- Det sosiale er viktigst

  • Tips en venn om denne siden

Melkebøndene i Stod i Steinkjer trives godt i hverandres selskap.

Bordet er dekket: Det sosiale står aller høyest når denne gjengen treffes. Fra venstre mot høyre: Lars Stokke, Snorre Jystad, Arne Iver Tvestad, Karl Anders Fjerstad, Bjørnar Moe og Håvard Dyrstad.

Lysene er tent og maten er satt på bordet. «Robotgjengen» i Stod i Steinkjer skal ha møte. Siden de startet med møtene for to år siden, har dette blitt en fast geskjeft. Alle trives med det, og det er først og fremst den sosiale delen de trekker fram når de skal forklare hvorfor de møtes.

Melkebøndene har alle samme type melkerobot, og praten penser raskt inn på tekniske utfordringer. Lunsjmøter som dette, denne gangen hjemme hos Karl Anders Fjerstad, er en effektiv og god måte å få spurt om det en lurer på. På enkelte møter har de også fått besøk fra maskin- og kraftfôrselgere. Men det er sannsynligvis de gangene de er for seg selv at får mest ut av møtene.

Utveksler mye kunnskap

- Det blir utvekslet mye kunnskap i løpet av et møte. Vi jobber jo i et ensomt yrke, så det er veldig greit å møtes slik som dette, sier Arne Iver Tvestad.

Kompetanseløft
Trøndersk landbruk

3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurranse-kraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .

  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats

Han får støtte av de andre rundt bordet. Så går praten over i robot-snakk igjen. Spørsmålene er mange. Heldigvis er hjelpen nær.

- Plages vi med noe, så snakker vi om det, sier Bjørnar Moe.

Ved å ta tak i det som har gått på tverke, er en med på å hindre at noe tilsvarende skjer igjen. Selv om det faglige er noe som hele tiden diskuteres, er det alltid det sosiale som er viktigst. Snorre Jystad var tidligere med i en samdrift. Så begynte han for seg selv. Han sier at gruppa han nå er en del av, har betydd mye da han trakk seg ut av samdriften. 

- Det handler om å dele erfaringer og å dele det som er bra, sier Jystad.

Trenger ikke program

Vanligvis er det ikke et fastsatt program for møtene. Det trengs som regel heller ikke. Praten går av seg selv. Alt kan tas opp på møtene, og de fleste av svarene diskuterer de seg fram til selv uten bruk av rådgiver.

Siden melkebøndene til daglig jobber med melkeroboten i fjøset, er de også til enhver tid oppdatert på det de holder på med. Samtidig innehar de forskjellig kompetanse på det tekniske utstyret. 

Noen har hatt robot i nesten ti år, andre betydelig kortere. Ulik programvare på robotene gjør imidlertid sitt til at det er noen små forskjeller fra robot til robot. Men det er liten tvil om at det tar lang tid å lærer seg alle funksjonene på en melkerobot. Når en har først har lært seg én funksjon godt, sørger kanskje en programvareoppdatering for at denne funksjonen faller bort. Da er det godt å støtte seg på gode kolleger som har akkurat samme utfordringer.

Når alle har samme robot som de kjenner svært godt, blir det også lettere å få noen til å stille opp for seg.

- Du er ganske blank når du får slikt utstyr installert i fjøset, sier Håvard Dyrstad.

Opplæringen fra leverandøren er ofte begrenset, og de fleste spørsmålene oppstår når en har brukt roboten en stund. Da kommer gode kolleger til sin rett. På mange måter handler det om å prøve å feile. Slik blir det mye læring av.

Flere tema enn robot

Men det er ikke bare melkeroboter som diskuteres under møtene. Rundballer, traktorer og dyrehelse er også temaer som tas opp.  Under møtet denne tirsdagen har de fått besøk av dyrlege Lars Stokke. Han ser flere fordeler ved at bøndene møtes.

- Dette er helt suverent. Bøndene drar veksler på hverandre. Det er en fordel for gårdbrukerne, men det er også bra for dyrehelsa, sier han.

Stokke sier det har skjedd store endringer i løpet av de årene han har vært dyrlege. I dag er det like mye forebygging som behandling. Dette tror Stokke har sammenheng med at det er bedre driftskontroll, bedre dyrehelse, mer kunnskap om fôring og bedre avl av dyr.

Praten om melkerobotene går videre. Snorre Jystad, som har hatt robot i ni år, har et problem med sin robot. Bjørnar Moe forstår raskt hva som er feilen, og forklarer hvordan Jystad må gå fram for å løse problemet. Slik fortsetter samtalen rundt bordet. 

