Styrets vedtak

Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen må auke minst i takt med befolkningsveksten. Det er avgjørende at næringa får rammevilkår som reduserer inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet. Landbruksnæringa produserer mat og energi på fornybare ressurser, utgjør basis i det grønne skiftet og er en del av klimaløsningen. Norges Bondelags mat- og landbrukspolitikk skal fornyes og synliggjøres. Kommunikasjonsarbeidet settes særlig på dagsorden.

Norges Bondelag prioriterer i tillegg til løpende oppgaver følgende gjennomgående saker i 2015-2016:

Næringspolitikk

Arbeidet med Næringspolitisk program 2016-2020

• Utforme en tydelig politisk plattform med bred oppslutning

Stortingsmeldinger om gründerskap, landbruks- og matpolitikk, skogpolitikk

• Bidra med konstruktive innspill og påvirke arbeidet med meldingene i vår retning

Prioriterte saksområder

• Sikre markedsordningene og bidra til at lov om god handelskikk blir innført
• Handelspolitikk – internasjonale handelsavtaler
• Klimasmart og bærekraftig matproduksjon
• Mattrygghet og dyrevelferd
• Eiendomslovgivningen som viktig for økt matproduksjon

Kommunikasjon

• Synliggjøre Bondelaget og bevege holdninger
• Skape dialog og allianser

Organisasjon

• Styrke lagarbeid og intern kommunikasjon
• Helse, miljø og sikkerhet

Mer om prioriteringene

Næringspolitiske saker

Det må satses på og investeres i norsk matproduksjon

Som grunnlag for arbeidet med å videreutvikle landbruks- og matpolitikken har Norges Bondelag siste året mellom annet utarbeidet rapporter om mat- og klimapolitiske tema som ligger til grunn for videre arbeid. Årsmøtet i 2016 skal vedta næringspolitisk program for perioden 2016-2020.

Årsmøtet i Norges Bondelag 2015 understreket at produksjonsfordelingen må ligge fast slik at en samlet oppnår best mulig utnyttelse av de norske arealressursene. Markedsordningene, melkeproduksjon i hele landet og en bruksstruktur tilpasset ressursgrunnlaget er avgjørende forutsetninger for å øke norskandelen i fôret. Korn til mat og fôr er viktig for selvforsyningen, og den store nedgangen i kornarealet må snus. Målet om økt matproduksjon forutsetter at det investeres og satses. Det er særskilte investeringsbehov knyttet til kravet om løsdrift fra 2024. Investeringsevnen må bedres gjennom økte investeringsvirkemidler, den forventede fondsordningen og andre skatteendringer. Arbeidet for styrket jordvern, og tiltak som bedrer utnyttingen av beiteressursene gjennom reduserte rovdyrtap, er viktig.

Et velfungerende tollvern er en forutsetning for å kunne øke norsk matproduksjon. Det er avgjørende at bonden og landbrukets interesser ivaretas i pågående handelspolitiske prosesser.

I flere saker setter regjeringen interessene til de ulike primærnæringene opp mot hverandre. Norges Bondelag vil understreke at verdiskaping basert på norske fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk vil utgjøre basis i det grønne skiftet for norsk næringsliv. Landbruket må med sin kunnskap og organisering ta en ledende posisjon innenfor bioteknologi og arbeidet med det grønne skiftet.

Medlemmene vender seg til organisasjonen for å løse ulike saker. Det gir et bredt arbeidsfelt, og det må løpende gjøres prioriteringer mellom politisk påvirkningsarbeid, eksternt arbeid, løsning av enkeltsaker og direkte medlemsservice. Det er viktig å oppnå resultater både på vegne av næringa og det enkelte medlem.

Arbeidet med nytt næringspolitisk program 2016-2020

Regjeringens reformarbeid innenfor ulike politikkområder berører landbruket i ulik grad. Et betydelig antall saker må til en hver tid følges opp av Norges Bondelag. Det krever stor faglig kapasitet og gode prioriteringsrutiner. Stortingsflertallets handels-, landbruks- og eiendomspolitikk utfordrer bærebjelkene i landbrukspolitikken. Dette skaper både utfordringer og muligheter for næringa, og utspill fra fylkeslag og landbrukets organisasjoner viser at det er ulike syn på hvordan virkemidlene må utformes for å ivareta næringas interesser. Det er behov for at Norges Bondelag utformer en tydelig politisk plattform med bred oppslutning både blant egne medlemmer og i landbrukets organisasjoner. Arbeidet med næringspolitisk program blir derfor et viktig arbeid i kommende arbeidsår.

