Motivasjonsseminar - klart vi har tru på framtida!
Hele 37 interesserte snåsninger var samlet den 2 .desember på Snåsa Hotell for å la seg motiveres til videre satsing i landbruket. Møtet ble arrangert av Snåsa landbruksforum og var åpent for alle enten en planlegger nybygging, nettopp har gjennomført en bruksutbygging, eller ikke har noen klare planer.
TINE rådgiver Gunnar Aunsmo var først ute med veivalg, «hva vil vi, bør og kan vi» strategien. Han mente det viktigste var å være litt pågående, sørge for å være i strømmen og være med på det som skjer. Det lønner seg. En må ikke vente på neste generasjon men heller være forut i planleggingen slik at en er rigget godt til neste generasjon tar over. Dette medfører gjerne også at flere skattemessige fordeler slår inn. Bruk gjerne verktøy som ØRT (Økonomisk Rådgiving i Tine) og driftsplaner for å se på mulighetene som finnes og hva som kan realiseres på gårdsbruket. Kontroll med areal og avlingsbiten er ofte utløsende for vellykkede utbygginger. Vellykkede resultater får en som har et konsept som en har personlig tro og lyst på. Risikoen må en forsøke å redusere med god planlegging, god kontroll i endringsfasen og at en greier å beherske produksjonen også etter endringen har skjedd. Mål som å nå volummål, kostnadskontroll og deretter ta ut marginer, vil være viktig.
Gradvis endringer kan være lønnsomt for mange ved at en får økt overskudd fra jordbruket og posisjonere seg for større endringer. Dette gir også økt kompetanse for framtida. Aunsmo var tydelig på at nordtrønderske bønder har et godt tilbud av gode rådgivere som kan bistå i gjennomføring av større endringer. Gunnar anbefalte at en søker om finansiering tidlig i fase og husker veterinæren. Erfaringsmessig smart å søke om finansiering tidlig på året.
Nortura rådgiver Håvard Jystad tok for seg temaet økte produksjonsmuligheter og gikk inn på mulighetsrommet i storfeproduksjon særskilt. Faktiske underdekningen er stadig økende og vi har behov for stadig flere ammekyr for å redusere underdekningen.
Den største endringen de siste årene er at kvalitetstilskudd utgjør relativt stor andel av slakterioppgjøret. For eksempel en okse på 300 kg kan lett medføre et tillegg på omlag 1110 kr pr slakt.
Tiltak som en produsent kan påvirke selv for å bli mer effektiv i produksjonen kan være; flere kalver pr årsku, utnytting av krysningsfrodighet, fôrforbruk og fôrkostander, mer og bedre grovfôr samt utbedre driftsopplegget. Minimer kalvetap og tilrettelegg for god tilvekst, utnytt leveringsbetingelsene, lever slaktet når prisen er høyest og unngå å levere for lette slakt. Dette er faktorer som bonden selv kan påvirke.
Spesialisering ved å selge oksekalvene til livdyr etter avvenning ved 6-8 mnd alder, kan lønne seg. Innen samme husdyrrom kan du f.eks ha ca 1,3 flere mordyr hvis du selger oksekalvene. Dette kan være svært lønnsomt. Spesielt kan det lønne seg for små besetninger, i lav sone for distriktstilskudd, med mye beiter/billige beiter. Dette kan bidra til enklere fjøs, at produsenten blir god på færre ting og ikke minst ei enklere grovfôrhandtering og kanskje også mer fritid. Også vurderinger om en skal ha vårkalving eller høstkalving bør vurderes. Ved vårkalving utnytter man beitene best mens høstkalving krever mer energirikt innefôr og egner seg der beiter er en begrenset faktor. Samtidig vil det bidra til ekstra tilskuddstillegg ved slakting på litt alternative tidspunkter.
Så var det gårdbruker og motivator Øyvind Skarstad sin tur til å motivere oss med å komme med eksempler og tips som fungerer i hverdagen for en mer målrettet innstilling som vil bedre lønnsomheten, øke trivselen og bedre framtidstrua.
