”Med Lars ho kleiv ivi haug og hamrar. Ho er kji den som sit att og jamrar. Ho bryr seg katten om sine mein, og trassar mangel på arm og bein” kveda den eneste mannlige deltakeren på kvinnekonferansen ” Kvinner kan” med årest tema ”Levva livet – nå?!”

Aasmund Nordstoga introduserte slik den første foredragsholderen. Og det ble et sterkt og engasjerende møte med Liv Tone Lind.

”Beinløs, men ikke rådløs”

”Oh – girls just wanna have fun!” var bakgrunnsmusikken da hun viste oss filmsnutter fra sine aktiviteter i ungdomstida. Og det var ikke få: Ispigging, svømming, dans, slalom, skigåing …  Liv Tone er nå 39 år og bor i Harstad. Hennes, som andres STORE DRØM, var å finne en kjærest. Litt prøving og feiling måtte til. ”Æ blei gift, folkens! Dåkker læste vel det i VG?!!” Og den heldige er Jahn Håkon.

Liv Tone har dysmelie og er født sånn. ”Æ veit ikke av nåkka ainna. For mæ ser det bare ut som fotan dåkkers e i veien!”.

Vi fikk høre fra da hun flyttet hjemmefra som 16-åring og da hun kjørte opp som 18-åring. Da hun i ungdomstida måtte vri om på tankegangen . ”Ka me mæ – e æ værd nokka?”  

Idrettskarrieren til Liv Tone er helt enorm. Svømming er hennes store idrett. Hun har en Kongepokal (Alta 1990), 2 OL-gull, 1 EM-gull og 1 VM-bronsje. ”Bare en bronsje! Æ måtte innse at æ nærme mæ 40 år!”

Mor Ann Britt og fra Knut har støttet og kjempet med skeptiske og reflekterende øyne. ”Uten dem har æ ikke nådd så langt.” Og trener Vigdis med sitt ”litt tel, Liv Tone!” har vært med å gi motivasjon til å strekke seg litt ekstra.

”Toppen av Snøhetta” er helt klart den hardeste idrettsbragden. Sammen med Lars Monsen og ”Ingen Grenser”-gjengen nådde hun toppen av Snøhetta. Ferden startet ved Femunden. Turen krevde MYE trening på forhånd sånn at hun var sterkest mulig i armene. Hovedmålet var å nå Snøhetta. Delmålet var å gå mest mulig på hendene hver dag. Noe dama med det enorme pågangsmotet absolutt gjorde.

Barn sier så mye og la dem det. La dem komme bort og spørre! ”Stakkars dæ”,  ”Nææææ, seeeee ingen fota!”, ”Kaptein Krok”, ”Ape”. Liv Tone har selvironi og ler mye. Og syns det er viktig at barn og andre får svar slik at de lettere forstår at det fint går an å leve uten armer og bein.

Og ferden går videre. Nå har hun søkt permisjon fra sin jobb som datainstruktør og it-sjef for å satse for fullt på eget firma. www.TeamLind.no der også ektemannen er med.

 

”Du må våge for å vinne”

”Ein sjukepleiar med syn for endring, og ikkje berre for kroppsleg betring. Ho fann at jammen må det vera råd so me kan lettare arbeid få. Og det hev jenta no skodd seg på!”

”Du må tørre å ta den kjipeste veien. Som den høye solsikken vendt i en anna retning enn alle de andre solsikkan” innledet Ann-Kristin Johansen som startet sin yrkeskarriere som ufaglært pleieassistent på et sykehjem på ei øy i Nord-Norge. 18 år gammel, 4 timers opplæring og så ansvar for å pleie gamle mennesker på 5 rom.

Hun fortalte om pleietanken å bli kjent med mennesket for å kunne hjelpe dem,  og om ansvaret. Og tanken om å gjøre noe med å bedre opplæringa av pleieassistenter. Noe måtte gjøres, men møtet 18-åringen fikk med kommunens helse- og sosialsjef var ikke oppløftende.

Så med 10 års erfaring som sykepleier i somatikk, tre år som undervisningssykepleier, og flere år med markedsføring og salg av medisinsk utstyr til sykehus og kommuner fikk Gründeren i henne lov å komme frem. Tanken var hvordan få til en felles opplæring som alle aldersgrupper kunne benytte seg av. Lå løsningen i en kombinasjon av ”spillverdenen” og ”sosiale medier”?

”Det herre make jo sense, altså!” og dermed var ”Drops opplæringsarena” født. Sju opplæringsmoduler og som resulterer i utskrift av kursbevis for pleieassistenter var klart for markedet.

Ann-Kristin hadde avtale på Leiv Erikssons senter for innovasjon. Hun gikk inn som sykepleier og ut som gründer av Dynamisk Helse. Og det var skummelt! Og det var utrolig mange ord og uttrykk å sette seg inn i for den som tidligere ikke har vært i gründer-bransjen! Entreprenør var ikke lenger han som kjørte anleggsmaskiner og inkubator hadde ingenting med dyrking av mikroorganismer. Det var veldig mye å sette seg inn i. Men her lærte hun at hun måtte sette sammen gode team. Hvordan hun skulle sette sammen sitt styre og nettverk. Helsedirektoratet har hun fått med som en del av teamet. Det tok lang tid, og helt inne er de ikke. Men de er der. De har fått øynene opp for produktet. Valg av de riktige investorene er også viktig. Og når det er nødvendig må en tørre å si nei, selv om pengene er sårt tiltrengt. Ann-Kristin skulle skaffe tilveie 10 millioner kroner for å få produktet ut på markedet.