Det er sjelden deltakerne besøker hverandre i fjøset. Det meste løses gjennom den gode samtalen. Snorre Jystad har, i likhet med de andre melkebøndene, mulighet til å ringe et servicenummer døgnet rundt. Men det er sjelden han gjør det. Det meste løses raskere på fagmøtene med de andre i robotgjengen. Samtidig har den teknologisk utviklingene på melkeroboter vært rivende. Nå kan en sitte i Syden å styre det tekniske utstyret via mobiltelefonene såfremt det er dekning.

Godt for humøret

Melkeprodusentene i Stod sier de har blitt mer bevisste på problemer i drifta ved å diskutere og dele kunnskap med hverandre. Slik blir de også mer motiverte til å gjøre en innsats. Det er også liten tvil om at det å møtes over en kaffekopp og litt mat, gjør noe med humøret. En god porsjon med ydmykhet som gårdbruker er det også viktig å ha. Det er nemlig liten tvil om at det alltid er noe å lære i gårdbrukeryrket.

- Det er også alltid noen som kan mer enn deg, sier Snorre Jystad.

Alle rundt bordet sikre på at dagens gårdbrukere er veldig interessert i å lære seg nye ting. Gårdbrukerne i Stod tror dagens bønder er mer sugne på kunnskap enn hva som var tilfelle tidligere. Desto mer en kan, desto større er sjansen for at en tjener mer. Med så store volum som det er i dagens landbruk, utgjør det en stor forskjell om produksjonen bare økes med ett prosentpoeng.

Ofte trengs det heller ikke å tas så store grep for å få til en forandring. Kanskje trengs det bare en god prat over kaffebordet. 

Tekst og foto: Håvard Zeiner


Artikkelen over inngår i rollemodellserien i regi av Kunnskapsløft trøndersk landbruk (KTL). Dette ere den tredje serien i rekka. Første serie hadde fokus på kompetanse i drifta, mens runde to var rettet mot karrieremuligheter i landbruket for de som tar grønn utdanning.

  • Denne artikkelserien viser bønder som er i gang med erfaringsgrupper, og har mottatt tilskudd fra KTL for å gjennomføre felles treffpunkt for å diskutere fag og heve egenkompetansen sammen.
  • Det er fremdeles midler igjen i ordningen, så det er bare å søke tilskudd til å dra i gang egne grupper innafor et fagfelt du kan ønske deg en faglig oppdatering og kompetanseheving på sammen med yrkeskolleger.
logo KTL

Nyhetsbrevsamling

Da er nytt nyhetsbrev fra kompetanseløftet ute! Informasjon om sluttkonferansen 24. november, og nå er tilskuddspotten på erfaringsgrupper tom! Det er delt ut 600.000 til 94 grupperinger!

Foto: Håvard Zeiner

Kunnskap er gull verdt

Optimismen råder blant bøndene på Ytterøy. Samtidig er de opptatt av å lære nye ting.

Utvidet kompetansekafe - Rådgiversalg

Rådgiversalg - salgspsykologi og metodikk for å synliggjøre gårdbrukerens behov og hvordan rådgivningen gir positiv effekt på driftsresultatet. Hvordan jobber andre bransjer med rådgiversalg, og hvordan ønsker jeg som bonde at dere skal selge dere inn til meg?

Foto: Håvard Zeiner

Potet på programmet

Skal du bli en bedre grønnsaksprodusent, må du følge med på det som skjer. I Levanger lærer de av hverandre.

Kurs i evalueringsmetodikk i landbruket

Som en oppfølging av rapporten fremtidens rådgivningsbehov for bonden, utført av Bygdeforskning, ble det bestemt i arbeidsgruppemøte for rådgivergruppa at KTLskulle kjøre kurs i evalueringsmetodikk for rådgiverorganisasjonene i landbruket. Kurset arrangeres 28.april.

sgk

Kompetansekafe i 16. april - Bioenergi - ferdigvarme

Skjetlein grønt kompetansesenter inviterer til kompetansekafe 16.april. Interessen for bioenergi er stor, og mange er nysgjerrig på bruk av bioenergi i bygg. Kom å få en orientering og diskusjon om økt fokus på bioenergi i byggeplanleggingen.

Foto: Håvard Zeiner

Mange jern i ilden

Anne Lise Haugdahl Humstad (24) rekrutterer nye gårdbrukere, klipper sau og tar utdanning. Men tom for energi er hun ikke.

Våre samarbeidspartnere