Det er jeg som eier jorda her!

  • Tips en venn om denne siden

Traktor med banner - dette jordet er opptatt fordi det dyrkes mat her

5. mars gjennomførte Sør-Trøndelag Bondelag et arealkurs for lokallagsstyrene og andre interesserte medlemmer og grunneiere. Mange kom på kurs om høyaktuelle tema.

Fargerike kart

Har du tenkt over hva grønne, gule, lilla, røde, stripete områder på kartene til kommunen betyr?

Ole Nikolai Kvarme fra Skaun kommune hadde en innføring i Plan- og bygningsloven, plansystemet og planprosesser. Plan- og bygningsloven forkortes ofte til PBL. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak og vern av ressurser.

Planmyndighetene er delt inn i statlig (eks store utbygginger som veier), regional og kommunal. Kommunene har ansvar for arealplaner og praktisk gjennomføring.

En plan må særlig ha hensyn til:

  • Medvirkning – viktig. Være aktiv, svare på høringer, komme med innspill innen frister! Alle har rett til å bli hørt, men ingen har rett til å få gjennomslag for sitt syn.
  • Nasjonale forventinger og retningslinjer
  • Regionale planer
  • Tilstrekkelig utredning – særlig viktig moment å ta hensyn til. Kunnskap og fag.

Plansystemet på kommuneplannivå:

  • Kommunenes planstrategi – rulleres hvert fjerde år, etter kommunevalget.
  • Kommunenes samfunnsdel
  • Kommuneplanens arealdel – høring,  juridisk bindende
  • Kommunedelplan

Plansystemet på reguleringsnivå:

  • Områderegulering er juridisk bindende
  • Detaljregulering er juridisk bindende
  • Byggesak
  • Gjennomføring av tiltak

 

En arealplan består av kart og bestemmelser (juridisk bindende), planbeskrivelse og annen grunnlagsdokumentasjon (grunnforhold, klimaforhold, KVU, vannstand og mye annet).

Og fargene: Grønt - landbruk, friluftsliv, lilla - næring, gult - bolig, rødt - offentlige formål, striper - kombinert område/flere formål.

Kommuneplanens arealdel gjelder for hele kommunen, er grov/overordnet, angir nye byggeområder, kan være grunnlag for gjennomføring, har rettsvirkning for nye byggetiltak og endret arealbruk/bruksendringer, ikke klagerett, ikke grunnlag for ekspropriasjon, ikke krav om individuell varsling når den sendes på høring. Du MÅ følge med! 

http://www.kartportal.no (gislink kartportal) –  kan du bruke til å se/finne ut hvilken betydning en endring har for din eiendom.

Oppstart av arbeid med arealplan: Varsling, åpent for innspill, planprogram på større planer, evt alternativer, temaer for utredning -> her gjelder det å være på!! Ofte åpne møter, vil ha innspill til hva området skal brukes til. Yttergrense – kommunen går hardt ut, men innskrenker etter hvert. Innhold ikke bestemt på dette tidspunktet. Ingen intensjon om omregulering, men innspill til innhold og behov. Det er viktig med innspill – vi trenger kunnskap, skriftlige innspill følger saken, ta kontakt, vi er vanlige folk! Det er viktig å få fram fakta – generelt og i enkeltsaker. Viktig at bønder og bondelaget bidrar til dette. Følg med på konsekvensutredninger ol., oppfordret Kvarme. 

Jordloven

Trine Gevingås, jurist hos fylkesmannens landbruksavdeling, hadde en innføring i jordloven, dilemmaer og problemstillinger. Jordloven regulerer forholdet mellom myndighetene og privatpersoner når det gjelder bruk av landbrukseiendom/landbrukets produksjonsarealer. Driveplikten, omdisponering og deling omfattes av jordloven.

Kommunen er første instans i saker som omfattes av jordloverm. Fylkesmannen er klagebehandler og tilsynsmyndighet. Øverste instans er Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Reglene gir grunnlag for å styre i retning av at arealressursene forbeholdes de som har yrket sitt i landbruket, men sterke interesser viker i motsatt retning som utbygging og fritidsbruk (jaktinteresser). Dilemmaet spred boligbygging med en ny bolig per generasjonsskifte og hvordan det påvirker jordbrukslandskapet og mulighetene for rasjonell drift er også noe en må se på, samtidig som bosettinger kan være viktig for produsentmiljøet.

