Klimaløsninger i husdyrholdet

I rapporten «Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren» ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Rapporten synliggjør mange mulige klimatiltak ved husdyrhold men samtidig også et betydelig kunnskapsbehov knyttet til utslipp forbundet til de biologiske prosessene i jordbruket.

Økt grovfôrkvalitet og tidlig høsting

Bedre kvalitet på graset som høstes, også kalt økt grovfôrkvalitet, gir mindre metanproduksjon i vomma på kua. Det kan også redusere behovet for kraftfôr. Samtidig kan det gi lavere avlingsnivå og dermed behov for et større areal til fôrproduksjon. Grovfôrkvaliteten vil variere fra år til år, klimatiske soner og geografisk plassering. Prosjektet Grovfôr 2020 viser at det er store variasjoner i grovfôrkvaliteten på relativt like gårder, hvilket tilsier at flere bønder har potensial for å bedre egen grovfôrkvalitet.

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer i fôret til kua er et av de områdene det forskes mye på både i Norge og internasjonalt. Det er et høyt teoretisk potensial for utslippsreduksjoner, men de ulike effektene må dokumenteres under norske forhold. Produktet Agolin Ruminant brukes nå av Felleskjøpet i drøvtyggerfôr, men det er behov for mer forskning for å fastslå langtidseffekten av produktet. Andre aktuelle tilsetninger i fôret for å redusere metan er 3- NOP, nitrat, tang og tare og biokull. Det foretas utprøving og forskning på disse produktene og foreløpige resultater fra internasjonale studier viser et betydelig potensial for metanreduksjon. Det må foretas utprøving over lengre tid for å se langtidsvirkningen av de ulike metanreduserende metodene.

Effekter av avlsarbeid

Langsiktig avl for friske, produktive dyr med god fôrutnyttelse gjør at norsk storfe- og svinegenetikk allerede har redusert klimaavtrykket fra norske husdyr betydelig. Indirekte er avl for høyere produksjon, bedre fôrutnyttelse og bedre helse samtidig avl for lavere metanutslipp per produsert enhet. Genos avl på Norsk Rødt Fe (NRF) har gitt en produktiv ku, som kan produsere mye melk og samtidig ha god kjøttproduksjon. Geno etablerer nå et prosjekt der de vil avle på lavere metanutslipp på den allerede effektive, sunne og fruktbare kua. Målet er å redusere metanutslippet fra kua med opp mot 20 prosent.

Les mer om effekter av avlsarbeid.

Bedre dyrehelse og fruktbarhet

God dyrehelse er bra for klimaet. Ifølge rapporten «Klimaendringer og Landbruk» (2016) bruker friske dyr anslagsvis 10-15% mindre energi enn syke dyr. Friske dyr er mer effektive og har lavere utslipp pr. produsert enhet. Norge har husdyrhelse i verdenstoppen og «fristatus» for en rekke sykdommer og smittestoffer som kan redusere produktivitet og/eller påvirke humanhelse. Den gode statusen gir mindre rom for forbedring enn i land som har en husdyrpopulasjon med høyere forekomst av sykdom. Den norske modellen er likevel et utgangspunkt for fortsatt forbedring av klassisk fôreffektivitet og bedre dyrevelferd. Gjennom forbedret driftsledelse i ammekubasert kjøttproduksjon er det ifølge NMBU potensiale for å redusere utslippene per produsert enhet kjøtt totalt sett, ved å øke kjøttproduksjonen per mordyr per år. I melkeproduksjonen er det meste av potensialet i driftsledelse allerede tatt ut, men ved å øke antall melkekuer som insemineres også i siste planlagte laktasjon, vil mengden produsert kjøtt per mordyr gå opp og med det går utslippene ned per produsert enhet og for storfe totalt. Det er stor kunnskapsmangel når det gjelder klimabelastning fra sauehold.

Lagring og spredning av husdyrgjødsel

En viktig kilde for å redusere klimautslipp og redusere miljøbelastningen er riktig håndtering og lagring av husdyrgjødsel. Det er sentralt å redusere mengden lystgass og metan som frigjøres i forbindelse med håndtering av husdyrgjødsel. Det benyttes i dag både mineralgjødsel og husdyrgjødsel på de dyrka arealene. Best mulig utnyttelse av husdyrgjødsla er gunstig klimamessig og for bondens økonomi. Optimal drift handler også om å kunne gjødsle mer på arealer med høy produktivitet. Det er flere tiltak som kan iverksettes for å redusere klimagassutslipp ved rett håndtering og lagring av husdyrgjødsel.

Tett dekke for husdyrgjødsel lagret som blautgjødsel i kum har i utenlandske forsøk gitt reduserte utslipp. Særlig gjelder dette for blautgjødsel som ikke lager skorpe/dekke. Det gis i dag investeringsmidler for bygging av husdyrgjødsellager. Det bør legges til rette for at husdyrgjødsel spres på et gunstig tidspunkt med tanke på plantevekst og vanninnhold i jorda. Bondelaget mener det bør det stimuleres til å bygge gjødsellager som har kapasitet til mer enn 8 måneders lagring. Det er behov for mer kunnskapsinnhenting før dette tiltaket kan iverksettes.

Det er også mulig å redusere metanutslippene ved å investere i tak over gjødsellagrene eller å etablere skorpe. Skorpedannelse kan gi praktiske utfordringer for bonden, men kan være kostnadseffektivt. Det er også teknisk mulig å føre metanrik luft fra et lukket gjødsellager eller fjøs gjennom et metanotrofisk biofilter som er installert ved siden av gjødsellageret eller fjøset. Biofilteret er spesielt designet for å gi gode forhold for metanotrofiske bakterier som kan oksidere CH4 til CO2. Biofiltrenes holdbarhet er imidlertid en utfordring, og det krever jevnlig utskifting. En blanding med biokull kan øke holdbarheten og dette må undersøkes nærmere, da det er svært lite erfaring på området. Det er behov for mer kunnskapsinnhenting før dette tiltaket kan iverksettes.

Les mer om klimavennlig gjødselspredning.

Biogassproduksjon av husdyrgjødsel

Biogassproduksjon av husdyrgjødsel er et viktig klimatiltak. Det reduserer både utslipp fra gjødsellageret, og lager produkter som er viktige for å omstille samfunnet til et fossilfritt samfunn.

Man får både biogjødsel, biogass som kan oppgraderes til transportformål og «grønn» CO2 som kan brukes i gartnerier. Husdyrgjødsla kan behandles i store sambehandlingsanlegg eller i reaktorer på gårdsnivå. Hvilken modell som fungerer best hos den enkelte gårdbruker vil være bestemt av lokal infrastruktur og driftsform. Hvorvidt det er hensiktsmessig å produsere biogass på gårdsnivå eller i større anlegg, avhenger av lokale forutsetninger, inklusive hvor gassen og biogjødsla best kan komme til anvendelse.

Siden 2009 har Stortinget hatt som mål at 30 prosent av den norske husdyrgjødsla skal omdannes til miljøvennlig biogass. I dag finner kun 1 prosent av husdyrgjødsla veien til biogassreaktoren. Det er i dag ni gårdsanlegg og to sambehandlingsanlegg som tar imot husdyrgjødsel.

En rekke aktører satser på biogass for å fase ut fossil energi. KUKRAFT er en viktig del av TINEs miljø – og innovasjonsarbeid med å få bilparken over på fornybar energi. De har ambisjoner om at 100 biler skal over på biogass inn mot 2020. Fra 2021 skal seks av Hurtigrutens skip på Kystruten ha installert LNG-motorer hvor planen er å kjøre på komprimert biogass. Innovasjon Norge gir investeringstilskudd over bioenergiprogrammet til mindre gårdsanlegg og Enova gir støtte til større industrielle anlegg.

 

 

Bedre avlinger

Økte avlinger vil gi lavere utslipp av klimagasser pr. produserte enhet. Det er en rekke tiltak som vil legge til rette for økte avlinger, og det ligger et betydelig potensial i forbedret agronomi. En del tiltak innen agronomi vil kreve investeringer som f.eks. drenering, vanning og nytt utstyr. Under følger beskrivelse av noen utvalgte satsingsområder.

Rådgiving og utdanning

Gjennom prosjektet Grovfôr 2020 har næringa utvikla et godt rådgivingsverktøy som legger til rette for at man registrerer bruk av innsatsfaktorer, arbeidstimer og investeringer i grovfôr til melkeproduksjonen. Dette brukes videre til å sammenligne egne resultater mot en tilsvarende produsentgruppe. I samarbeid med en rådgiver diskuterer produsentene i gruppa resultatene og avvikene. Det skaper et faglig og sosialt fokus på forskjellene og forbedringspunkter i egen produksjon. I Grovfôr 2020 er målet å dyrke mer og bedre grovfôr. Et tilsvarende rådgivingsverktøy bør videreutvikles til andre vekster og det bør også stimuleres til kutt og økt binding av klimagasser med utgangspunkt i klimakalkulatoren på gårdsnivå. For å tilpasse oss et klima i endring er viktig at vi har utdannelser som gir kunnskap om agronomi, presisjonsteknologi og teknikker. Dette er en utfordring siden landbruksutdanningen på høgskole og universitetsnivå i dag er underfinansiert.

