Fra førskolelærer til melkebonde

  • Tips en venn om denne siden

Hun har et godt overblikk over kyrne sine fra det lyse og store kontoret sitt. For Nina Vangen Ranøien (41) har dette vært arbeidsplassen de siste 12 årene. Se video.

TRIVES: Nina Vangen Ranøien (41) angrer ikke på at hun tok over hjemgården på Hoston i Orkdal for 12 år siden.

Nina Vangen Ranøien (41)

  • Melkebonde i Hoston, Orkdal
  • Driver melkebruk med en kvote på 295 tonn.
  • Har vært heltidsbonde siden 2003.
  • Er utdannet førskolelærer.
 

Egentlig hadde hun ingen planer om å overta familiegården i Hoston i Orkdal. Hun var yngst i søskenflokken på fem, og var dermed ikke den som sto først i køen.

Ranøien utdannet seg til førskolelærer i Trondheim og var ferdigutdannet i 1995. Men da broren hennes døde brått for 12 år siden, ble hun spurt om å overta. I dag driver hun og mannen Rune familiegården videre. De har bygget nytt fjøs med melkerobot, et fjøs som sto ferdig i oktober i fjor. Ranøien er heltidsbonden, mens mannen jobber heltid som elektriker i Trondheim.

- Når han er ferdig på jobb hjelper han imidlertid til på gården. Han jobber med dyrkamarka, mens jeg tar meg av kyrene, sier Ranøien.

Stor endring

Og det er nok å gjøre. Melkebonden anslår at det er nok arbeid til å fylle to helttidsstillinger på gården. Da det nye fjøset til 5,5 millioner kroner sto ferdig i fjor høst, ble riktignok arbeidsoppgavene endret. Den største forskjellen var at det ble mindre fysisk arbeid i det moderne robotfjøset. Ranøien sier at hun fremdeles jobber med å finne den nye rollen sin.

- Nå er det mer jobbing foran datamaskinen, sier hun.

GOD OVERSIKT: Fra kontoret i fjøset er det lett å følge med på kyrene.
På dataskjermen får hun opp all mulig informasjon om melkingen av kyrene. Dette er nyttig informasjon for en melkebonde som hele tiden må bli mer effektiv.

- Det er fortsatt mange muligheter for å bli mer effektiv når det gjelder arbeidet med roboten og teknikken, sier hun.

Barna deltar i arbeidet

Døren til kontoret går opp. Det er sønnen Simen (7 1/2) som har et spørsmål om kalven sin. Han skal nemlig vise den fram på Agrisjå i Stjørdal. Nina og Rune har tre barn sammen. Alle har, til foreldrenes glede, vist stor interesse for gårdsdriften.

KALVEEIERE: Kine (10) og Simen (7 1/2) har hver sin kalv. Den brune heter Trine og den svarte har fått navnet Ida Kassandra. I løpet av sommerferien har Kine og Simen lært kalvene en rekke triks.
- Jeg synes uansett det er inspirerende og motiverende at de vil delta i gårdsarbeidet, sier hun.

Samtidig er foreldrene klar på at de ikke vil presse noen av barna til å bli gårdbrukere hvis de ikke vil. Hun sier de uansett må være klar over at det er mye jobbing.

Var selv i tvil

Selv sier Nina at hun på begynnelsen av 2000-tallet var i tvil om hun ville overta gården.

- Vi vurderte fordeler og ulemper fram og tilbake, sier hun.

Men hadde ikke Nina sagt ja til å overta, så hadde gården blitt solgt ut av familien. Byggingen av det nye fjøset ble også vurdert nøye. Hun sier de uansett ikke har brukt så mye penger at det ikke er noen vei tilbake. De kan gjøre retrett og slutte som gårdbrukere hvis nødvendig.

Lærte mye på kort tid

Gårdsarbeid har uansett vært en viktig del av oppveksten til Ranøien. Å drive det hele helt alene var likevel en stor overgang.

- Det var en bratt læringskurve, for å si det sånn, sier hun.

Heldigvis har det vært mange å spørre. Ranøien sier hun alltid har spurt om det er noe hun har lurt på. Moren, som bor i nærheten, har også velvillig besvart spørsmål fra datteren sin.

LIKER FYSISK ARBEID: Nina Vangen Ranøien trives best når hun får være i aktivitet som her i melkfjøset. Det sto ferdig i fjor høst.
Selv om det alltid er noe å jobbe med på en gård, legger ikke Ranøien skjul på at arbeidet til tider kan være ensomt. Det er hun selv som er arbeidsmiljøet. På ettermiddagene får hun selskap av mannen.

- På morgenen treffer du kyrene, men det er det, sier hun.