Ann-Kristin fortalte om opp- og nedturer underveis. Og redselen i kroppen før viktige møter og telefoner.

Hun klarte det. Og ”førstehjelps-appen” til Drops har gikk henne priser som bl.a årets oppfinner 2011/smartprisen fra Sykepleierforbundet og KS.

Ann-Kristin avsluttet med at vi er født til å sette spor, men vi må gå skrittene selv. Og vi må våge for å vinne.

 

”Inn på Tunet gjennom 10 år”

Astrid Forseth, med barn nummer fire i magen, fortalte om tilbudet hjemgården ”Busklein Gård” har til psykisk utviklingshemmende. Gården ligger på Leinstrand. Melkeproduksjon på 110 tonn, grasproduksjon på litt over 200 dekar og innleid kornareal på 560 dekar.

Inn på tunet-delen drives på grunnlag av en 10-årig intensjonsavtale med Trondheim kommune som varer til 1. mai 2013. Denne går ut på å ta i mot 10 brukere hver dag. Kommunen skaffer brukere og sørger for buss til Busklein. Gården sørger for opplegg og arbeidsledere.

For å legge til rette er gammelsmia erstattet med ei funksjonell ”ny smie”. Som innholder garderober, WC, pauserom, kjøkken og møterom.

Dagene har faste rutiner som kaffe, avislesing og en runde på ”hva har du gjort siden sist” før dagen oppgaver fordeles. Arbeid i fjøset er hovedaktiviteten. Det er satt av en hel time til lunsj (egen matpakke) og brettspill (her er det stort konkurranseinstinkt!). Den siste timen tilbringes i fjøset før det er tid for å skifte og skrive i dagbok. Dagbøkene er viktige og kjære for brukerne. Der ser de selv hva de klarte da de startet og hva de etter hvert mestrer. Veldig stolte av det de mestrer.

”Jobberan” kommer kl 8 og drar med bussen kl 14. Da gjenstår vasking og planlegging av neste dag.

Astrid tok oss gjennom myriaden av dyr brukerne steller med. Her er tre kalkuner, fem sauer, tre gjess, seks hester der den ene merra hadde levd føll-løs i 25 år inntil den omplasserte hingsten kom, to skravlende papegøyer, tre rosa griser, to minigriser, tre chinchilla, ei geit, en revefarlig andedam, høner, kyllinger, ca 20 kaniner og ørten undulater.

Trivsel og trygghet er det viktigste, sa Astrid. De har juletradisjoner fra 1. desember til like før jul med juletrehenting, bakst og å lage julepynt. Bursdagene til brukerne feires med kake og gave. Noe som blir satt veldig stor pris på.

Kvalitetssystem for Inn på Tunet syns Astrid er enkelt og greit å bruke. Har hatt revisjon og kommunen er fornøyd. Og vi ønsker Astrid og resten av familien på Busklein Gård lykke til i kommunens anbudsrunde for denne type kommunale tjenester.

 

”Lagspill, samarbeid og motivasjon”

”Stundom var jentunane go`, stundom gjekk det no so og so…” kveda Aasmund Marit Breivik inn.

Og nå fikk vi kjørt oss litt selv! For nå var det på tide å åpne ”godmappene” våre.

Marit med sine 15 år som landslagstrener for håndballjentene. Der hver eneste jente jobbet for å få tru på seg sjøl og strekke seg litt lenger – der ligger jobben i lagsamarbeid. Der innbytterbenken heter ressursbenken. Og ord som må, skal og bør byttes til ord som gir mer energi: Kan, vil og tør.

Marit snakket om dine kvalifikasjoner. Kompetanse – hva kan du og dine medarbeidere? Kvalitet – Hvor godt kan du/dere det? Kapasitet – Hvor mye orker du/dere i øyeblikket? – og i øyeblikket over tid?

Godmappa – der putter vi de egenskapene vi vil forsterke. Det du liker å gjøre er ofte det du er god til. Så haker du av en ting du vil ta tak i. Skal du ta tak i alt blir du motløs.

Marit snakket om Team som metode. Together Everyone Achieves More. Og i heimen/familien blir ting ofte morsommere å få gjennomført når den er organisert med ”støvsugerteam”, ”oppvaskteam” og så videre. Og alltid to og to.

Marit snakket videre om energi styring. Fullt psykisk energilager = 100%. Hva gir energi og hvor er energilekkasjene? Og tar vi energikildene forgitt? Hun trakk fram boka ”Menn er som vafler – kvinner er som spagetti”. Kvinner skal rekke over alt og gjør mange ting samtidig. Menn sørger for å ha sine ”vaffelrom”. Når har du fristunda di?

Humor er viktig. På lik linje med lege, fysioterapeut, ernæringsekspert osv er humor et viktig ansvarsområde. Humor løser opp stemningen, og å finne remedier som latterbørste er noens ansvar for landslaget.

Marit ga oss mye å tenke på om oss selv. Og godmappene fikk inndelinger etter situasjoner i livet.

Kvinner kan er et kjempebra uttrykk – en offensiv holdning! Inni hver og en av oss er det et fantastisk anlegg.

 

Og den eneste hanen i kurven, Aasmund Nordstoga, avslutta det hele med allsang om Marit i Myra. Ja, han hadde lagt sjela si i å sy sammen konferansen for oss og dro fram historier fra flere steder i Sør-Trøndelag. Og sjarmerte oss i senk med de spesialtilpassa stevene til hver enkelt foredragsholder.

En flott konferanse med veldig godt påfyll er over for denne gang.