielle utslippsregnskap.

- Vi ønsker å få på plass en avtale som i sum skaper et enda mer klimavennlig jordbruk, og foreslår et bredt spekter av klimaløsninger. For å oppnå resultater kan vi ikke begrense oss til få tiltak som skal passe inn i dagens utslippsregnskap. Det skaper heller ikke realistiske forhandlinger siden dette handler om biologiske prosesser, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Klimatiltakene jordbruksorganisasjonene foreslår strekker seg fra økt graskvalitet, effekter av avlsarbeid og grep for bedre avlinger som mer kløver i eng, kalking og redusert jordpakking, til utfasing av fossil energibruk.

Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, peker på flere pågående prosesser som vil kunne påvirke jordbrukets utslippsregnskap og gi mer kunnskap om mulige klimakutt. Hun mener det blir avgjørende i de videre forhandlingene.

- Vi må i forhandlingene ta høyde for de mange klimagrepene som allerede gjøres på norske gårdsbruk, og som per dags dato ikke blir godskrevet i jordbrukets utslippsregnskap. I tillegg må vi også tørre å peke på noen av de løsningene som fortsatt er på tegnebrettet, sier Hoff.

Ny forskning vil gi verdifull kunnskap om klimatiltak og effekter. Bare denne våren blir det presentert forskningsrapporter som kan gi svar på sentrale spørsmål i de pågående klimaforhandlingene. Se liste nederst i saken.

Klimakutt krever nye tiltak og virkemidler

Regjeringa ønsker en avtale som innebærer en forpliktelse om at jordbruket skal redusere sitt klimagassutslipp med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.Bondeorganisasjonene ønsker å få avklart om regjeringa åpner for å ta inn klimakutt som i dag ikke fanges opp i det offisielle utslippsregnskapet.

Hvilken klimaforpliktelse jordbruket kan gå inn for avhenger også av om regjeringa er villige til å stille med tilstrekkelige virkemidler.

- Jeg vil understreke at vi er utålmodige etter å komme skikkelig i gang. Det er behov for økt innsats innen forskning og utvikling, økt stimuli til klimainvesteringer i jordbruket, aktiv bruk av ENOVA og fondsordninger, samt målretta klimarådgiving for bonden, sier Bartnes.

Hoff mener en klimaavtale for jordbruket må være fleksibel og inneholde mekanismer som gjør det mulig å ta i bruk ny kunnskap underveis i avtaleperioden.

- Det skjer utrolig mye spennende på forskningsfronten innenfor mat og landbruk. En klimaavtale for jordbruket skal peke framover og må kunne ta høyde for at noen forskningsinitiativer vil gjøre stor suksess, men andre vil mislykkes. Det viktigste er å legge til rette for tiltak som faktisk fungerer, og ikke la oss begrense av en avtale uten rot i virkeligheten.

Vil inngå klimaavtale for bonden

Jordbrukssektorens klimagassutslipp påvirkes direkte gjennom produksjonen av mat og indirekte gjennom trender som befolkningsvekst, framtidas sammensetning av kostholdet, nivå på grensehandel og hvor mye mat som kastes hvert år. Jordbruksorganisasjonene ønsker å inngå en avtale om hva norske bønder kan gjøre for å redusere klimagassutslippene.

- I disse forhandlingene er vi ambisiøse på vegne av bonden. Som jordbrukets faglag og medlemsorganisasjon forhandler vi på vegne av norske bønder, og det avgrenser naturlig hva vi kan inngå en klimaavtale om, sier Bartnes.

Bondeorganisasjonene registrerer at regjeringa har et ønske om at avtalen skal inneholde tiltak som redusert matsvinn hos forbruker og et endret kosthold.

- Vi må tilpasse oss markedet. Norske bønder skal produsere det den norske forbrukeren etterspør, og landbruket har ansvaret for markedsbalansen mellom tilbud og etterspørsel, sier Hoff.

Pågående klimautredninger i landbruket: