Forslaget til områdeplan for Melhus er på ca 3.800 dekar hvorav ca 1.070 dekar er dyrkajord av god matjordkvalitet. Den planlagte nedbyggingen har et stort omfang og vil utgjøre ca 1/4 av det nasjonale målet. Det er lite sannsynlig at en liten kommune i Trøndelag får lov til å beslaglegge så mye av det nasjonale målet, sier fylkeslederen i høringsuttalelsen fra Sør-Trøndelag Bondelag.

Melhus Sentrum fremstår i dag som et spredt og relativt dårlig planlagt sentrumsområde som har vokst fram i takt med utviklingen av kommunen. Vi vil anta at en sentrumsplan for Melhus Sentrum er etterspurt både fra næringsliv og befolkning. Det er svært stort potensial for fortetting innenfor Melhus Sentrum. Sentrum fremstår i dag som en blanding av relativt lav forretningsbebyggelse og et tre etasjes rådhus, samt gammel trehusbebyggelse og store parkeringsareaker på bakkeplan.

Områdeplanen mangler helt en vurdering omkring fortettingsmuligheter. I en plan for fortetting bør Melhus kommune ta sikte på å utvikle et attraktivt bymessig sentrum som er attraktivt å bo og handle i, samt god tilgjengelighet til nødvendige offentlige funksjoner.

Det er på tide å se på muligheter for fortetting og bygging i høyden og dybden i Melhus sentrum, sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo.

Områdeplanen skisserer et behov for 1100 boliger fram til 2025 i hele Melhus kommune. Innenfor planområdet bor ca 10% av kommunens innbyggere. Det antas at boligbehovet innen planområdet fram til 2025 vil være om lag 100-150 boliger. I tillegg skal næringsliv og sentrumsfunksjoner utvikles. Bondelaget mener at alle fremtidige funksjoner innen Melhus Sentrum kan tilpasses til eksisterende sentrumsfunksjoner ute arealutvidelse på dyrkajord.

Bondelaget vil:

  1. At områdeplan Melhus skal avgrenses til eksisterende sentrumsområde og ikke omfatte noe dyrkajord.
  2. At det må lages en god plan for fortetting som inkluderer boliger, næringsliv, kultur og grønnstruktur.
  3. At politikere og administrasjon gjennomfører skolering innen jordbruk og jordvern jfr Stortingets vedtak nr 141/2015 (se faktaboks under)

Stortingets føringer når det gjelder jordvern:

Jordbruksoppgjøret 2015 - endringer i statsbudsjettet m.m (nasjonal jordvernstrategi) Prop. 127 S (2014-2015), Innst. 56 S (2015 - 2016) - vedlegg 4

Vedtak 140

Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrkamark til 4.000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet gradvis nås innen 2020.

Vedtak 141

Stortinget ber regjeringen

a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark

b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark

c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern

d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016

e) vurdere forsterkning av vernebestemmelsene i jordloven

f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging

g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dykra mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned

h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen