Blir aldri utlært som bønder

Det spirer og gror på åkrene til samboerparet Aud Mari Folden (45) og Bent Ingar Fuglu (46). På hjemgården til Folden, Røstad Øvre i Levanger, er det produsert grønnsaker helt siden 1960-tallet.

Firedoblet avlingen

Da samboerparet overtok gården i 2005, startet de med å gjøre en rekke store investeringer.

- Siden vi overtok, har vi investert 15 millioner kroner, sier Aud Mari Folden.

15 millioner kroner er mye penger, men så har da også samboerparet klart å firedoble produksjonen de siste ti årene. Begge er gårdbrukere på heltid. Hun er utdannet sivilagronom, mens han er utdannet landskapsarkitekt og agronom.

Nytt kjølelager

Pengene som de har investert i driften, er blant annet brukt til å kjøpe nye maskiner, samt å bygge et stort kjølelager rett ved bolighuset. Kjølelageret stod ferdig i 2012, og har gjort driften langt mer effektiv enn tidligere. Før bygget sto ferdig var de avhengig av å leie plass på grunn av kapasitetsproblemer på hjemgården. Nå trenger de ikke lenger å kjøre lange avstander for å lagre grønnsakene de har hentet opp fra åkeren. Samtidig har de mer kontroll på grønnsakskvaliteten.

- For oss var dette et stort løft, sier Folden.

Aldri utlært

Samboerparet er også opptatt av å løfte seg faglig.

- En blir aldri utlært som gårdbruker. Den dagen en tror det, må en gi seg, sier Bent Ingar Fuglu.

I likhet med samboeren, er han opptatt av hele tiden å være på søken etter noe nytt. Men Fuglu legger også vekt på å videreføre gammel kunnskap inn i fremtiden.

Grønnsaksdyrking er vitenskap i aller høyeste grad, og jordkvalitet betyr svært mye. Mens korn og gress kan gro på de fleste steder der det er jord, er det helt annerledes med grønnsaker. Her gjelder det å finne den optimale jorden. Det handler om aggregering, drenering og biologi.

Noe av det mest krevende er å finne passende vekststeder til gulroten. Mange skarpe steiner i jorda er blant annet svært ugunstig. Steinene lage rifter i gulrøttene når de blir tatt opp av jorda, og riftene gjør at gulrøttene lettere blir angrepet av sopp og sykdommer. Når de to grønnsaksprodusentene er på leting etter nytt areal, er de derfor svært nøye i utvelgelsesprosessen.

Biologi og agronomi side om side

Å være grønnsaksbonde i dag handler ifølge Fuglu om å være ydmyk både med tanke på biologi og agronomi. De to fagområdene glir over i hverandre, og skal en dyrke optimalt, må en være godt oppdatert på begge områdene. Dette må da videre sees i sammenheng med den teknologien en benytter. En kan ikke tillate seg store feil som grønnsaksbonde. Det kan bety store tap. Når frøene først er puttet i jorda, er det store verdier som står på spill om det går galt.

- Hvis vi ikke lykkes så taper vi store penger, sier Folden.

Stort potensial

De to gårdbrukerne sier det er knappe marginer i grønnsaksproduksjonen. Samtidig er det potensial for bedre utnyttelse av den gode matjorda som er i Trøndelag  i dag. Folden er derfor aktiv i et prosjekt som har arbeidstittelen Grøntprosjektet i Trøndelag. Her skal blant annet egnetheten av ulik jord til ulike kulturer kartlegges. Målsettingen er økt matproduksjon.

- Hvis en hadde utnyttet jordsmonnet mer optimalt, er jeg helt sikker på at vi skal kunne øke produksjonen av  grønnsaker, potet og bær, sier hun.

Skal dyrke smartere

Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu konsentrerer seg for tiden om bedre utnyttelse av de arealene de allerede dyrker på. Det handler i korthet om å dyrke smartere og å bli mer rasjonell.

- Nå er vi på et nivå der vi konsentrerer oss om å bli mer presise i måten vi gjør ting på, sier hun.

Dette handler i første rekke om å gjøre rette tiltak til rett tid. Folden synes de er flinke til å tilegne seg ny kunnskap, men at de har noe å gå på når det gjelder selve driften. De to gårdbrukerne synes heller ikke det er hensiktsmessig å vokse seg større og større.

- Vi er store nok slik vi driver i dag, sier Fuglu.

