Enighet i EU om klimaregler for skog- og arealbruk

  • Tips en venn om denne siden

EU-flagget

Forhandlingen i EU om regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF) er sluttført. Bondelaget mener utfallet er bedre enn forventet, men at den norske regjeringen må forberede seg på tøffe klimaforhandlinger med EU.

EU har over lengre tid forhandlet om utformingen av regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF). Den 14. desember annonserte EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd at de hadde kommet til enighet. Beslutter norske myndighetene å slutte seg til EUs klimaregime vil reglene også bli gjeldende i Norge.

 

Et av de viktige stridstemaene har vært hvordan regnereglene for bruk av skog skal utformes og om konsekvensene av regelverket i praksis kan legge begrensninger på framtidig avvirkning av skogen. Flere medlemsland og organisasjoner har pekt på at reglene må ta hensyn til at økt bruk av biomasse fra skogen er viktig for å erstatte bruk av olje, kull og gass.

 

Bedre enn fryktet

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, sier at utfallet av forhandlingene er bedre enn utgangspunktet som ble presentert i juli 2016, men at regelverket fortsatt kan gi begrenset rom for økt avvirkning av norsk skog dersom Norge velger å tilslutte seg EUs klimaregelverk.

 

-          De nye regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog gir mulighet for økt bruk av norsk trevirke som klimaløsning, forutsatt at regjeringen er villige til å utnytte handlingsrommet i regelverket og at de får betydelig gjennomslag i klimaforhandlingene med EU om norsk tilknytning, sier Gimming.

 

Han peker på at Norge blir nødt til å forhandle med EU om norsk kompensasjon da de nye regnereglene blant annet straffer enkelte land med mye skog. Finland er blant EU-landene som har framforhandlet en vesentlig kompensasjon. I tillegg må den norske regjeringen sikre at Norge får utnytte tilgjengelig handlingsrom i utformingen av referansebanen for framtidig avvirkning av norsk skog. Referansebanen skal godkjennes av EU og vil avgjøre om EUs klimaregler setter begrensninger for nivået på framtidig avvirkning av norsk skog.

 

Viktige forhandlinger gjenstår for Norge

EU-kommisjonen la i juli 2016 fram et utgangspunkt for EUs forhandlinger om regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF). Kommisjonens forslag tilsa i verste fall at Norge ville ha valget mellom å miste muligheten til å bruke mer biomasse fra skogen for å erstatte fossile råvarer og energi, eller å øke klimaforpliktelsen for norsk ikke-kvotepliktig sektor fra 40 prosent til over 100 prosent mot 2030.

 

Gimming mener de interne forhandlingene i EU har trukket regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF) i riktig retning. Men peker på at den norske regjeringen ikke kan ta for gitt at Norge skal få tilgang på nødvendig kompensasjon og få godkjent en framtidig referansebane som åpner for økt avvirkning av norsk skog.

 

-          Det er ingen grunn til å lene seg tilbake, det er tvert imot nå det starter. Stortinget må legge klare føringer for regjeringens kommende klimaforhandlinger med EU. Vi kan ikke risikere å havne i en situasjon hvor Norge må bremse grønn industriutvikling basert på fornybare skogressurser på grunn av rigide EU-regler, sier Gimming.

 

Partene i EU oppnådde ikke enighet om klimaregime for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, avfall og jordbruk), og må fortsette forhandlingene til neste år. Norges forhandlinger med EU om en eventuell tilknytning kan trolig ikke starte før EU er ferdig med sin interne prosess.

Relaterte artikler

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Bjørn Gimming på WFO-møte i Moskva, mai 2018

Fortalde verdas bønder om norsk klimapolitikk

Interessa var stor då nestleiar Bjørn Gimming i Norges Bondelag fortalde verdas bønder om prosjektet klimasmart landbruk. Gimming heldt innlegget i eit møte om klima og landbruk på generalforsamlinga til World Farmers`Organisation (WFO) i Moskva sist veke.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag

Klimakutt må ikke true matproduksjonen

Kutt i klimagassutslippene må ikke gå på bekostning av matproduksjonen, fastslår et flertall på Stortinget. – Klokt utgangspunkt for videre arbeid, mener Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Rundballer

Plast i landbruket

Plast er et viktig material for landbruket, men også en kilde til forurensning. Norges Bondelag jobber derfor for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes.

Ku på beite på Kjerringøy. Foto: VisualDays

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Siden nyåret har åtte landbruksbedrifter- og organisasjoner gått inn som medeiere i prosjektet Klimasmart Landbruk. – Interessen og responsen har vært over all forventning, dette lover godt for næringas videre klimaarbeid, sier prosjektleder leder Tony Barman.

Omvisning på den magiske fabrikken, biogassanlegget i Vestfold

30 prosent av husdyrmøkka skal bli til biogass

Bondelaget er svært fornøyde med at et flertall på Stortinget slår fast at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon i framtida. – Nå må vi sørge for at virkemidlene for å realisere målet kommer på plass, sier Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Statssekretær i KLD, Atle Hamar (V) og Erik Lahnstein, daglig leder i Norges Skogeierforbund.

Avviser at EU-samarbeid vil bremse skogsatsing

- Mitt utgangspunkt er at et klimasamarbeid med EU skal ikke legge begrensninger for verdiskaping på norske skogressurser. Dette fastslo statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar (V), i dag under et frokostseminar i regi av Bondelaget, Skogeierforbundet, NNN, Fellesforbundet og NHO Mat og drikke.

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Geno, Gartnerhallen og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) går inn på eiersiden i prosjektet Klimasmart Landbruk. Prosjektet er landbruksnæringas viktigste fellesinnsats for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk.

Bjørn Gimming på klimaforhandlinger i Bonn 2017.

Klimaenighet om treårig arbeidsplan for jordbruk

Verdens matproduksjon rammes allerede av klimaendringene, likevel er jordbruk et relativt nytt tema i de internasjonale klimaforhandlingene. Nå er klimaforhandlerne enige om en plan for hvordan klimaarbeidet i jordbrukssektoren skal skje.

Drenering

Nytt klimautvalg skal gi bedre faggrunnlag

Et nytt offentlig oppnevnt klimautvalg skal se på mulige forbedringer i jordbrukets klimaregnskap. – Nødvendig for å sikre et faglig fundament for videre klimaarbeid i jordbruket, mener Bjørn Gimming, 1. nestleder i Bondelaget.

COP23 i Bonn

Bondelaget følger klimaforhandlingene

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Bondelaget, er tilstede under FNs årlige klimaforhandlinger. Årets forhandlinger finner sted i Bonn fra 6. til 17. november.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere