Potet på programmet

  • Tips en venn om denne siden

Skal du bli en bedre grønnsaksprodusent, må du følge med på det som skjer. I Levanger lærer de av hverandre.

SOSIALT: I tillegg til å diskutere fag er det også hyggelig og motiverende å møtes. Fra venstre mot høyre: Oddbjørn Aarøe, Bjarne Saltvik Faanes og Bent Ingar Fuglu.

Kompetanseløft
trøndersk landbruk

  • 3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurranse-kraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .
  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats.

På en kafé i sentrum av Levanger sitter tre menn som vil bli enda bedre på sitt felt. De ønsker å løfte hverandre opp til et høyere nivå. Bli bedre i yrket sitt, heve kompetansen og tjene mer penger.

Det er den korte forklaringen på hvorfor en rekke grønnsaksbønder i Levanger nå jevnlig møtes for å diskutere seg fram til hvordan de kan bli bedre. De mener de i stor grad har lykkes. Etter seks møter på like mange måneder har de blitt sultne på enda mer kunnskap. Å lære seg å bli enda bedre og å optimalisere driften har hele tiden vært et mål.

Sjekkliste

Bent Ingar Fuglu, Oddbjørn Aarøe og Bjarne Saltvik Faanes er fornøyde med framdriften i gruppa.  Bent Ingar Fuglu sier de startet med en sjekkliste. Her ble tingene de ville bli bedre på ført opp.

- Utgangspunktet var frustrasjonen over dårlig lønnsomhet som grønnsaksprodusent. Skulle vi klare å løfte oss, måtet vi snu alle steiner, sier Fuglu.

Så snart grønnsakssesongen var i gang, begynt de å følge opp punktene på lista. Dette viste seg å være en god idé. Så snart et problem dukket opp i åkeren, ble problemet raskt tatt opp og forsøkt løst. Diskusjonen rundt problemet ble dermed raskt omsatt til praktisk handling.

Ifølge gruppedeltakerne var dette er langt mer effektiv og tidsbesparende måte å jobbe på enn å gå på kurs. Med korte og effektive samlinger har de klart å få mange med seg. Gjennom hele vekstsesongen har de møttes. De fleste har sett nytten av å sette av tid til dette. Samtidig har de oppdaget at de også sitter på det meste av svarene selv. Bare ytterst sjelden har det vært nødvendig å ty til en rådgiver.

- 80 til 90 prosent av svarene har vi selv, sier Oddbjørn Aarøe.

Som et NM

Men det finnes ingen snarveier til optimal drift. Det handler om å prøve ut nye ting steg for steg. Ikke å gjøre alt i en smekk. Bent Ingar Fuglu sammenligner det å være grønnsaksbonde med det å være idrettsutøver. Hele tiden terpes det på å bli bedre, og en øver hele tiden på de små detaljene som betyr så mye.

- Det blir som i et NM. Du vil høyest opp på pallen, sier han.

Samtidig gjelder det å følge med på det som skjer i bransjen. Det som var riktig for bare to år siden, trenger ikke være rett i dag. Kravene til kvalitet har også blitt strengere, og stadig flere driver større og satser i økt grad på en eller to produkter. På denne måten blir konsekvensene større om en ikke lykkes.

- En må prestere. Det er det aller viktigste, sier Fuglu.

Her kommer produsentmiljøet inn. Kunnskapen som bygges opp her er gull verdt, og den bygges kontinuerlig over tid.

- Det handler ikke lenger om å glede seg over at naboen har fått en dårligere avling enn deg selv. Den tiden er forbi. Ingen av oss er konkurrenter, her ønsker alle å løfte hverandre opp og fram, sier Oddbjørn Aarøe.

VIKTIGE MØTER: Bjarne Saltvik Faanes (t.v.), Bent Ingar Fuglu, Oddbjørn Aarøe og er alle enige om at det er viktig å skaffe seg en omgangskrets når du skal drive som grønnsaksbonde. Hvis ikke blir det tungt, sier de.

Samtidig er det viktig ikke å glemme at grønnsaksnæringen er en utsatt næring. Været kan ingen styre. Ingen år blir dermed like, og det finnes ingen fasit får hvordan en skal drive. Men det hjelper å snakke med andre, dele erfaringer og oppdatere seg på ny forskning.

- Den største utfordringen er at du hele tiden må være på hugget. Det kommer hele tiden nye ting du vil prøve, sier Bjarne Saltvik Faanes.

Små grep avgjørende

Når en er på jakt etter større og bedre avlinger, kan små grep være avgjørende. Bare to til fem prosent økt produksjon gir en betydelig økt verdiskapning i matproduksjonen. De siste årene har imidlertid Trøndelag mistet volum og markedsandeler på poteter. Hva som er årsaken er de tre ikke helt enige om. Kanskje kan det skyldes økt import eller økt produksjon på Østlandet. Potetbøndene er uansett enige om at det ikke bare handler om å bli størst. Det handler mest av alt om å å få fram poteter av god kvalitet og på den måten bygge en god merkevare.