Stortingsmeldinger om gründerskap, landbruks- og matpolitikk, skogpolitikk

Regjeringen har nylig utarbeidet melding til Stortinget om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. Det arbeides med meldinger for landbruks- og matpolitikken og skogbruket. Norges Bondelag vil følge opp arbeidet med disse meldingene med faglige innspill slik at landbrukets behov og interesser ivaretas. Våre ambisjoner er å oppnå rammebetingelser som bidrar til økt sysselsetting, verdiskaping og produksjon på norske ressurser over hele landet. Det er viktig å påvirke Stortingets oppfølging av NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold.

Prioriterte saksområder

Sikre gode markedsordninger og bidra til at lov om god handelsskikk blir innført

Gode markedsordninger er en av bærebjelkene i landbrukspolitikken, og svært viktig for målet om økt matproduksjon på norske ressurser. Markedsordningene skal sikre avsetning for bondens produkter og gi sikkerhet for pris. Markedsordningene bidrar til å nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon, et landbruk over hele landet og en variert bruksstruktur. I tillegg bidrar markedsordninger til bedre maktbalanse i hele verdikjeden for mat, fra bonden til dagligvare. Alternativet blir fort kontraktproduksjon og sentralisert produksjon.

Det regjeringsoppnevnte Markedsbalanseringsutvalget har evaluert dagens ordninger og skissert alternativer. Norges Bondelag vil prioritere prosessen videre, og bidra til å spre kunnskap om hva markedsordningenes funksjon og hensikt er, og hva konsekvensene av ulike endringsalternativ vil være. Norges Bondelag må sikre at næringa fortsatt har gode markedsordninger som bidrar til landbruk over hele landet. Det forventes at Stortinget vil behandle rapporten som en del av den varslede Stortingsmeldingen om mat- og landbrukspolitikken.

Norske bønder er helt avhengige av en velfungerende verdikjede for mat på veien mot forbrukeren. Våren 2013 la Hjelmeng-utvalget fram et forslag til Lov om god handelsskikk. Forslaget var et steg i riktig retning for et bedre fungerende matmarked. Norges Bondelag må arbeide for at lovforslaget blir fremmet for Stortinget og vedtatt snarest mulig.

Handelspolitikk – internasjonale handelsavtaler

Flere avtaler som berører Norge er nå oppe til forhandlinger og må derfor følges nøye. Viktigst er forhandlingene med EU om handel med landbruksvarer gjennom EØS-avtalens artikkel 19, forhandlinger om en ny verdensomspennende handelsavtale gjennom verdens handelsorganisasjon (WTO), og EU og USAs forhandlinger om en handels- og investeringsavtale (TTIP). I tillegg kan Norge gjennom EFTA bli involvert i flere bilaterale handelsavtaler, blant annet med Mercosur (latin-amerikanske land) og Canada. 

Norge og EU hadde i februar 2014 første forhandlingsmøte om en ny avtale om handel med basis landbruksvarer, gjennom artikkel 19 i EØS-avtalen. Det er ventet at EU vil legge fram sine krav i september 2015. En ny artikkel 19-avtale vil kunne forsterke den veldige veksten av import av landbruksvarer fra EU. Med regjeringens uttrykte ønske om sterkere liberalisering av handelen, er det ekstra viktig å følge og påvirke disse forhandlingene i 2015. En eventuell avtale skal vedtas i Stortinget.

WTO-forhandlingene har også fått en ny giv etter å ha stått stille siden 2008. Det blir nå forhandlet om konkrete reduksjonsmodeller for toll og støtte. Målet er å få på plass en modell innen juli og framforhandle en avtale på ministermøtet i Nairobi i desember 2015. En slik avtale ville få store negative konsekvenser for norsk landbruk gjennom redusert tollvern og mindre muligheter til å gi støtte. Selv om ambisjonsnivået for en avtale er senket og målet kan være urealistisk, er det viktig at Norges Bondelag påvirker norske posisjoner i WTO-forhandlingene dette året.

Regjeringa har gjennom den nye Globaliseringsmeldinga gitt signaler om å fjerne ensidig norsk eksportstøtte, et virkemiddel benyttet under WTO-avtalen. Globaliseringsmeldinga gir også sterke signal om at Norge ønsker en friere verdenshandel for landbruksvarer, og at landbruket ikke må stå i vegen for å starte forhandlinger med andre land om handelsavtaler. Meldingen kan bli behandlet av Stortinget i slutten av høstsesjonen 2015. Da er det svært viktig at Norges Bondelag følger opp og påvirker behandlingen.