Liker å sette seg mål

Som oftest er hun oppe i femtiden. Det første fjøsstellet blir unnagjort før barna drar på skolen. Det høyteknologiske fjøset har imidlertid gjort at at hun kan jobbe mer fleksibelt enn tidligere. Arbeidsoppgaver kan skyves på. Ranøien sier også arbeidsdagene er mindre like nå enn hva som var tilfelle i det gamle fjøset. Flere kurs og prosjekt har også gitt henne ny arbeidslyst.

- Jeg er veldig glad i planer og å sette meg mål. Det er noe av det jeg har tatt meg fra førskoleutdanningen, sier hun.

GÅRDSBESØK: Barna på nabogården, Kaja og Espen (helt til venstre), har tatt turen til gården til Kine, Simen og Nina. Her står de sammen med kalvene Trine og Ida Kassandra samt to kaniner.
Hun sier det er mulig å trekke paraleller mellom førskolelæreryrket og jobben som melkebonde hvis en vil. Et av de første kursene hun tok, var driftsledelse på melkeproduksjon. Dette tok hun på HiNT i 2004.

- Dette var kjempenyttig. I løpet av kurset skulle vi blant annet lage en handlingsplan for bruket vårt, sier hun.

Tar ting trinnvis

Ranøien har også vært med i prosjektet Best på grovfôr i regi av Norsk landbruksrådgivning (NLR). Ord som effektivitetskontroll er et av favorittordene til den framtidsrettede melkebonden.

Hun liker å ha noe konkret å gå etter. Et mål å strekke seg etter. For tiden er hun med i prosjektet Best på melk som er satt i gang av bondelagene i Orkdal og Meldal. Det nye fjøset huser i dag 35 melkekyr. Men det er imidelrtid plass til flere. Kapasiteten er 48 kyr. En utvidelse skal uansett ikke skje over natten. Ranøien er opptatt av å ta ting steg for steg. Det nye fjøset skal læres før besetningen økes.

Møter kvinnelige bønder på Facebook

Melkbonden mener det er lettere å få hjelp av de som satser og investerer enn de som har holdt på som gårdbrukere i mange år. Hun er også glad for at hun møter mange positive bønder på ulike kurs og samlinger. Det er blant annet opprettet en egen erfaringsring for de som har samme melkerobot som henne selv.

- Så er det greit å ha Facebook. Her er jeg med i en gruppe som heter Nettverk for kvinnelige bønder. I denne gruppen diskuterer vi alt fra faglige spørsmål til mer kvinnelige ting, sier hun.

Se video med Nina Vangen Ranøien:

Ranøien synes den mest effektive måten å lære seg nye ting om gårdsdrift, er korte og intensive kurs. Da kan hun raskt plukke opp nyttigE tips, samtidig som hun kan få snakket med andre om egne erfaringer.

Utenfor kontorvinduet går en kalv i bånd. Like bak kommer yngstesønnen Simen. Han sier at kalven er svært lærevillig og at han blant annet har lært den å trave. Søsteren Kine har også en kalv. Snart skal dyrene ut på sin hittil lengste tur, nemlig til Stjørdal og landbruksmessen Agrisjå. Kanskje fører dette til at barna blir enda mer inspirert til en dag å overta familegården.

Tekst og foto: Håvard Zeiner

logo KTL

Nyhetsbrevsamling

Da er nytt nyhetsbrev fra kompetanseløftet ute! Informasjon om sluttkonferansen 24. november, og nå er tilskuddspotten på erfaringsgrupper tom! Det er delt ut 600.000 til 94 grupperinger!

Foto: Håvard Zeiner

Kunnskap er gull verdt

Optimismen råder blant bøndene på Ytterøy. Samtidig er de opptatt av å lære nye ting.

Utvidet kompetansekafe - Rådgiversalg

Rådgiversalg - salgspsykologi og metodikk for å synliggjøre gårdbrukerens behov og hvordan rådgivningen gir positiv effekt på driftsresultatet. Hvordan jobber andre bransjer med rådgiversalg, og hvordan ønsker jeg som bonde at dere skal selge dere inn til meg?

Foto: Håvard Zeiner

Potet på programmet

Skal du bli en bedre grønnsaksprodusent, må du følge med på det som skjer. I Levanger lærer de av hverandre.

Kurs i evalueringsmetodikk i landbruket

Som en oppfølging av rapporten fremtidens rådgivningsbehov for bonden, utført av Bygdeforskning, ble det bestemt i arbeidsgruppemøte for rådgivergruppa at KTLskulle kjøre kurs i evalueringsmetodikk for rådgiverorganisasjonene i landbruket. Kurset arrangeres 28.april.

sgk

Kompetansekafe i 16. april - Bioenergi - ferdigvarme

Skjetlein grønt kompetansesenter inviterer til kompetansekafe 16.april. Interessen for bioenergi er stor, og mange er nysgjerrig på bruk av bioenergi i bygg. Kom å få en orientering og diskusjon om økt fokus på bioenergi i byggeplanleggingen.

Våre samarbeidspartnere