- Vi må snakke opp kvalitet mye mer enn i dag. Matvarekvalitet og smak må i større grad bli noen vi snakker om, sier han.

Det er nettopp her et produksjonslag kan hjelpe hverandre. For alle ønsker å bli bedre. Løsningene finner en ofte sammen.

- Det er ingen vits å bli større om en ikke driver økonomisk smart nok, sier Fuglu.

Han mener det er lett å gå i den fella og tro at lønnsomheten automatisk øker så fort en blir større og kan produsere mer grønnsaker.

Derfor er det også viktig å finne ut hvordan en kan bli større, og dermed også øke både produksjon og inntjening. En må med andre ord finne ut hva som er forbedringspotensialet. En må også se hva en selv kan lære bort til andre, og hvor en selv trenger mer kunnskap.

Etter bare et halvår med møter, er det umulig å si om nye måter å gjøre ting på har gitt konkrete resultater i form av økt produksjon og bedre inntjening. Men det kommer, lover trioen rundt kafébordet.

- Det dukker opp spørsmål hele tiden. Dette er en prosess, sier Oddbjørn Aarøe.

Nyttig

De tre er uansett enige om at de aller fleste vil ha stor nytte av å møtes på denne måten. Men det er også viktig å beholde noe av den grunnleggende og etablerte kunnskapen. Ikke alt trenger å endres. Det gjelder å kombinere den nye kunnskap med det en kan fra før.

Bent Ingar Fuglu mener også det kan være lurt å bryte ned driften i mindre deler. Det handler om å se hva en kan gjøre bedre på enkelte felt, og på den måten rette en konkret innsats mot nettopp dette

Å være sammen med andre i en sosial setting, er heller ikke noe en må glemme. Det er en viktig del av det å bli motivert. Slik får en også større tro på det en holder på med til daglig.

- Å ha en arena å være i, gir identitet og trygghet, sier Fuglu.

Tekst og foto: Håvard Zeiner


Artikkelen over inngår i rollemodellserien i regi av Kunnskapsløft trøndersk landbruk (KTL). Dette ere den tredje serien i rekka. Første serie hadde fokus på kompetanse i drifta, mens runde to var rettet mot karrieremuligheter i landbruket for de som tar grønn utdanning.

  • Denne artikkelserien viser bønder som er i gang med erfaringsgrupper, og har mottatt tilskudd fra KTL for å gjennomføre felles treffpunkt for å diskutere fag og heve egenkompetansen sammen.
  • Det er fremdeles midler igjen i ordningen, så det er bare å søke tilskudd til å dra i gang egne grupper innafor et fagfelt du kan ønske deg en faglig oppdatering og kompetanseheving på sammen med yrkeskolleger.
logo KTL

Nyhetsbrevsamling

Da er nytt nyhetsbrev fra kompetanseløftet ute! Informasjon om sluttkonferansen 24. november, og nå er tilskuddspotten på erfaringsgrupper tom! Det er delt ut 600.000 til 94 grupperinger!

Foto: Håvard Zeiner

Kunnskap er gull verdt

Optimismen råder blant bøndene på Ytterøy. Samtidig er de opptatt av å lære nye ting.

Utvidet kompetansekafe - Rådgiversalg

Rådgiversalg - salgspsykologi og metodikk for å synliggjøre gårdbrukerens behov og hvordan rådgivningen gir positiv effekt på driftsresultatet. Hvordan jobber andre bransjer med rådgiversalg, og hvordan ønsker jeg som bonde at dere skal selge dere inn til meg?

Kurs i evalueringsmetodikk i landbruket

Som en oppfølging av rapporten fremtidens rådgivningsbehov for bonden, utført av Bygdeforskning, ble det bestemt i arbeidsgruppemøte for rådgivergruppa at KTLskulle kjøre kurs i evalueringsmetodikk for rådgiverorganisasjonene i landbruket. Kurset arrangeres 28.april.

sgk

Kompetansekafe i 16. april - Bioenergi - ferdigvarme

Skjetlein grønt kompetansesenter inviterer til kompetansekafe 16.april. Interessen for bioenergi er stor, og mange er nysgjerrig på bruk av bioenergi i bygg. Kom å få en orientering og diskusjon om økt fokus på bioenergi i byggeplanleggingen.

Foto: Håvard Zeiner

Mange jern i ilden

Anne Lise Haugdahl Humstad (24) rekrutterer nye gårdbrukere, klipper sau og tar utdanning. Men tom for energi er hun ikke.

Våre samarbeidspartnere