EU og USA forhandler nå om en handels- og investeringsavtale, kalt TTIP. Forhandlingene dreier seg om reduksjon i toll, men også ikke minst en harmonisering av regelverk. En avtale mellom EU og USA vil kunne få konsekvenser for Norge, både direkte gjennom lavere priser og harmonisering av EØS-relatert regelverk innen mat- og veterinærområdet, og indirekte ved at EFTA også kan ønske å starte forhandlinger med USA om en frihandelsavtale. En avtale mellom Norge/EFTA og USA som involverer landbruket vil kunne få store negative konsekvenser for norsk landbruk. Det er derfor svært viktig å jobbe for å unngå en slik avtale.

Klimasmart og bærekraftig matproduksjon

Klimaendringene er vårt tids største miljøproblem og den viktigste saken vår generasjon må finne løsninger på. Samtidig som verden trenger mer mat opplever matprodusenter verden over allerede konsekvensene av at klimaet endres. Norske bønder har et samfunnsoppdrag: bruke våre fantastiske naturressurser for å produsere ren og trygg mat til egen befolkning. Samtidig er det vårt ansvar å sikre framtidens matproduksjon. Norges Bondelag arbeider for redusert bruk av fossil energi, klimasmart matproduksjon og en klimapolitikk som fremmer nye løsninger basert på naturens ressurser. Rådgiving og gode finanseringsordninger er viktige tiltak.

Landbruket har store muligheter til å øke produksjonen for fornybar energi, både til eget bruk, men også som leverandør av klimaløsninger til storsamfunnet. Stortinget har vedtatt at Norge skal samarbeide med EU om utslippsreduksjoner i alle sektorer i samfunnet. Norges Bondelag vil jobbe for at en framtidig klimaavtale med EU bygger på en helhetlig klimapolitikk, som legger til rette for økt matproduksjon i Norge og som har ambisjoner for klimatiltak i alle samfunnssektorer nasjonalt.

Mattrygghet og dyrevelferd

Mattrygghet: Et samlet Storting mener det er avgjørende at den landbrukspolitikken som føres gir trygg og sikker mat. Det er betydelig medieoppmerksomhet rundt antibiotikaresistens både i landbruket og i samfunnet generelt. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrholdet sitt og bidrar således med lav risiko for smitte av antibiotikaresistente bakterier. Norges Bondelag arbeider sammen med resten av næringa og norske myndigheter for å ta vare på den gode norske situasjonen med hensyn til risiko for smittestoffer i mat. Vi vil videreutvikle felles strategier for næringa for å hindre at bakterier med antibiotikaresistens eller andre smittestoffer man kan finnes i kjøtt eller animalske produkter. Videre er det viktig at vi bidrar til å få frem en faglig riktig fremstilling av risiko for smitte fra matvarer.

Norges Bondelag arbeider for at produsenten skal få full erstatning av alle tap i forbindelse med sanering som gjennomføres av hensyn til folkehelsa.

Dyrevelferd: Norges Bondelagt ønsker å bidra til åpenhet om hvordan den norske matproduksjonen foregår. At bonden har god helse og arbeidsevne er viktig for å sikre et godt dyrehold. Det er viktig at arbeidet med å sikre et godt dyrehold og forebygge alvorlige dyrevernsaker prioriteres.  

Eiendomslovgivningen viktig for målet om økt matproduksjon

Eiendomslovene i landbruket er viktig for å sikre lønnsom drift. Regelverket sikrer jordbruksarealene for fremtidig matproduksjon, øvrige ressurser for lokal næringsutvikling, og det bidrar til reduserte investeringskostnader og konfliktnivå. En rekke land i Europa har tilsvarende regler som Norge, eller enda sterkere virkemidler, for eksempel forkjøpsrett til fordel for nabobruk. Norge er derfor ikke noe unntaksland. Land som har avviklet for eksempel priskontrollen, har store utfordringer med å få lønnsomhet i produksjonen fordi kapitalkostnadene blir uforholdsmessig høye i forhold til den samlede inntjeningen (Sverige og Danmark).

Regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten skal behandles av Stortinget i høst. Norges Bondelag må arbeide for at eiendomslovgivningen bidrar til målet om lønnsom matproduksjon, et styrket jordvern og bedre rekruttering.

Kommunikasjon

Synliggjøre Bondelaget og bevege holdninger

Flere holdningsundersøkelse gjennomført det siste året av blant annet NILF og Tankesmien Agenda, viser et sterkt engasjement hos folk for norsk mat og landbruk. Det er særlig områdene trygg mat, dyrevelferd og matproduksjon som blir framhevet. Norges Bondelag skal ytterligere prioritere holdningsskapende arbeid gjennom å kommunisere kunnskap om norsk matproduksjon, synliggjøre hvilke verdier landbruket skaper og står for, og sammenhengene mellom mat og politikk. Hele organisasjonsapparatet kan bidra for å øke forståelsen og gjennomslaget i opinionen for våre mål om hvordan maten skal produseres i framtida, og skape positive holdninger til det landbruket vi vil ha.

