Anne Grete Rostad er nytilsatt prosjektleder hos Bondelaget, og startet i jobben ved årsskiftet. Hun har tidligere arbeidet som lærer, 4H konsulent, og de siste årene hos Fylkesmannens landbruksavdeling (i Rogaland og nå i Nord- Trøndelag).

Anne Grete er tilsatt i 60 % prosjektlederstilling, og sammen med seg i teamet har hun Pål- Krister Vesterdal Langlid i Nord- Trøndelag Bondelag, og Håvard Endre Hanger i Norsk landbruksrådgivning Sør- Trøndelag.

Hva skal prosjektet inneholde?

- Ambisjonene er høye, og arbeidsfeltet er stort, sier Rostad, men det er staket ut 4 arbeidsområder, som nå må konkretiseres, og nedsettes arbeidsgrupper for.

Disse 4 områdene er 1) videreutvikling av gode møteplasser for både bønder, og veilederapparat, 2) Videreutvikling av videregående skoler på naturbrukslinjene, og voksenopplæringa, 3) arbeid opp mot veiledningsapparatet for grunnskole og videregående med tanke på økt søknad til grønn utdanning og 4) videreutvikling av landbrukets veilednings- og rådgivningstjeneste for å spisse disse etter bondens behov.

Hvem er målgruppa?

- I første rekke er det bøndene som står i fokus. Landbruket har utviklet seg i et høyt tempo, og blitt mer og mer spesialiser i driftsformene. Dette krever et vidt spekter av kompetanse, men og spisskompetanse innafor dyrking og fôring. Utdanning og rådgivningsapparatet må henge med på for å kunne være leverandører av kunnskap, sier Rostad

- Jeg vil spesielt trekke frem utviklingen av møteplasser som et viktig område. Godt utvikla møteplasser kan bli premissleverandører for hva næringa trenger av spisskompetanse. Når det blir færre bønder, blir det lengre mellom kollegene, og hverdagen til bonden blir ofte ensom. Med å kunne tilby faglige og sosiale møteplasser, håper vi på at dette kan gi bøndene en sosial og matnyttig arena som genererer satsing og optimisme.

Hvordan skal dere gjennom prosjektet klare å øke rekrutteringen til grønn utdanning?

- Tett samarbeid med naturbruksskolene er avgjørende, men grunnskolen er også en viktig part når det gjelder å rekruttere. Rostad mener det i dag er alt for lite fokus på hva landbruk er og hvilke muligheter som ligger i det å ta grønn utdanning, spesielt i grunnskolen. Så i prosjektet er en av ambisjonene å få til et samarbeid med noen grunnskoler for å se på mulighetene til å finne en modell som kan passe med læreplanene. Rostad ønsker at flere unge, også de som ikke vokser opp på gård får kjennskap til mulighetene som ligger i å ta grønn kompetanse, og velger dette som utdanningsløp.

Hvordan skal prosjektet lykkes?

- Det er jo bøndene som må etterspørre og ønske kompetansen, understreker Rostad. Vi skal gjennom prosjektet være leverandører og tilretteleggere. Det betyr at vi må ha god kontakt med næringa for å kunne skreddersy tilbud de har behov for. Mitt ønske er å få med bønder som sitter i ulike driftsformer med som diskusjonspartnere og gir innspill til hva de trenger tilbud om. For Rostad er det og viktig å få de som skal ta over gårder med i disse diskusjonene. Hun har derfor ambisjoner om å organisere grupperinger av kommende bønder til å tenke på hva de trenger av tilbud både gjennom utdanningstilbud og av møteplasser.

Avslutningsvis understreker Rostad at lønnsomhet, optimisme, produksjonsøkning og rekruttering er viktig for økt konkurransekraft i Trøndersk landbruk! Dette håper vi på å skape gjennom prosjektet som skal gå i 3 år.

 

 

Anne Grete Rostad