Andre problemstillinger etter jordloven er om nydyrking kan kompensere for jord som omdisponeres. Om eiendommen skal rasjonaliseres slik at andre bruk styrkes eller om den skal opprettholdes som eget bruk. Konkurransen med fritidsinteressene, skog og utmark og jaktinteresser

Husk at forvaltningsvedtak som berører bondelagets interesseområdet kan "angripes". Organisasjoner har klageadgang når vedtaket berører et område som faller inn under organisasjonenens interessefelt og organisasjonen er representativ. Gevingås henviste til Lund kommune og avstand til tilleggsjord. Der ble vedtaket omgjort.

 

Grunneiers rettigheter i arealsaker

Advokat Ivar Anderskog fra advokatfirmaet Nidaros DA, brukes ofte av grunneiere i arealsaker. Og her kan vi godt si at det begynner å bli litt mer komplisert, fordi Anderskog sier vi må skille mellom planprosesser (der stiller grunneier svakt) og gjennomføringsprosessen (der stiller grunneier sterkt). Grunneiers posisjon er at han/hun har medvirkning i følge PBK § 1-5, men får varsel om reguleringssaker kun via kunngjøring og kan komme med innspill i de to høringsrundene.

I vedtaksfasen av en arealplan egengodkjenner kommunestyret kommuneplanen. Offentlig myndighet har innsigelsesrett. Grunneier har ikke klageadgang, men det fins unntak senere i planprosessen på mindre enringer. Også Andersskog sier en må følge med på fargene på kartet. I tillegg til byggesoner, veier ol gjorde han oppmerksom på PBL §11-8 hensynssoner. Disse kan legge store føringer for grunneiers utnyttelse av arealet. Et eksempel er hensynssone reindrift.

§15-1 grunneiers rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel, da har grunneier krav på/rett til juridisk bistand. Reguleringsplaner og områdeplaner gjøres ofte av private. Har anledning til å regulere inn naboeiendommer. Krever skriftlig varsling til grunneier. Varslingsplikt pbl§ 12-8. Grunneier har også klagerett. Planleggingsfasen er viktig for avbøtende tiltak. Her har ikke grunneier krav på juridisk bistand, men jurister er ofte inne og hjelper til her. Avbøtende tiltak er f.eks lunneplasser/snuplasser, driftsunderganger, driftsavkjørsler, "nydyrkingsområder" og det å ta vare på matjorda. Anderskog anbefaler at grunneier søker bistand juridisk og orangisatorisk her. Organisasjonene har stor betydning når det gjelder innspill her. Det anbefales at grunneierne organiserer seg og står sammen. Alene er det ingen økonomisk støtte å få. Husk også at der selskapet "Nye Veier" skal bygge, så må avbøtende tiltak være med i reguleringsplanen. Det er for seint å komme etterpå. Mens Statens Veivesen har ofte tatt den tilleggsregninga, så kjører "Nye Veier" en strammere linje.

Andersskog var også innom grunnervervsprosessen der det vanligste er frivillige avtaler, mens også ekspropriasjon forekommer. Det vil si at det offentlige kan bruke tvang. Private har ingen ekspropriasjonsrett. Når  ekpropriasjonsvedtak og vedtak om forhåndstiltredelse er tilstede, har en rett på juridisk bistand.

 

Jordvern i bondelaget

Organisasjonssjef i Sør-Trøndelag Bondelag, Jon Gisle Vikan, er klar på at det er politikkens og politikernes ansvar å ta ansvar for matjorda i landet.

I kommunens arealplan forventes det at bondelaget som faginstans kommer med innspill, i tillegget til grunneiernes «musehyl». I tillegg kan bondelaget drive lobbyvirksomhet. Grunneierretten står svakt. Lokallagene må ha kontakt med lokale politikere, fortelle og vise landbruket i kommunen og dermed betydningen av landbruket og matjorda. Registrering av nedbygging i Kostra skjer når reguleringsplanen vedtas, ikke når arealplanen vedtas. Ha kontakt med kommunale planleggere for å få oversikt over planprosesser, frister mm.

