Kunnskap er gull verdt

  • Tips en venn om denne siden

Optimismen råder blant bøndene på Ytterøy. Samtidig er de opptatt av å lære nye ting.

MER KUNNSKAP GIR BEDRE RESULTAT: De tre ytterøybøndene Hans Morten Forberg (f.v.), Thomas Skaare Laugsand og Lars Henrik Laugsand ser frem til å lære mer av hverandre. Alle tre er kornbønder.

Kompetanseløft
trøndersk landbruk

  • 3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurranse-kraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .
  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats

De har savnet det å utveksle egne erfaringer og å lære av hverandre. Nå får de snart muligheten. Gårdbrukerne på Ytterøy er nemlig snart i gang med sitt første fagmøte. Kornbøndene Hans Morten Forberg, Lars Henrik Laugsand og Thomas Skaare Laugsand er spente på hva som blir resultatet.

- En må ikke være redd for å spørre og prøve ut ny kunnskap, sier de tre.

En ting ser de spesielt frem til. Det er å få testet ut kårkaill-teorien, altså det å sette etablert kunnskap på prøve.

Å gjøre om på noe som allerede fungerer bra, er nemlig ikke så lett. Thomas Skaare Laugsand husker godt da han for åtte år siden hadde tatt et kornkurs på Mære landbruksskole. Da han kom hjem og fortalte om det han hadde lært, var det ikke alle som omfavnet kunnskapen.

- Det ble litt konservativt mottatt av kårkallen, sier han.

Prøver ut nye ting

Likevel er det verdt å prøve ut nye ting. For som de tre sier, en vet aldri hva som fungerer før en har fått prøvd det ut. Sett i lys av dette, er gruppemøte og det å få luftet ting når en er flere i lag, en stor fordel. Alle er enige om at en god diskusjon fører mye bra med seg. Når flere er enige om en ting i teorien, er det også lettere prøve det ut i praksis. Ved å snakke om ting i en gruppe får en raskt aksept. Det handler ikke om å revolusjonere jordbruket, men små forbedringer som kan være med på å gjøre jobbhverdagen lettere for gårdbrukerne.

- Vi blir sterkere faglig på denne måten, sier Hans Morten Forberg.

Enighet om hvordan en skal gjøre saker og ting fører også til at en blir tryggere på beslutningsgrunnlaget. Lars Henrik Laugsand er kanskje den i gruppen som setter størst pris på de kommende gruppemøtene. Han er nemlig helt fersk som kornbonde. I år er blir den første sesongen han driver gården helt alene. Selv om han har tatt del i driften helt fra han var liten, blir det annerledes når han har ansvaret for hele gården. Derfor vil han støtte deg så mye på medlemmene i gruppen som han bare kan.

- Å ta en telefon til noen andre kornbønder er selvfølgelig mulig, men det beste er om det er noen i nærheten som du kan ta med deg ut i åkeren, sier han.

I tillegg til korn, driver Hans Morten Forberg, Lars Henrik Laugsand og Thomas Skaare Laugsand med henholdsvis kylling, kyr og gris. Også på dette feltet ser de store fordeler med å møtes jevnlig for diskusjon. Det gjelder blant annet gjødsling. Skal en optimalisere driften, er det nemlig viktig å oppdatere seg med ny kunnskap. De tre mener det å møtes i en gruppe kan være svært fruktbart. Gode råd kan fort bety en langt bedre avling. Når det gjelder korn er sprøyting et tema som ofte tas opp. Hvor mye skal en sprøyte, hva skal en sprøyte med og mot hva skal en sprøyte er spørsmål som hele tiden er aktuelle.

Gjennom gode gruppediskusjoner håper en å komme et stykke nærmere gode svar. Det handler også om å utfordre det som allerede finnes av kunnskap og det å tro på seg selv.

- Det handler om å gjøre egne valg, sier Hans Morten Forberg.

SAMMEN STÅR DE STERKERE: De tre ytterøybøndene Hans Morten Forberg (f.v.), Lars Henrik Laugsand og Thomas Skaare Laugsand ser frem til å møtes jevnlig. Målet er å få en mer effektiv drift.

Han får støtte fra Thomas Skaare Laugsand som ofte har stilt seg spørsmålet om hvorfor en skal utfordre kunnskapen som allerede finnes og som også har vist seg å fungere. Laugsand mener det er lurt å prøve seg frem skritt for skritt. Slik blir det også lettere å gå tilbake å se hva som førte til at ting har gått bra eller dårlig.

- Forandrer du eksempelvis mange ting i fjøset på samme tid, så vet du til slutt ikke hva som har ført til endring, sier han.