Da må Bondelaget være en synlig samfunnsaktør, og vi må bruke ulike kanaler og virkemidler tilpasset budskapet og målgruppen. Aktiv bruk av sosiale medier er blitt en integrert del av organisasjonsarbeidet, og det skal fortsatt være en viktig del av vår budskapsformidling.

Det eksterne mediearbeidet fra hovedkontoret og fylkes- og lokallag gir organisasjonen god uttelling, og skal ytterligere prioriteres i det kommende året. Andre kanaler er blant annet kampanjearbeidet vårt, nettsidene og arenaer og møteplasser hvor mat og landbruk er hovedfokus.

Skape dialog og allianser

Landbruket griper inn på svært mange samfunnsområder som næringsutvikling, helse, miljø og klima, kultur og turisme. Vi skal løfte landbruk som samfunnsområde i den offentlige debatten, og bidra til å synliggjøre verdien av et norsk landbruk. Det får vi til blant annet ved å prioritere utvidelse og styrket samarbeid og allianser med ulike organisasjoner og parter. Dette i samsvar med det aktive mediearbeidet.

I alliansen med forbruker skal vi fortsatt trekke fram tema og saker om produksjon av mat på norske ressurser som fenger publikum. Målet er å bidra til et krav fra grupper i opinionen om en politisk satsing på vårt område. Det er stortingsvalg i 2017, og arbeidet med å berede grunnlaget for valget starter faktisk nå.

Vi skal fortsette et langsiktig strategi- og påvirkningsarbeid mot politiske miljøer på alle nivåer. Utgangspunktet er fakta og kunnskapsoverføring, og formidling av våre synspunkter som bidrag inn i et politisk holdningsarbeid lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt.

Organisasjon

Norges Bondelag – styrke lagarbeid og intern kommunikasjon

Lokallaga er grunnfjellet i organisasjonen vår. Aktive og velfungerende lokallag er en forutsetning for at medlemmene skal finne det interessant å være medlemmer i Norges Bondelag. Gjennom lokallagsaktiviteten synliggjøres landbruket i lokalsamfunnene og overfor politikere. Godt fungerende lokallag er vesentlig for faglig utvikling for medlemmene, er en sosial møteplass for yrkeskollegaer, og viktig for samholdet i landbruksnæringa. Godt lokallagsarbeid er avhengig av dyktige og engasjerte tillitsvalgte. Å rekruttere disse tillitsvalgte og gi dem opplæring som motiverer er vesentlig. Kommende arbeidsår skal fylkeslaga prioritere lagbygging og opplæring i organisasjonsarbeid.

I arbeidsåret skal det prioriteres å ha tettere oppfølging av det enkelte lokallag fra fylkeslaget gjennom fadderordninger, møtevirksomhet og skolering av tillitsvalgte. Det blir viktig å øke bruken av ”mitt lokallag” for å forenkle lokallagsarbeidet, og det skal prioriteres å sende flere nyhetsbrev til medlemmer og tillitsvalgte. Skolering av nye tillitsvalgte på alle nivå skal forsterkes, og det må settes av tid til organisasjonsarbeid på ledermøter, regionmøter og andre arrangement i fylkeslagene. Alle fylkeslag skal gjennomføre kurs i organisasjonsarbeid for lokallaga, fortrinnsvis regionvis. Sentralleddet arrangerer kurs for nye fylkestillitsvalgte og kurs for fylkeslagas valgkomiteer høsten 2015.

Helse, miljø og sikkerhet

Branner, skader og ulykker skjer for ofte i landbruket. Det er tragedie for de som rammes, og problematisk både økonomisk, dyrevelferds- og omdømmemessig for næringa. Bonden er gardens og landbrukets viktigste ressurs. God fysisk og psykisk helse er avgjørende for arbeidsevnen, og for lønnsom drift. Som fagforening for bønder skal Bondelaget være pådriver for å sikre at landbruket er en sikker arbeidsplass og gården et trygt sted å bo.

Hele organisasjonen må bidra til at det gjennomføres temamøter for bønder med HMS som tema. Lokallaga har et spesielt ansvar for å samle bønder til markdager og møter. Det finnes mye godt materiell og opplegg som lokallagene kan benytte. Det finnes møteopplegg for mange tema (som støv, støy, fall, maskiner, store dyr, brann, sikkerhet i skogen og ”psykisk helse”), og opplegg kan tilpasses som temamøte eller som del av et møte.

Møteoppleggene legger vekt på praktiske tips - målet er færre skader, god bondehelse, sikkerhet og glede i arbeidet.

Prioriterte saker 2015-2016 - for utskrift