Drenering

Drenering er ikke et tiltak som føres i utslippsregnskapet. Det har imidlertid en rekke indirekte fordeler som påvirker regnskapet. Godt drenerte arealer vil øke avlingene og redusere faren for jordpakking. Ifølge Landbrukstellinga fra 2010 hadde 8 % av all dyrket mark et grøftebehov. Forskning viser at drenering er et godt klimatiltak for å redusere utslipp av både metan (CH4) og lystgass (N2O). Dreneringskostnadene varierer veldig etter hvilken jordart det aktuelle arealet har. Jord med stein er minst dobbelt så dyr å drenere som steinfri jord på grunn av grøftemetode. Det er også en utfordring å grøfte på de engarealene der det er store utfordringer med å vende jorda, nettopp fordi det er bratt eller bløtt.

Ny teknologi gir optimal gjødsling av mineralgjødsel og kalk

Teknologi for å drive presisjonslandbruk er en betegnelse på forskjellige teknologier. De kan for eksempel grupperes i styringssystemer, registreringssystemer eller datalogging, og systemer for å regulere og variere tilførsel av innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler. Det foregår en rask utvikling innenfor alle disse områdene, og teknologi og software som også benyttes i andre sektorer blir tilgjengelig for landbruket. Den mest brukte teknologien til nå er bruk av variabel gjødsling, sprøyting og kalking. Yara har utviklet sin Yara N-sensor for å kunne fordele gjødsel basert på registrering av plantenes klorofyll og vekstpotensial. Kalking kan også fordeles i forhold til jordas variasjon og pH-verdi. Sprøyting kan reguleres med kamerateknologi som gjenkjenner ugras eller ut fra biomasseregistreringer mv. Dermed unngår man sprøyting der det ikke er behov. Presisjonslandbruk kan være et hjelpemiddel til bonden for å drive en bedre planlegging, oppfølging og bedre agronomi. Datainnsamlingen fra presisjonsutstyr og sensorer kan bli en viktig kilde til en forbedret agronomisk praksis.

Karbonlagring i eng – redusert jordbearbeiding

Eng er en betydelig kilde til karbonlagring. I et klimaperspektiv er det avgjørende å ha et høyt avlingsnivå på disse arealene. Her er det mange faktorer som spiller inn: bl.a. sortsvalg, gjødselstrategier, jordarbeiding og etablering av enga. NIBO har flere pågående prosjekter, og blant annet et som heter «Engareal som lagringsmedium for karbon», i dette prosjektet måler de karboninnholdet i ulike jordsjikt etter ulik jordarbeiding. Dette prosjektet vil bli sett i sammenheng med prosjektet ‘’Longtermgrass’’, hvor ulike fornyingsstrategier av eng skal testes. Prosjektene går henholdsvis til 2021 og 2020.

Les mer om karbonlagring i varig eng.

Beite – karbonlagring og albedo

Kan beiting være et viktig klimatiltak? Forskning på karbonlagring i jord viser at i tropene og tempererte strøk bindes mest karbon i biomasse over jord, men i nordlige strøk bindes mest karbon i jord. Nyere forskning viser også at naturbeitemark spiller en viktig rolle for karbonlagring og i henhold til flere forskere til og med en viktigere rolle enn skog. Foreløpig finnes det imidlertid lite forskning på karbonlagring i naturbeitemark under norske og nordiske miljøforhold. En ny studie fra Storbritannia viser at karbon lagres dypere ned i jorden på beitemark enn tidligere kjent. Den størst lagringen av karbon skjer ved middels beitetrykk. Hvor mye opptak av karbon og hvor langt ned i jorden karbon lagres vil variere etter hvor høyt beitetrykket er, jordsmonn, geografi og klima. Beiting på naturbeitemark, der jordsmonnet har mye mykorrhiza (sopprot) og andre mikroorganismer, kan stimulere ikke bare til økt opptak av karbon, men også av metan. Grasmark i temperert sone er svært viktig for atmosfærens metanbudsjett. Opptak av metan i jord avhenger av aktiviteten til bakterier, som blir sterkt påvirket av jordbearbeiding og arealbruksendring. Moderat beitetrykk har vist seg å øke opptaket av metan i jord i grasmark.

Beitedyr holder kulturlandskapet åpent som igjen bidrar til albedo, som er særlig viktig på de nordlige breddegradene. Det offisielle klimaregnskapet tar ikke hensyn til albedoeffekten, dvs. refleksjon av solinnstrålingen, selv om det også påvirker klimaet. Studier viser at albedo kan være like viktig som netto-utslipp av klimagasser på nordlige breddegrader med snødekke om vinteren. I Norge og andre nordområder finnes store arealer med naturbeitemark i utmarka. Blir de ikke beitet på, gror de igjen. Dermed øker opptaket av solvarme og bidraget til global oppvarming. Tørken sist sommer var en påminnelse om hvor sårbar matsikkerheten er. Naturbeitemark er et bærekraftig økosystem som har vært utnyttet i meget lang tid uten tilførsel av gjødsel. Naturbeitemark er verdifull også på mange andre måter. En stor del av vårt biologiske mangfold og mange rødlistearter av planter, sopp og dyr er knyttet til naturbeitemarker. Flere ville slektninger til globalt viktige mat- og fôrplanter, som omfattes av den internasjonale plantetraktaten for mat og landbruk (ITPGRFA), finnes i norske naturbeitemarker. De er også viktige habitater for pollinatorer som humler og villbier, som matproduksjon er avhengig av. Som innslag i kulturlandskapet bidrar naturbeitemark i tillegg med kulturelle og estetiske verdier av betydning for nærmiljø og turisme.

