Kunnskap de ikke kunne vært foruten

  • Tips en venn om denne siden

Fire melkebønder fra Snåsa får så mye ut av å møtes at de vil fortsette med samlinger så lenge det er mulig.

KAFFE OG FAGPRAT: De møtes for å få mer kompetanse som melkebønder. Her er de samlet hjemme hos ekteparet Bente og Jostein Dahl (på venstre side av bordet). På andre siden sitter Ole Anton Sjule (til venstre) og Konrad Moum.

Kompetanseløft
trøndersk landbruk

  • 3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurranse-kraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .
  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats

Stemningen er god rundt kjøkkenbordet til Jostein og Bente Dahl i Snåsa. Sammen med dem rundt bordet sitter Ole Anton Sjule og Konrad Moum.

I tillegg til å dele godt humør, deler de også samme yrke, nemlig det å være melkebønder. Det er en jobb de trives i, og enda bedre ble det da bestemte seg for å møtes på fast basis. Nå har de møttes fast for fagprat i tre år. Det har de aldri angret på.

- Hvis vil skal bli enda dyktigere, må vi samarbeide, sier Ole Anton Sjule.

Flere fordeler

Han mener det er flere, store fordeler ved å møtes. Sjule mener en kan lære minst like mye av slike møter som profesjonell rådgivning. For bøndene i Snåsa sitter på kunnskap de har opparbeidet gjennom mange år. De er også på ulike stadier i yrket sitt. Dermed utfyller de hverandre på en god måte.

- Vi har alle tatt et valg om at vi ønsker å fortsette som gårdbrukere, sier Sjule.

Med dét utgangspunktet blir det naturligvis mange positive samtaler.

Alle har melkerobot

Alle som deltar i gruppen i Snåsa, har melkerobot. Dermed har de på sett og vis samme utfordringer. At bøndene har tre ulike robotmerker, blir bare sett på som en fordel. Spørsmålene som oppstår underveis for en melkebonde, er ofte spørsmål andre har stilt tidligere.

- Du kan nesten garantere at det er andre som har holdt på lengre som har hatt samme problem, sier Jostein Dahl.

Han er uansett opptatt av det ikke finnes noen fasit på spørsmål som dukker opp i yrket.  Ofte er det flere svar.

- Hvis jeg får fire ulike svar på et spørsmål, sammenstiller jeg det med det jeg allerede har. Da blir det riktig, sier Dahl.

Sosialt

Men det er ikke bare det faglige som er grunnen til at gårdbrukerne velger å møtes jevnlig. Det er også sosialt.
Bente Dahl er også glad for at en kan diskutere mer enn traktorer og våronn.

- Det er fint at vi kan prate om selve fjøsene også, sier hun.

VERDIFULLT: Melkebøndene i Snåsa sier de lærer mye av hverandre gjennom å møtes. Fra venstre: Konrad Moum, Ole Anton Sjule, Bente Dahl og Jostein Dahl.

Hvert møte starter faktisk i et av gruppedeltakernes fjøs. Slik settes problemstillingen i en praktisk sammenheng.

Deltakerne er også opptatt av at det å være gårdbruker, ikke er noe en driver med alene. Hele familien er involvert. Derfor skjer det ofte at også partneren er med på møtene. Med tiden håper en også at barna kan være med. De vil nemlig holde på møtene så lenge det lar seg gjøre.

- Dette er en evighetsmaskin, sier Konrad Moum.

Ingen sutreklubb

Før de startet med møtene, snakket deltakerne om at de ikke ville ha sutremøter. Det var det positive som det skulle tas tak i. Alle som deltar har forlengst bestemt seg for at de vil fortsette som bønder. Dermed fant de fort ut at det var poengløst å klage over tilværelsen som melkebonde.

Ærligheten er også noe som verdsettes høyt i gruppen. Er det noen som gjør det dårlig, så snakker en om det. Er det noen som har gjort det bra, så vanker det skryt. Gruppa støtter hverandre i tykt og tynt. 

Det er også viktig å få en god start som robotbonde. Bøndene sier det ikke skal mange uhell til før en mister tusenvis av liter med melk. Noen få justeringer kan være nok for at en kommer tilbake på riktig spor.

Å møtes slik de gjør i dag, hjemme hos hverandre, er en måte å møte gårdbrukere som er dedikert til jobben de gjør. Dette er bønder som vil drive videre. På kafeen i sentrum av Snåsa, kan det være annerledes. Her kan en møte på gårdbrukere som er usikre på om de vil være i yrket om tre år.

- Det er greit at vi er en gruppe som har tatt et valg om å fortsette, sier Jostein Dahl.

Bedre enn kurs

De fire rundt bordet er også enige om at møter som dette, er en langt bedre måte å lære på enn å dra på kurs.

- Det er selvfølgelig hyggelig å møte andre bønder, men for oss som kjenner hverandre, er det større takhøyde. Slik kan vi ta mer ting på direkten, sier Bente Dahl.