Godt produsentmiljø

Å drive større innebærer også større risiko for tap. Er dyrkingsarealet for stort, hjelper det ikke hvor dyrt og moderne redskap du har. Det som derimot har hatt stor betydning for samboerparet, er det gode produsentmiljøet. Her inspirerer grønnsaksprodusentene hverandre til videre satsing.

- Hadde det ikke vært for produsentmiljøet, hadde vi antagelig ikke startet opp, sier Folden.

Overført til bedriftsspråk er dette nettverksbygging på sitt beste. Folden sier også at Norsk landbruksrådgivning er en viktig støttespiller, og at de nå har inngått en rådgivningsavtale som vil sikre en tettere oppfølging fra en rådgiver gjennom hele sesongen. De deltar også i en erfaringsgruppe for potet, hvor potetprodusenter i nærområdet møtes gjennom sesongen for å utveksle kunnskap og erfaringer.

Folden og Fuglu planlegger også å etablere et gårdsråd som vil bestå av ulike personer med ulik kunnskap, som skal bidra til å utvikle bedriften videre og drøfte strategiske viktige grep  for fremtiden.

Henter lærdom utenlands

Men grønnskapsprodusentene i Levanger henter ikke bare kunnskap og inspirasjon i Norge. Da de skulle bygge kjølelager, hentet de eksempelvis erfaringer fra andre nordiske land.

Sist vinter var de i Skottland for å lære mer om kålrotproduksjon. Skottland er den største konkurrenten til Norge på kålrot, men det er ikke alt som er overførbart til norske forhold. Skotske grønnsaksbønder har blant annet lov til å bruke plantevernmidler som ikke er lov i Norge. Samtidig høstes mye av kålroten direkte fra åkeren uten bruk av kjølelager. Dette bidrar til færre arbeidstimer per kilo kålrot som produseres.  Likevel mener Fuglu og Folden at norske grønnsaksprodusenter har noe å lære av skottene.

Fuglu sier at poenget ikke er å kopiere måten de dyrker kålrot på i Skottland, men snarere forstå hvorfor de lykkes så godt. Dermed kan en overføre disse suksesskriteriene over i en norsk setting.

Må tåle motgang

Selv har Fuglu satt seg klare målsettinger når det gjelder grønnsaksdrift:

- En må være interessert og nysgjerrig i det en driver med. Da finner du også den kunnskapen du er på jakt etter. Så må du tørre å prøve og feile samtidig som du ikke må gi deg. Du må tåle litt motbakke for å få medbakke, sier han.

Noe av det viktigste de lærte seg i Skottland, var at de ikke kan konkurrere med skottene på deres premisser. Dermed blir det desto viktige å hente frem de ekstra kvalitetene som finnes i det norske jordbruket. Dette går blant annet på at varene smaker godt og ser bra ut.

Smak foran volum

Fuglu mener de har et annet fokus i Skottland.

- Vi så blant annet at de dyrket fram en gulrotsort som vi sluttet med her til lands for rundt 20 år siden.

Årsaken til at en byttet ut sorten i Norge var at det kom nye sorter som både smakte bedre og var sprøere. Da Fuglu spurte den skotske gårdbrukeren hvorfor han dyrket denne gulrotsorten, fikk han til svar at den var både robust og ga store avlinger. Volum og effektivitet spilte en større rolle for gårdbrukeren enn smak og utseende.

Gulroten som hentes opp av jorda på Røstad Øvre i Levanger, koster mer å ta opp av jorda. Samtidig smaker den bedre. Det er også noe av kjernen i fremtidens jordbruk i Norge – økt rasjonalitet må ikke gå på bekostning av kvalitet og smak.

Må satses mer på forskning

Grønnsaksbøndene i Levanger er ikke i tvil om hva som er viktigst.

- Det gjelder å skape en preferanse for at norske varer holder høy kvalitet gjennom god smak og at de ser bra ut. Slik kan vi klare å konkurrere mot rimeligere grønnsaker i utlandet, sier Folden.

Sammen med samboeren mener 45-åringen at midler til forskning og utvikling er svært viktig for å skape et konkurransedyktig norsk jordbruk.

- Det er viktig at vi er i front og ikke bare kopierer andre. Vi må ha kunnskap som treffer våre hjemlige forhold.  Skal du utvikle norsk landbruk må rammebetingelsene være slik at du har økonomi til å gjøre det, sier de to.

Tekst og foto: Håvard Zeiner