Fossilfrie gartnerier

Veksthusnæringen har gjort mye for å redusere sine klimagassutslipp over lengre tid, men det tas fortsatt i bruk fossil energi til oppvarming i noen norske drivhus. Ifølge Norsk Gartnerforbund gikk klimagassutslippene for veksthusnæringa ned med 57 prosent fra 1989 til 2010. Mellom 1969 og 2017 ble de redusert med hele 66 prosent. Det meste av kuttene er knyttet til konvertering fra fossil olje til andre energibærere. De fleste lavthengende fruktene er allerede høstet og nye tiltak vil bli mer kostbare. Den fossile andelen av energiforbruket lå i 2015 på 33 %. Totalt energiforbruk i næringen lå på ca. 800 GWh i 2015. Frem mot 2025 vil den eksisterende oljebruken fases ut pga. nytt oljeforbud. Dette gir en konvertering av 5 % av forbruket til næringen og en utslippsreduksjon på ca. 21 %. Da gjenstår en andel på 28 % fossil energi i form av gass. 2/3 av gassen er naturgass og forbrukes i Rogaland. NIBIO har et omfattende prosjekt, BIOFRESH (www.biofresh.no), der en av målsettingene er 0% fossil energi ved produksjon av norske veksthusgrønnsaker.

Potensialet for økt biogassproduksjon for å varme opp veksthus er tilstede, men det må tilrettelegges for bedre virkemidler som utløser dette potensialet, samt en konkurransedyktig innkjøpspris. Ellers vil fortsatt elektrifisering av næringen ved bruk av elkjele, varmepumper og vekstlys være en svært effektiv løsning. Gartneriene har god oversikt over sitt energiforbruk og alle har klimastyring. Det vil si at klimadata logges av en klimacomputer og man kan styre energiforbruket etter uteklima og ønsket inneklima. Energigardiner er med på å isolere om nettene når solen er borte, avfuktere hjelper til med å unngå å åpne lukene når det er for fuktig (og man slipper ut varme og CO2), buffertanker jevner ut effektbehovet og redusere driftstiden til bio/gass/elkjeler og varmepumper.

Fossilfri korntørker og fjøs

Fra 2020 trer forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming av bygninger i kraft. Det er et tidsbegrenset unntak for driftsbygninger i landbruket frem til 1. januar 2025. Mineralolje som benyttes til korntørking er foreløpig ikke omfattet av forbudet Norsk Bioenergiforening (NOBIO) melder om at det skjer en jevn og kontinuerlig konvertering av fossile oppvarmingskilder til fornybare i norske fjøs med oppvarmingsbehov, dette gjelder spesielt fjørfe og gris. Det finnes ikke noen god statistikk over antallet fjøs med oppvarmingsbehov som i dag har fossile energikilder. Det er rimelig å anta at gårdene med størst oppvarmingsbehov er de første til å finne andre energikilder, blant annet fordi kostnadene med fossil mineralolje har økt.

Mer norskproduserte proteinkilder

Etter at beinmjøl ble forbudt som husdyrfôr i Norge, har det de vært en stor økning i importen av proteinråvarer, først og fremst soya. Det har de siste årene vært en stor satsning både i jordbruks- og havbruksnæringen på å finne flere alternative proteinkilder for norske husdyr og oppdrettsfisk. I forskningssenteret Foods of Norway ønsker man å utvikle nye proteinkilder fra cellulose, makroalger og grasressursen for å bli mer selvforsynt med protein til husdyrholdet. Prosjektet arbeider også med nye proteinløsninger for oppdrettsnæringen. Så langt har man i forsøk til smågris en fôrresept på 10 % med cellulose og gjær. Forsøkene utvides etter hvert til å omfatte storfe og kylling. I forskningsprosjektet ENTOFÔR forsker Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) på hvordan man kan drive bærekraftig innsektsoppdrett med fôr fra matavfall fra husholdning og landbruk. I dag er oppdrett av insekt en liten industri i Europa. I Norge har Norinsect på Sunnmøre startet opp et kommersielt produksjonsanlegg for melbillelarver som kvernes til mel. Disse brukes i dag mest i fiskeoppdrett.