Skal bli bonde på heltid

  • Tips en venn om denne siden

Dina Arnø (21) har bestemt seg. Når hun er ferdigutdannet, skal hun bli gårdbruker.

Klar for å bli gårdbruker: Dina Arnø gleder seg til å bli gårdbruker i liket med foreldrene Alf Roger og Maren Arnø.

- Men skal jeg ta over, må det bli robot i fjøset, sier Dina Arnø.

Hun vet å stille krav, men hun vet også godt at foreldrene har brukt hele livet sitt på å bygge opp gården Arnøen Lille på Arnøya i Nærøy. Gården drives i dag i fjerde generasjon. Dina vil utvikle familiegården videre, og er i ferd med å ta en bachelor i husdyrfag på HiNT. Om to år er hun ferdig. Da vil hun bli gårdbruker på heltid.

 - Det er synd om dette går tapt, sier hun.

Vil bygge for fremtiden

På kjøkkenbordet ligger planene for et nytt fjøs. Planene er helt ferske, og Dinas foreldre Alf Roger Arnø (59) og Maren Arnø (50) har ikke bestemt seg for om de vil bygge eller ikke. Det som er sikkert er at prisen blir fra seks millioner kroner og oppover.

- Vi vet ikke om planene forsvarer seg. Vi har satt det litt på vent, sier Maren.

De vet uansett godt at det er nødvendig å investere for å få god drift i årene som kommer.

Fra 17 til to bruk

Altfor mange gårdsbruk har forsvunnet de siste årene på Arnøya. Alf Roger husker det var 17 bruk på Arnøya og de mange andre småøyene i nærheten da han var gutt. Nå er det bare to gårder igjen, inkludert gården til familien Arnø.

Men driften går uansett bra. En melkekvote på 240 tonn i tillegg til produksjon av ammekyr, gir Alf Roger og kona Maren heltidsarbeid på gården. Alf Roger trekker frem flere suksessfaktorer. God utnyttelse av eiendommens 2000 mål er en av dem.

Et eksempelbruk

Dette har blitt lagt merke til, og gården er i dag et eksempelbruk i et grovfôrprosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag og Norsk Landbruksrådgivning Namdal. Prosjektet om grovfôrbasert melk-og kjøttproduksjon strekker seg frem til 2030.

Gården Arnøen Lille drives i dag av Alf Roger og Maren Arnø. Dina står klar til å ta over.

Prosjektets hovedmål er å øke gjennomsnittsavlingen på fulldyrka grovfôrareal i fylket til 450 fôrenheter per mål i 2030. I 2010 var det i snitt 380 fe som beitet per mål. En ønsker kort og godt at bøndene skal bli mer selvforsynte på grovfôr, og på denne måten begrense importen av fôr fra utlandet. I løpet av de tre neste årene skal over ni millioner kroner brukes på dette prosjektet.

Gjennom grovfôrprosjektet håper naturligvis ekteparet å lære mye selv også. Kunnskapen vil sannsynligvis gjøre det mer lønnsomt for datteren Dina å ta over i fremtiden.

90 prosent er beite

På gården Arnøen Lille mener Alf Roger at de har lyktes godt med beiting fordi de har klart å venne dyrene til å spise på steder som normalt sett ikke brukes som beiteområde.

- Mange sier de ikke har beiteareal på grunn av hauger og lignende. Men det er snakk om tilvenning, sier han.

Gårdbrukeren anslår at hele 90 prosent av eiendommen hans brukes som beiteområde. Nå skal erfaringene familien Arnø har gjort seg kartlegges og inspirere andre bønder.

Godt beite: På Arnøya i Nærøy kommune har familien Arnø 20 årskyr, og beiteressursen utnyttes svært godt.

Alf Roger forteller at kalvene spiser røsslyng. I tidligere tider var da også røsslyngheiene langs kysten viktige beiteområder. Før i tiden ble røsslyngen brent med jevne mellomrom. Slik kom det nye og friske skudd, samtidig som asken ga mineraler tilbake til det fattige jordsmonnet. I tillegg til røsslyng er det også mye friskt gress å ta av på øyene og holmene ved Arnøy. De nesten 1000 høyballene som Alf Roger produserte i fjor, er et eksempel på at det spirer og gror godt her ute ved kysten.

Blir aldri utlært

Mens Alf Roger har lært jordbruk gjennom livets skole, og da spesielt av sin far, er Maren utdannet agrotekniker i regnskap og økonomi. I dag er ekteparet opptatt av kontinuerlig kunnskapspåfyll.

- En blir aldri utlært som gårdbruker, sier Alf Roger.

Siden gårdsdriften krever sitt, blir det ikke alltid tid til så mange kurs, men Alf Roger leser det han kommer over av fagartikler. Maren er derimot ofte på kurs.

