Elegante spark mot dagens regjering

  • Tips en venn om denne siden

Landbrukspolitikkens grand old man, Per Harald Grue, kom med mange elegante spark mot dagens regjering under politikkurset på Landbrukshelga.


Per Harald Grue (til høyre) ga en tydelig innføring i jordbrukspolitikken, under kurset som ble ledet av Einar Myki.

Grue tok blant annet tak i de stadige påstandene om at landbrukspolitikken er altfor komplisert, og at det er helt nødvendig å gjennomføre forenklinger av dagens ordninger. Landbruksminister Sylvi Listhaug har blant annet brukt dette som begrunnelse for en del av endringene hun ønsker å gjennomføre.

- Støtteordninger til landbruket er den verktøykassa som alle industriland bruker. I grove trekk er det ingen store forskjeller mellom landene her. I det store og det hele er nok EUs system mye mer byråkratisk og mer komplisert enn det norske, sa Grue.

Grue var departementsråd i Landbruksdepartementet i nesten 24 år, og ledet så mange som 29 jordbruksforhandlinger fra Statens side. Han er dermed på helt trygg grunn når han tar store ord i sin munn. Når det gjelder produksjonstilskuddsordningen, som er en grunnpilar blant tilskuddsordningene, var Grue særdeles tydelig:

- Produksjonstilskuddsordningen i EU er en byråkratisk katastrofe sammenliknet med det enkle systemet som dere bønder her i Norge forholder dere til, sa Grue.

Også når det gjelder forhandlinger med EU var Grue tydelig kritisk til Høyre-Frp-regjeringen, og advarte mot å gi bort forhandlingskort på forhånd.

- Vi har sett klare tendenser til dette i dagens regjering. I forhandlinger må en huske på at det er bare Norge som tar vare på Norge. Vi er nødt til å være tøffe. Hvis vi ikke er tøffe, kan det gå riktig galt, sa Grue.

En del av klimaløsningen

Han oppfordret landbruket og politikerne til å være mer aktive når det gjelder å se på landbruket som en del av løsningen for klimaproblemene.

- Jeg synes alle parter har vært for dårlige til å følge opp dette. Her burde en være mer offensiv, sa Grue.

Først og fremst mener han jordbruket bør forsterke sitt positive bidrag gjennom å binde karbon i matjorda.

- Når det gjelder klimagassutslipp fra husdyra, bør man ikke være så redd for dette. Det er viktig å se på nettoen – altså det som bindes i graset som kyrne spiser, opp mot det som slippes ut, sa Grue.

Klimaendringene krever også konkrete tiltak:

- Det blir nødvendig å sikre arealene bedre og grøfte mer. Gårdbrukerne må være forberedt på at det blir større svingninger i de årlige avlingene. Og det må til en større innsats for å forske fram andre sorter som tåler det nye klimaet, sa Grue.

Landbrukspolitikkens jerngrep

Grue var nøye med å understreke at strukturrasjonaliseringen (nedgangen i antall bruk) vil gå sin gang, og at det er nødvendig å opprettholde en omfattende landbrukspolitikk i Norge.

- Helt uavhengig av hva som skjer i jordbruksforhandlingene, så må all vareproduksjon i Norge tilpasse seg det lønns- og kostnadsnivået som vi har her. Norske gårdbrukere må ha et bedre lønnsnivå enn sine yrkesbrødre i andre land, sa Grue.

Han omtaler den skvisen som norsk jordbruk befinner seg i som landbrukspolitikkens jerngrep, og advarte mot dem som tar til orde for en betydelig heving av matvareprisene.

- Det går galt med norsk jordbruk hvis vi ikke greier å avveie dette. Det finnes en del idealister og meningsdannere som med kraftige røster prediker sitt syn, blant annet i Bondebladet og Bonde og Småbruker. Men det eneste man oppnår med deres tankegang er å prise de norske varene ut av markedet. En slik tankegang er livsfarlig for norsk jordbruk, sa Grue.

Han savner at dagens regjering fremmer en konsistent plan for hvordan en skal drive jordbruk fram mot 2030.

- Min tro og mitt håp for norsk jordbruk ligger i at det vitterlig blir økt behov for mat på grunn av befolkningsveksten. Det vil virke positivt inn for norsk jordbruk, og det bør også påvirke standpunktene til Høyre og Frp. Videre håper jeg at oljeprisen blir liggende omtrent på dagens nivå, og at norsk lønn dermed ikke øker i høyere takt enn i andre land. Det blir lettere å drive jordbruk om oljealderen faser ut. Vi får tro at det skjer, sa Grue til en lydhør forsamling.

Anne Helene Toft, Ingunn Sigstad Moen og Nina Sundqvist

Livlig og lærerik landbrukshelg

Ingen tvil om at Landbrukshelga 2015 var allsidig, med 20 ulike kurs og flere fellesbolker. For en herlig gjeng med folk vi har hatt med oss! Her følger en kavalkade med smakebiter fra helga.

Landbruksråd Innlandet ser fram til å ønske velkommen på Landbrukshelga 2015. Her ved styre/sekretariat: (øverst fra venstre:) Anette Jørstad (Oppland Bonde- og Småbrukarlag), Ellen Anne Bergseng (Tine), Tåle Willerud (Oppland Bondelag), (nederst fra venstre:) Einar Myki (Hedmark Bondelag), Torunn Heringstad (Mjøsen) og Astrid Simengård (Oppland Bondelag).

Snart klart for Landbrukshelga 2015

Over 250 personer samles på Hafjell 31. januar til 1. februar for ei givende kurshelg i regi av en rekke samarbeidende organisasjoner i Landbruksråd Innlandet. Her følger oppdatert program.

Landbrukshelga 2015, arrangører: Landbruksråd Innlandet (her ved styret)

Ny giv med Landbrukshelga 2015

Lørdag 31. januar - søndag 1. februar inviteres landbruket i Hedmark og Oppland til ei storstilt felles kurshelg. Her blir det 20 kurs å velge blant, ei sosial og givende felles ramme, og mange spennende foredragsholdere å stifte bekjentskap med.

Dette skjer i Hedmark Bondelag

Tirsdag
24
Juli

Åpen gård i Hedmark

Ulike steder i Hedmark
Torsdag
09
August

De nordiske Jakt og Fiskedagene

Skogmuseet, Elverum
Tirsdag
18
September

Seminar om ulveforvaltningen

Norsk skogmuseum, Elverum

Våre samarbeidspartnere