TRIVSEL PÅ TUNET: Melkebøndene i Snåsa startet med fagmøter i 2012, altså før prosjektet Kompetanseløft trøndersk landbruk ble startet. Siden har de fortsatt med møtene. Fra venstre: Konrad Moum, Ole Anton Sjule, Jostein Dahl og Bente Dahl.

Møtene blir prioritert blant de som deltar, og det skal mye til for at gårdbrukerne ikke dukker opp. Hele tiden er det små spørsmål som må besvares. Spørsmålene tar aldri slutt.

Som gårdbruker er det også noe nytt å lære seg hele tiden. Da er det godt at flere følger med og samarbeider.  Alle gjør ting ulikt og det er dermed ingen felles løsning for spørsmålene som dukker opp. Jostein Dahl sier at landbruket har endret seg mye de siste tiårene.

- Før var bonde noe du ble ved å overta familiegården. Du tok kanskje landbruksskole og skulle revolusjonere driften litt når du var ferdig. Men da du var tilbake på gården etter skolen ble mye som før, sier han.

Større besetninger - større krav

En stor forskjell fra tidligere år til i dag, er at det er betydelig større besetninger av dyr på hver gård. Det setter større krav til den bonden som skal ta over. Dahl er derfor glad for at Bondelaget har tatt tak i kompetanse-utfordringene i landbruket.

Mer teknisk utstyr krever også høyere kompetanse, og med en robot har fallhøyden blitt større om en mislykkes. Deltagerne i gruppa sier de lærer mye ved å diskutere problemer med andre.

- En blir også tryggere på egne valg hvis en har diskuterer seg fram til svaret, sier Bente Dahl.

Det å møtes i en gruppe handler også om å dra veksler på andres erfaringer. Det er ifølge dem selv gull verdt. I diskusjon med andre får en raskt bekreftet om det en gjør ting riktig eller feil. Melkebøndene i Snåsa er enige om at jordbruket er ei næring som etterspør kompetanseheving. Selv er de på god vei til å bli enda bedre på sitt felt.

Tekst og foto: Håvard Zeiner


Artikkelen over inngår i rollemodellserien i regi av Kunnskapsløft trøndersk landbruk (KTL). Dette ere den tredje serien i rekka. Første serie hadde fokus på kompetanse i drifta, mens runde to var rettet mot karrieremuligheter i landbruket for de som tar grønn utdanning.

  • Denne artikkelserien viser bønder som er i gang med erfaringsgrupper, og har mottatt tilskudd fra KTL for å gjennomføre felles treffpunkt for å diskutere fag og heve egenkompetansen sammen.
  • Det er fremdeles midler igjen i ordningen, så det er bare å søke tilskudd til å dra i gang egne grupper innafor et fagfelt du kan ønske deg en faglig oppdatering og kompetanseheving på sammen med yrkeskolleger.

 

logo KTL

Nyhetsbrevsamling

Da er nytt nyhetsbrev fra kompetanseløftet ute! Informasjon om sluttkonferansen 24. november, og nå er tilskuddspotten på erfaringsgrupper tom! Det er delt ut 600.000 til 94 grupperinger!

Foto: Håvard Zeiner

Kunnskap er gull verdt

Optimismen råder blant bøndene på Ytterøy. Samtidig er de opptatt av å lære nye ting.

Utvidet kompetansekafe - Rådgiversalg

Rådgiversalg - salgspsykologi og metodikk for å synliggjøre gårdbrukerens behov og hvordan rådgivningen gir positiv effekt på driftsresultatet. Hvordan jobber andre bransjer med rådgiversalg, og hvordan ønsker jeg som bonde at dere skal selge dere inn til meg?

Foto: Håvard Zeiner

Potet på programmet

Skal du bli en bedre grønnsaksprodusent, må du følge med på det som skjer. I Levanger lærer de av hverandre.

Kurs i evalueringsmetodikk i landbruket

Som en oppfølging av rapporten fremtidens rådgivningsbehov for bonden, utført av Bygdeforskning, ble det bestemt i arbeidsgruppemøte for rådgivergruppa at KTLskulle kjøre kurs i evalueringsmetodikk for rådgiverorganisasjonene i landbruket. Kurset arrangeres 28.april.

sgk

Kompetansekafe i 16. april - Bioenergi - ferdigvarme

Skjetlein grønt kompetansesenter inviterer til kompetansekafe 16.april. Interessen for bioenergi er stor, og mange er nysgjerrig på bruk av bioenergi i bygg. Kom å få en orientering og diskusjon om økt fokus på bioenergi i byggeplanleggingen.

Foto: Håvard Zeiner

Mange jern i ilden

Anne Lise Haugdahl Humstad (24) rekrutterer nye gårdbrukere, klipper sau og tar utdanning. Men tom for energi er hun ikke.

Våre samarbeidspartnere