- En kommer fort inn i den samme tralten. Det er viktig med litt ny input, sier hun.

Selv har Maren vært på flere kurs på Val videregående skole som ligger i Nærøy. Dette er naturbruksskole med linjene akvakultur, hest og landbruk.

Stadig på kurs

Maren sier hun blant annet har tatt kurset Go’kalven som tar for seg temaene helse, fôring, oppstalling og miljø. Maren sier hun lærte mange nyttige ting på kurset.

- Vi lærte blant annet at vi hadde for mange kalver. Slikk skaper et stort press på besetningen, sier hun.

Viktigheten av at kalvene får råmelk straks etter fødselen, ble også belyst i kurset. Siden kalver ikke har antistoffer i blodet ved fødselen, er de helt avhengig av å få antistoffer fra råmelken. Rett etter fødselen er en kritisk fase, og kalvene trenger råmelk raskt.

Har blitt hedret

Ny kunnskap har blitt en viktig del av det å drive gården på Arnøya videre. Ny teknikk og nye, mer effektive måter å drive jordbruk på, gjør det nødvendig å lære nye ting.

- Jeg tror kanskje jeg oppdaget dette med ny kunnskap for sent, sier Alf Roger.

I dag mener 59-åringen at han  hadde blitt en bedre gårdbruker om han aktivt hadde søkt etter ny kunnskap tidligere i karrieren. Han er blant annet sikker på at han hadde fått mer ut av jorda om han hadde kunnet mer biologi. Selv om det koster både tid og penger å gå på kurs, er ikke Maren i tvil om det er verdt investeringen. I vinduskarmen på kjøkkenet står et hedersbevis på at de produserer gode produkter. I april i år fikk Alf Roger og Maren sølvtinen fra Tine. Dette betyr at det har produsert feilfri melk i 15 år.

Ser frem til å bli bonde

Utenfor kjøkkenvinduet, bare adskilt av en smal vei, løper kalvene. Snart skal de flyttes til noen av øyene i nærheten, men først må de bli vant til utendørslivet.  Denne våren får de litt bedre tid enn tidligere kull. NTE graver ned høyspentkabler i området, og dette arbeidet må gjøres ferdig før kalvene kan få komme ut på utmarksbeite.  Men det er like før nå, og familien Arnø gleder seg like mye som kalvene. Dina har tenkt mye på hvordan det blir å få ansvaret for gården.

I dag er Maren i ferd med å utdanne seg innen husdyrfag på HiNT i Steinkjer. Det hun har lært har fått god bruk for på gården.

- Jeg gleder meg mest til å ha noe eget og styre litt selv, sier hun

- Tror du klarer å være heltidsbonde her om fem år?
- Jeg tror det kan bli litt vanskelig med så store gårder som Listhaug vil ha. Da må en i hvert fall ha en avløser, sier hun.

Tekst og foto: Håvard Zeiner

logo KTL

Nyhetsbrevsamling

Da er nytt nyhetsbrev fra kompetanseløftet ute! Informasjon om sluttkonferansen 24. november, og nå er tilskuddspotten på erfaringsgrupper tom! Det er delt ut 600.000 til 94 grupperinger!

Foto: Håvard Zeiner

Kunnskap er gull verdt

Optimismen råder blant bøndene på Ytterøy. Samtidig er de opptatt av å lære nye ting.

Utvidet kompetansekafe - Rådgiversalg

Rådgiversalg - salgspsykologi og metodikk for å synliggjøre gårdbrukerens behov og hvordan rådgivningen gir positiv effekt på driftsresultatet. Hvordan jobber andre bransjer med rådgiversalg, og hvordan ønsker jeg som bonde at dere skal selge dere inn til meg?

Foto: Håvard Zeiner

Potet på programmet

Skal du bli en bedre grønnsaksprodusent, må du følge med på det som skjer. I Levanger lærer de av hverandre.

Kurs i evalueringsmetodikk i landbruket

Som en oppfølging av rapporten fremtidens rådgivningsbehov for bonden, utført av Bygdeforskning, ble det bestemt i arbeidsgruppemøte for rådgivergruppa at KTLskulle kjøre kurs i evalueringsmetodikk for rådgiverorganisasjonene i landbruket. Kurset arrangeres 28.april.

sgk

Kompetansekafe i 16. april - Bioenergi - ferdigvarme

Skjetlein grønt kompetansesenter inviterer til kompetansekafe 16.april. Interessen for bioenergi er stor, og mange er nysgjerrig på bruk av bioenergi i bygg. Kom å få en orientering og diskusjon om økt fokus på bioenergi i byggeplanleggingen.

Våre samarbeidspartnere