Et godt og samla engasjement i hele landbruksnæringa har resultert i et høyt engasjement rundt kompetanse i hele landbruksnæringa.

I sluttrapporten (februar 2016) for prosjektet er det redegjort for egeninnsatsen til hele det brede apparatet i landbruket, alt fra rådgivning, forskning, forvaltning, utdanning og bonden selv. Sjeldent har et prosjekt skapt så mye engasjement helt ned i til grasrota, og gitt direkte aktivitet hos næringsutøveren selv, nemlig bonden.

1600 bønder har deltatt på kompetansehevende tiltak gjennom å delta på erfaringsgrupper, faglig opplæring eller mentorordningen. Alle har hatt krav om minst 3 kvelder, og hver kveld har hatt minst 2 timers faglig opplegg. Grovt regna har dette utløst over 10.000 timer med faglig fokus i næringa. I tillegg kommer den økte oppslutningen de siste årene på etterutdanningskurs og bønder som tar voksenagronomen. Man kan trygt si at kompetansenivået er betraktelig økt de siste tre årene i Trøndelag.

Dette er ikke en jobb som har gjort seg selv!

Det er et bredt apparat med rådgiver- og utdanningsinstitusjoner som har engasjert seg tungt i prosjektet, uten å få betalt for innsatsen via prosjektmidler. I løpet av de tre årene har landbruksapparatet bidratt med over 3900 timer i egeninnsats for å løfte prosjektet til det resultatet det nå kan vises til.

Nasjonal interesse                                                             

Prosjektet har vekt stor interesse rundt om i landet. Flere fylker har tatt kontakt for å få innblikk i arbeidsmetodene som er brukt, og øvrige landbruksorganisasjoner har viet prosjektet oppmerksomhet og taletid på nasjonale samlinger for å vekke inspirasjon og tips til arbeidsmåter.

Det ble i 2014 nedsatt ei arbeidsgruppe av regjeringen som skulle se på rekruttering i landbruket. Utvalget skulle jobbe for økt rekruttering til næringen. De leverte sin rapport i januar 2016. I rapporten henvises det til Kompetanseløft Trøndersk landbruk flere steder, og flere av aktivtetene er nevnt som eksempler til videre bruk og etterfølging. I tillegg løftes mentorordnigen i KTL frem som en suksess som skal etableres på nasjonalt nivå. Som det står i rapporten på side 2, foreslår arbeidsgruppen: «…at det prøves ut en lavterskel mentorordning for landbruket i noen utvalgte regioner etter modell av kompetanseløft Trøndersk landbruk».

Rapporten kan leses i sin helhet på Landbruks- og matdep. Sine nettsider på følgende link:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/okt-rekruttering-til-landbruket/id2472084/

Nasjonalt rekrutteringsarbeid

I prosjektperioden ble det utarbeida  markedsføringsmateriell for naturbruk og grønn utdanning. Norges Bondelag uttrykte ønske om å overta materiellet og bruke det til den nasjonale markedsføringa av grønn utdanning. Dette er allerede gjort, og er aktivt brukt vinteren 2015/2016.

Hva ble så igjen etterpå?

Ofte er aktiviteter i prosjekt avhengig av ekstern finansiering for å leve videre etter at et prosjekt er avslutta, men på grunn av bred og god forankring og godt eierskap til prosjektet lever en del av aktivitetene videre i landbruksorganisasjonene.

Det er laga en sammenstilling på videreførigsaktivteten som et eget vedlegg i sluttrapporten

Sluttrapporten

Noe av aktivitetene vil kreve mer tid, og kan sees i sammenheng med anna utviklingsarbeid på kompetanse og arbeidsmetoder i landbruket, mens noen litt mer tyngre aktiviteter går inn i et nytt videreføringsprosjekt av grønn forskning.

Prosjektbeskrivelsen for videreføring av grønn forskning og elementer av KTL.