Argumenter for å ta vare på matjorda vår:

  • Mat er basisbehov – FN-konvensjonen, alle land skal sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.
  • Moralsk og etisk ansvar – husk at 1 mrd mennesker sulter
  • Klimaendringer og det grønne skiftet – vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel.
  • Sårbarhet – vi importerer over halvparten av det vi spiser.
  • Lokal verdiskaping, sysselsetting og bosetting.
  • Landskapsforringelse, gjengroing, fraflytting
  • Ringvirkninger – annet næringsliv, turisme.

Foto matjorda: Sissel Berge

 

Folk med fakler demonstrerer mot nedbygging av matjord

Sett lys på jordvernet - fakkelaksjon!

Fredag 2. februar organiserer vi sammen med Malvik Bondelag fakkelaksjon på Leistad der det er foreslått å bygge ny travbane. Vi håper mange som støtter at matjorda skal brukes til matproduksjon kommer og deltar den timen aksjonen varer, sier fylkesleder Kari Åker.

Kari Åker

Norsk Kylling vil bygge ned matjord

I ettermidddag fredag 8. desember ble det klart at Norsk Kylling velger å plassere sitt nye slakteri i Orkdal, og vil dermed legge over 100 dekar matjord under asfalt. - Norsk Kylling skiter i eget reir, mener Kari Åker, leder i Sør-Trøndelag Bondelag

Skjetlein

Nei til travbane på Skjetlein

-Bygging av ny totalisatorbane på matjorda på Skjetlein Videregående Skole må være tidenes dummeste og mest ubetenksomme forslag- sier fylkesleder Lars Morten Rosmo, som også er leder i skoleutvalget på Skjetlein

Bygging av E6 med utsikt over jorder og veibygging mot Melhus

Områdeplan Melhus spiser opp store områder med matjord

Foreslått områdeplan for Melhus vil bygge ned litt over 1000 dekar av den beste matjorda vi har i fylket. Dette er lite klima- og miljøvennlig. Det er på tide å se hva som kan gjøres av fortetting og bygging i høyden og dybden i de eksisterende, bebygde områdene i Melhus sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag i en uttalelse til områdeplanen.

Lars Morten Rosmo NB Loen Foto: BJSS STB

Champagne, jord og mat

Jula er over og mye god mat har vært på bordet. Men hvor kommer maten egentlig fra og hvem produserer den? Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, har sine betraktninger rundt dette:

Egil Berdal og Turid Mjønesaune peker mot fjellet der tunellen kommer ut på Mjønes Fv 714

Kan vi flytte vei før det hugges i fjell?

Det er ”godt gjort” av ansvarlig planlegger Statens Vegvesen å treffe på den ene av to bosetninger langs den i hovedsak svært tynt befolkede fjorden. På denne måten blir to gårdsbruk ødelagt og flere familier får ødelagt sitt bomiljø for all framtid, innleder organisasjonssjef Jon Gisle Vikan Sør-Trøndelag Bondelag sin høringsuttalelse for reguleringsplan for fylkesvei 714 Stokkanhaugen – Sundan. Og det er kryssinga over Åstfjorden det siktes til.

Sør-Trøndelag Bondelag på besøk hos Norsk Kylling Foto: Tor Inge Lien

Myr eller matjord?

Å velge mellom myr eller matjord et vanskelig, men et viktig valg når ny virksomhet trenger plass. Norsk Kylling på Støren trenger plass til et nytt slakteri og foredlingsanlegg for kylling.

Dette skjer i Sør-Trøndelag Bondelag

Tirsdag
08
Mai

Styremøte Sør-Trøndelag Bondelag 8.5.2018

Bondelagets Servicekontor, Trondheim
Tirsdag
08
Mai

Informasjonsmøte om jordbruksforhandlingene

Skjetlein vgs, auditoriet
Tirsdag
15
Mai

Påmeldingsfrist til Voksenagronomutdanninga på Skjetlein vgs

Påmeldingsfrist

Våre samarbeidspartnere