Norges Bondelag mener
• Norskandelen i fôret må økes til 85 prosent innen 2025.
• Klimarådgivning på hvert enkelt gårdsnivå og dokumentasjon av klimakutt er landbruksnæringens viktigste løsning i klimakampen.
• Det bør opprettes en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved utvalgte klimainvesteringer i gårdsdriften.
• Norsk landbruk må bli fossilfritt innen 2030.

All matproduksjon medfører klimaavtrykk, av husdyr som fordøyer maten sin og fra jorda som danner lystgass når den dyrkes. Siden 1990 har jordbruket redusert egne klimagassutslipp med 4,2%. Vi vil aldri kunne produsere mat uten klimagassutslipp, men vi kan gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Sammen med resten av norsk landbruk har vi derfor opprette et klimarådgivningstilbud for bonden og et nytt system for dokumentasjon av utslipp og klimatiltak på gårdsnivå.

Vi vil aldri kunne produsere mat uten klimagassutslipp, men vi kan gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart.

Dyrking av matjord kan også medføre avrenning av næringsstoffer i nærliggende elver og bekker som kan forurense vannmiljøet. Vi har klart å redusere avrenningen fra jordbruket. Bruk av plantevernmidler skal også skje i begrenset omfang og krever at gårdbruker er sertifisert.

Norskandelen i fôret som benyttes i norsk landbruk er i dag om lag 75 prosent, Norges Bondelag har som mål at denne skal øke til 85 prosent innen 2025. En høy norskandel gir både god sporbarhet til hvordan maten vår lages og god ressursutnyttelse i norsk landbruk. Importerte fôrråvarer må være bærekraftsertifisert og GMO-frie. Gårdens ressurser kan også brukes til å produsere fornybar energi som kan erstatte fossil energibruk, for eksempel gjennom bruk av tømmer til biodrivstoff eller husdyrgjødsel til produksjon av biogass.

Landbrukets Klimaplan ble overlevert til statsrådene i landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet fredag 3. april. Den er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019. 

Landbrukets Klimaplan er en viktig milepæl for norske bønder. Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laga for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Landbrukets klimaplan viser til at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.