VIL TJENE MER: Steinar Lium (45) er innstilt på at det må investeringer til for at han kan tjene mer på storfeproduksjon.

Kompetanseløft
trøndersk Landbruk

  • Steinar Lium (45)
  • Skjærseth gård, Ørland
  • Produksjon: Storfekjøtt
  • Slakter 150 okser i året
  • Har en plan om å starte med ammekyr i år

Sola varmer godt på gårdstunet til Steinar Lium (45) på Ørlandet. Våronna er i full gang, og været er med på å gjøre jobben mer lystbetont.

Startet med melk

Lium har holdt på som bonde siden midten av 90-tallet. Først var det melk, så ble det kjøttproduksjon. I dag leverer han rundt 150 okser til slakting hvert eneste år. Målet er 200.

- Da vil jeg ha mulighet til å tjene omtrent det dobbelte av hva jeg gjør i dag, sier han.

Det var i begynnelsen av 2013 at gårdbrukeren på Ørlandet bestemte seg for å utvide driften. Han tok kontakt med Norsk landbruksrådgivning, og han ble med i prosjektet Bedre bunnlinje. En plan ble utarbeidet på forsommeren i fjor, og nå er planene klare for realisering. Lium vil bygge to nye fjøs til kalvene sine.

- Skal det bli inntekter av det må du drive stort i storfeproduksjon, sier han.

Må bygge nærme boplassen

Å leie seg båsplass et annet sted, for så å ta seg dit med traktor, er uaktuelt for gårdbrukeren. Han sier han har kjørt nok traktor på vei. Når han først skal satse stort, vil han ha alt samlet der han bor. Og slik blir det hvis alt av søknader går igjennom. Nå venter han på støtte fra Innovasjon Norge. Ifølge storfebonden er ikke investeringene faretruende store, selv om prislappen vil bli langt over to millioner kroner.

PROSJEKTARBEIDEREN: Steinar Lium (45) er godt inne i prosjektarbeidet sitt som betyr at det skal bygges to nye kalvefjøs på gården hans. Går alt etter planen vil de to byggene stå ferdig sommeren 2014. Prisen blir godt over to millioner kroner.
- Så har jeg da heller ikke valgt den aller billigste løsningen, sier han.

Redd for smittespredning

Etter å ha sondert markedet for hva som fantes, bestemte han seg for et fjøs med liggebåser. Dette betyr at han får et tilnærmet åpent fjøs. Men Lium vil ikke bare bygge seg ett fjøs. Han må ha to. Ikke fordi han trenger så mye plass, men for å begrense eventuell smitte. Vinteren for ett år siden fikk han smertelig erfare hva som skjer når mange kalver blir syke. Han husker han fløy inn og ut av fjøset med penicillin. Han sier han rett før sykdomsutbruddet hadde kjøpt seg rundt 50 kalver. Over natten ble en rekke syke.

- Jeg måtte gå med penicillin i lomma konstant, sier han.

Færre kalver i åpent fjøs

Det var bare kalvene i det gamle fjøset som var smittet. Kalvene i rundbuehallen var helt friske. Lium tror dette har sammenheng med at det er kaldt, et begrenset antall dyr og god ventilasjon i haller av denne typen. Sammenlignet med vanlige fjøs er det store forskjeller.

- Her blir det en forferdelig konsentrasjon av smitte, sier han.

Å ha færre kalver i hvert fjøs, som også er fysisk adskilt fra hverandre, er helt nødvendig, mener Lium. Han fant fram til løsningen på internett. Han sier han ikke er den første som gjør dette, men han er likevel en av få i Ørland som driver med kjøttfe.

Savner bedre rådgivning

Siden Lium ble med i prosjektet Bedre bunnlinje i fjor, har han hatt flere møter med rådgivere fra Norsk landbruksrådgivning. Han mener rådgivningen kunne vært bedre.

- Rådgiverne sitter i for stor grad på hver sin tue. Jeg mener de samarbeider for lite. Etter min mening burde de snakke mer sammen og oppdatere seg bedre på ny kunnskap, sier han.

