Vurderer å investere: Melkebonde Olav Vasseljen sier han snart må investere i nytt fjøs om driften skal fortsette på gården. Men skal han investere åtte millioner eller mer, må han produsere noen liter melk for å få betalt ned gjelda.

- Skal du henge med i dag, må du aktivt søke hjelp og ha en rådgiver, sier Olav Vasseljen.

En livsstil

Han er melkebonde på gården Vasselja i Vikhammer og har en kvote på 190 tonn. Han driver også et skogsareal på 1500 dekar. Han har dermed nok å henge fingrene i. Han gjør det aller meste av arbeidet på gården selv til tross for at det er mer enn nok arbeid for to. En avløserordning med fire andre gårder gjør imidlertid at han kan ta seg litt fri en gang i blant. Men det blir lite med helgefri. Vasseljen begynner uansett å bli vant til det. Å jobbe hardt for pengene har blitt en livsstil helt siden han som gutt startet å hjelpe til på gården.

- Som 15-åring hadde jeg ansvar for fjøs og dyr i en ukes tid. Så jeg ble tidlig godt vant, sier han.

Vil du være med, så heng på

I dag er Vasseljen 55 år, og mye har skjedd i jordbruket de siste 40 årene. Utviklingen har blant annet ført til at det stadig er behov for ny, oppdatert kunnskap.

Vasseljen har selv deltatt på en rekke kurs. I 2011 startet han på kurset "Best på grovfôr". Gjennom det treårige kurset fikk han en rekke tips om hvordan han kan få mer ut av gressproduksjonen. Det praktiske kurset har som mål å gi mer og bedre grovfôr. På denne måten vil lønnsomheten økes på det enkelte bruk. Gjennom kurset skal produsentene lære seg hvordan de skal dyrke grovfôr på den optimale måten ut fra ressursene de har på egen gård.

Tre slåtter

Vasseljen sier at blant annet klimaendringer gjør at produksjonen stadig må tilpasses etter forholdene.

- Et dilemma nå er om jeg skal gå for to eller tre slåtter, sier han.

Flere vekstdøgn gjør nemlig at gresset vokser over en lengre periode. Han sier han fikk en brukbar tredjeslått i fjor. Etter andreslåtten ville han ikke la gresset stå på grunn av mulige skader året etter.

- Døgngradene har gått opp både på høsten og på våren, sier han.

Viktig å møte andre

Det er viktig å dra på kurs, ikke minst for å møte andre, mener Olav Vasseljen.Men kurset i grovfôr har også gitt Vasseljen mer lærdom om ulike typer frø, og hva som fungerer best i hvilket jordsmonn. I løpet av kurset er det også flere studieturer, blant annet til Jæren. Det har også vært flere møter på Skjetlein grønt kompetansesenter.

Å treffe andre gårdbrukere er det viktigste, mener Vasseljen. På denne måten får en utvekslet nyttige erfaringer om drift og fremtidsplaner.

- Du treffer yrkesbrødre, og det er mye å snappe opp, sier han.

Søker hjelp fra fagfolk

Høsten 2013 tok gårdbrukeren kurset "Med gjeld i banken og tru på framtida". Dette kurset er beregnet på melkeprodusenter som allerede har investert eller som skal investere i ny driftsbygning. Vasseljen sier det var lærerikt å møte gårdbrukere på ulike stadier i investeringsløpet.

- Noen var i tenkeboksen, noen i gang, mens andre var ferdige. Dette kurset var interessant selv om ikke alt er overførbart til min drift, sier gårdbrukeren.

Han legger også vekt på viktigheten av å få hjelp av fagfolk.

- En nøye gjennomtenkt plan er viktig, sier han.

Deler på utstyret

I nærområdet til Vasseljen i Vikhammer er det lite med faglige samlinger. Han har imidlertid et godt samarbeid med naboen som også driver med melk. Sammen har de to gått sammen om å kjøpe inn maskinelt utstyr. Dette gjelder blant annet en slangespreder. Med en prislapp på 300 000 kroner var det greit å dele den på to. Nå spres frauen langt mer effektiv og raskere enn før.

- Det var en kjempeinvestering, og vi får utnyttet gjødselen langt bedre enn tidligere, sier gårdbrukeren. Han sier han nå dekker hele arealet sitt med to lager i fraukjeller og kum. Kapasiteten er nå 500 tonn gjødsel per dag.

Store investeringer

I nær fremtid står riktignok langt større investeringer for tur. Båsfjøset er fra 1939, og er modent for utskifting selv om det er renovert flere ganger frem til i dag. Gårdbrukeren har regnet ut at det vil koste minst åtte millioner kroner å bygge nytt. Når dette skal gjøres, er ikke bestemt. Et skjær i sjøen var endringene av arveavgiften. Planen var nemlig å bygge ut for å så å overføre gården til eldstedatteren Heidi. Men siden den blåblå-regjeringen gjorde endringer, blir dette for dyrt. Nå må det legges en ny plan.

Olav Vasseljen har 25 melkekyr og planlegger nytt fjøs, men endringa i arveavgifta ble et skjær i sjøen i forhold til det planlagte generasjonsskiftet.

- Det optimale hadde vært om Heidi og Kristian (samboeren til Heidi, red.anm.) hadde tatt over nå, sier han.

Skole og gårdsarbeid

Vasseljen tok selv over gården Vasselja i 1997. Fram til da var det faren, Sigurd, som hadde drevet den. Gårdbrukeren i Vikhammer sier det hele tiden lå i kortene at det var han som skulle overta. Han er den eldste av tre søsken, og da han gikk på barneskolen, var det gårdsarbeid som gjaldt så fort leksene var unnagjort. De dagene da det bare var tre timer lang skoledag, ble det tid til enda mer gårdsarbeid.

- Jeg husker jeg lagde meg matpakke og dro ut for å jobbe, sier han.

Bondelagets folkehøgskole

Før han startet som gårdbruker, tok Vasseljen utdanning flere steder. Han husker spesielt godt Bondelagets folkehøgskole på Mysen. I 1977 var han ferdig, og i dag har han fremdeles kontakt med flere av elevene på skolen.

- Dette var ikke bare en skole for gårdsungdom, sier Vasseljen.

I tillegg til lære om jordbruk, var det også undervisning i blant annet foto, dans og teater. Skolen ble lagt ned på slutten av 80-tallet.

For unge Vasseljen gikk ferden så videre til Skjetlein videregående. I 1980 var han ferdig med landbruksskolen. Han tok også maskin og mekaniske fag på yrkesskolen på Brundalen i Trondheim. I tillegg har han gått skogskolen i Snåsa.

Massedeponi

Utenfor kjøkkenvinduene gresser kyrne i sola. Snart får de et enda større område å beite på. Vasseljen har nemlig inngått en avtale med Trondheim kommune om massedeponi for overskuddmasse. Massen kommer fra boligbygging i trondheimsområdet. Dette vil gi økte inntektsmuligheter. Det som skal dumpes av stein og leire vil nemlig med tiden gi 70 mål med nytt areal for grovforproduksjon. I løpet av neste år håper Vasseljen å kunne dyrke på det nye området som ligger mellom to jorder.

- I dag er det bare myr her og for bløtt til å dyrke på. Når jeg får gressproduksjon også her vil det styrke næringsgrunnlaget på gården, sier han.

Med 25 melkekyr og en skog å drifte, er det mer enn nok å gjøre på gården.

- Det er arbeid for to stykker og vel så det her. Men det er pengene det står på. De som jobber her må alle ha inntekt, sier han.

Tekst og foto: Håvard Zeiner