Viktig å stoppe opp og reflektere over det en gjør i dag. Noter ned det du «sjølsnakker», dvs det du går og snakker til deg sjøl om. Hvorfor vil jeg være bonde? Vi mennesker drives av ros og annerkjennelse for det en er/driver med, og det får en til å fortsette med det en mestrer. Skap gode relasjoner til naboene er viktig, for en har alltids bruk for gode naboer J. Og et annet tips er å ta med ungene i fjøset og la ungene være med på diskusjonen om framtida til bruket.
«Vi har mulighet til å lykkes først når vi kjenner våre mål». Det må derfor settes tydelige mål. En gårdbruker er toppleder i egen bedrift og en må ta alle valgene selv. –Husk at ingen skal tvinges en til å måtte drive med noe en ikke ønsker.
Konkrete eksempler på mål kan være slik Øyvind og kona Siv sine overordna mål er:
1.sølvtina overleveres i april 2018
2. nytt robotfjøs er ferdig okt 2015
3. 100% kvotefylling
4. driftskreditten er ubenyttet
5. oksekalv til Geno
Selv om ikke alle mål oppnås, så er de tydelige på at dette er det de ønsker å oppnå og strever for å nå.
Skarstad anbefalte at alle som har satt seg mål, bør gå i gjennom målene en dag i året og spørre seg selv om «hva fikk vi til i 2014 og hva kan vi bli bedre på?» Diskusjonspartner er viktig å ha. Å ta et skikkelig verdivalg er viktig, for eksempel vurdere hvilke grunnverdier en ønsker å stå for som feks ydmykhet og takknemmelighet.
Viktige momenter i målprosessen:
- Hvor er vi i dag?
- Hvor vil vi?
- Hvordan skal vi nå dit (plan)?
- Hvordan føles det?
Målene bør settes, bestemmes når dem skal nås og hvordan det skal nås. Om en også forplikter seg og deler målet med en annen person, er det det mest effektive. For husk at bare 20% av potensialet er forretningsideen, resten er avhengig av deg selv. Søke interesserte samarbeidspartnere og skaff deg kompetanse. Spørr deg hva er dine beste egenskaper? Finn dem og utnytt de fordelene og forbedre dem. Men gjør deg bevisst på hva du er spesielt dårlig på og heller hent inn kompetanse /samarbeidspartner på de områdene for det er mest effektivt. Vi lærer mest av å samarbeide og i dialog med hverandre.
Vi har alle noen egenskaper som er mer framtredende og vi utvikler oss gjennom hele livet. Vi bør strebe etter å sjonglere mellom følgende egenskaper innimellom: Å være initiativrik, analytisk, støttende og styrende.
Hva er dine strategiske prioriteringer? Viktig for hvert år. Maks 2-3 prioriteringer pr år. Jo enklere jo bedre!
Siden Skarstad er styreleder for Fjellandbruksprosjektet informerte han kort om det prosjektet. Han var tydelig på at prosjektet kan ha overføringsverdi til andre områder, for eksempel Snåsa. Ved å satse på tilsvarende kompetanse- og mobiliseringsprosjekt kan en få opp energien som finnes i området. Fjellandbruksprosjektet eies av gårdbrukerne selv og det mente Skarstad var suksessen med et slikt prosjekt. Omdømmebygging er viktig.
Målet videre for fjellandbruket er å skape nok investeringsvirkemidler til alle som vil satse, tilgang på melkekvote til de som skal satse på melk samt midler og kompetanse til mobilisering.
Til slutt informerte leder for Snåsa Bondelag Tom Erik Saur om at det er interesse blant faglagene og produsentorganisasjonene i Snåsa å følge opp med flere fagmøter og tiltak på nyåret. Han refererte til støttemulighetene som finnes i eksisterende ordninger også for snåsningene i Kompetanseløft Trøndersk landbruk med mentorordning, erfaringsgrupper og kollegalæring.
Vi gleder oss til fortsettelsen!
Av nestleder Siv Merethe Gederaas Belbo, Snåsa Bondelag