Nå skal det imidlertid sies at gårdbrukeren på Ørlandet også har tatt kurs som han har vært godt fornøyd med. Dette gjelder blant annet et kurs han tok da han var melkebonde

- Det er viktig å se hva andre gjør, sier Steinar Lium.
På slutten av 90-tallet tok han et grovforkurs på Jæren, og opplegget gikk i all hovedsak ut på å få best mulig gress. Selv fikk han mange gode tips som han fortsatt bruker.

- Det er viktig å se hva andre gjør. Rundt om i landet vårt er det veldig mange dyktige bønder, sier han.

Selv mener han at det å lære seg nye ting, er svært viktig som gårdbruker. Ikke bare på grunn av det stadig kommer nye tekniske hjelpemidler, men også fordi det er fort gjort å bli litt ensporet i jakten på mest mulig effektiv drift.

- Det viktigste for meg er å levere okser til rett tid. Da må flest mulig okser fortest mulig gjennom fjøset. Da kan en kjøre seg litt blind, sier Lium.

Bra med et spark i baken

Gårdbrukeren har derfor et ønske om flere rådgivere som kan komme å gi deg kritiske tilbakemeldinger.

- Vi trenger rådgivere som kan komme å gi deg et spark i baken. For meg er en god rådgiver en kan se sammenhenger mellom det som skjer i fjøset og det som handler om inntjening, sier han.

Lium er selv utdannet agrotekniker i landbruksøkonomi. Utdanningen tok han på Mære videregående skole på begynnelsen av 90-tallet. I tillegg har han tatt agronom- og maskinkurs på Skjetlein grønt kompetansesenter. Gjennom studier på nett, i bøker og på forelesninger, har han funnet fram til den løsningen som passer han best. Han har lært av sine feil, men har også tapt penger.

Samdrift fungerte ikke

Da han ble med i en samdrift på begynnelsen av 2000-tallet, var målet var klart: De tre som var med skulle få mer fritid og økt inntekt. Det gikk ikke helt etter planen.

- Resultatet ble samme inntekt som før, og mindre fritid, sier Lium.

Det er viktig å bygge nært der en bor, mener Steinar Lium, som satser på nybygg på heimgården på Ørlandet.
Etter sju år hoppet han av. Det kom ikke nok penger inn til å lønne tre gårdbrukerne. Fortsatt gjenstår oppgjøret.

- Det er bedre å drive alene, sier han.

Stort frafall

Med sitt flate og langstrakte landskap skulle en tro at Ørland var et mekka for jordbruk. Det trodde også Lium da han startet som gårdbruker for snart 20 år siden. Men frafallet har vært stort. Ifølge gårdbrukeren er det bare én tredjedel igjen av melkebrukene.

- Mange har falt av lasset siden jeg startet. Det kunne vært mange 1,2 millioners bruk her, sier han og referer til Listhaugs vyer om norske storbruk.

Stadig i utvikling

Lium sier han har lært mye av alt det som ikke har fungert på gården.

- Jeg har lært av mine feil. Men en kan ikke få til ting uten å prøve det ut først, sier han.

Gårdbrukeren sier ny kunnskap bare blir viktigere og viktigere i landbruket.

- En kan ikke drive på samme måte i dag som en gjorde for 20 år siden, sier han.

I starten av gårdbrukerkarrieren hans kostet dieselen ingenting. Han husker en traktorreklame med teksten "traktor med lavt dieselforbruk."

- Jeg lurte på hva som var vitsen med lavt dieselforbruk når drivstoffet kostet så lite, sier han.

Finnes ikke fasitsvar

Men nå er det andre tider. Drivstoffprisene har økt betydelig. Det samme har prisen på gjødsel. En ting er uansett sikkert i tiden som kommer: I likhet med andre gårdbrukeren, må også Lium bli mer effektiv i alt han gjør. Det handler om å få jobben gjort på best mulig måte, på kortest mulig tid, til den laveste prisen.

- Så er det viktig å slutte å gjøre det som ikke fungerer. Det går heller ikke an å sette to streker under et svar, sier Lium.

Tekst og foto: Håvard Zeiner