Selv om kornet ikke utgjør hovedinntektene for noen av de tre bøndene, er de naturlig nok interessert i å få så mye ut av driften som mulig. Nykommeren Lars Henrik Laugsand, som nå står foran sin aller første kornsesong helt alene, er den som er mest spent. En av tingene han tenker mest på er sprøyting. Han sier faren, Karl, i alle år har sprøytet lite. Nå er spørsmålet om dette skal endres.

- Dette blir nok utslagsgivende for meg, sier han.

Naturlig å dele

Å dele kunnskapen mellom gårdbrukerne, er helt naturlig. Dette skaper motivasjon for de andre til å gi mer i jobbene sin. Har en lykkes, så er det klart at dette smitter over på de andre.

Men ingenting kommer gratis. Kunnskapsnivået i norsk jordbruk blir høyere og høyere, og det blir bare viktigere og viktigere å holde seg oppdatert. Det meste av kurs foregår også et stykke unna Ytterøy. Det gjør det vanskeligere å komme seg av gårde. Slik sett er lokale faggrupper et stort pluss.

For 30 år siden var det annerledes. Da hadde nettopp faren til Lars Henrik Laugsand, Karl Laugsand, startet som gårdbruker. Fagmøtene på 80-tallet var ofte lagt til nærmiljøet. Slik er det ikke lenger. Derfor er nettopp denne måten å lære av hverandre så viktig, sier han.

- Utdanning er bra, men det å lære seg ting i praksis og få råd øker lysten og motivasjonen til å drive som gårdbruker, sier han.

Gagner jordbruket

Bedre avlinger vil nok uansett ikke komme med en gang. Hans Morten Forberg har uansett stor tro på at det å møtes vil gagne jordbruket på Ytterøy.

- Dette har et potensial på sikt, sier han.

Optimismen rundt jordbruket på Ytterøy er uansett god. Ifølge gårdbrukerne er det kamp om jorda, og ingen jordflekk står udyrket. Rundt fem nyutdannede elever fra Mære landbruksskole står også klare til å ta over gårder på Ytterøy når den tid kommer.

De tre gårdbrukerne rundt bordet vet å sette pris på de gode faglige samtalene. Mest av alt tror de at den nye kunnskapen vil gjøre dem bedre i stand til å ta rette beslutninger til rett tid.

- Desto flere som tenker i lag, desto bedre blir resultatet, sier de tre.

Tekst og foto: Håvard Zeiner


Artikkelen over inngår i rollemodellserien i regi av Kunnskapsløft trøndersk landbruk (KTL). Dette ere den tredje serien i rekka. Første serie hadde fokus på kompetanse i drifta, mens runde to var rettet mot karrieremuligheter i landbruket for de som tar grønn utdanning.

  • Denne artikkelserien viser bønder som er i gang med erfaringsgrupper, og har mottatt tilskudd fra KTL for å gjennomføre felles treffpunkt for å diskutere fag og heve egenkompetansen sammen.
  • Det er fremdeles midler igjen i ordningen, så det er bare å søke tilskudd til å dra i gang egne grupper innafor et fagfelt du kan ønske deg en faglig oppdatering og kompetanseheving på sammen med yrkeskolleger.
logo KTL

Nyhetsbrevsamling

Da er nytt nyhetsbrev fra kompetanseløftet ute! Informasjon om sluttkonferansen 24. november, og nå er tilskuddspotten på erfaringsgrupper tom! Det er delt ut 600.000 til 94 grupperinger!

Utvidet kompetansekafe - Rådgiversalg

Rådgiversalg - salgspsykologi og metodikk for å synliggjøre gårdbrukerens behov og hvordan rådgivningen gir positiv effekt på driftsresultatet. Hvordan jobber andre bransjer med rådgiversalg, og hvordan ønsker jeg som bonde at dere skal selge dere inn til meg?

Foto: Håvard Zeiner

Potet på programmet

Skal du bli en bedre grønnsaksprodusent, må du følge med på det som skjer. I Levanger lærer de av hverandre.

Kurs i evalueringsmetodikk i landbruket

Som en oppfølging av rapporten fremtidens rådgivningsbehov for bonden, utført av Bygdeforskning, ble det bestemt i arbeidsgruppemøte for rådgivergruppa at KTLskulle kjøre kurs i evalueringsmetodikk for rådgiverorganisasjonene i landbruket. Kurset arrangeres 28.april.

sgk

Kompetansekafe i 16. april - Bioenergi - ferdigvarme

Skjetlein grønt kompetansesenter inviterer til kompetansekafe 16.april. Interessen for bioenergi er stor, og mange er nysgjerrig på bruk av bioenergi i bygg. Kom å få en orientering og diskusjon om økt fokus på bioenergi i byggeplanleggingen.

Foto: Håvard Zeiner

Mange jern i ilden

Anne Lise Haugdahl Humstad (24) rekrutterer nye gårdbrukere, klipper sau og tar utdanning. Men tom for energi er hun ikke.

Våre samarbeidspartnere