Store klimamuligheter for landbruket
Over 120 deltakere var samlet da Norges Bondelag og NIBIO inviterte til seminar om hvordan landbruket og bonden kan bli mer klimavennlige. – Mange spennende muligheter for å redusere jordbrukets klimaavtrykk uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
På oppdrag fra Norges Bondelag utreder NIBIO og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) hvilke muligheter jordbruket har for å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen. På frokostseminar i Oslo den 27. november ga forskerne de frammøtte en snikkikk på resultatet.
- Jeg er overraska over hvor mange muligheter næringa, forskningsmiljøene og bonden i sum har for å tilpasse matproduksjonen vårt et endra klima og samtidig redusere klimaavtrykket, sa Bartnes til de frammøtte.
Spesialrådgiver ved NIBIO, Arne Bardalen, pekte på at mange av tiltakene for bedre agronomi også vil ha en positiv effekt både med tanke på klimatilpasning og klimagasskutt ute på gårdsbrukene.
- Mange av de grepa som kan gjøres ute på jordet har en såkalt triplewin både for samfunnet, klimaet og bonden, sa Bardalen. Han mener også at det trengs en større satsing på å få mer husdyrgjødsel inn i biogassreaktorer, og etterlyste at myndighetene måtte komme på banen med sterkere virkemidler.
Forske Bente Aspeholen Åby ved NMBU presenterte deres foreløpige funn i utredningsarbeidet med å redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjon.
- Bedre kvalitet på graset gir reduserte utslipp fra kua både ved mindre metanutslipp fra vomma og mer produksjon av kjøtt og melk per dyr. I tillegg er det lovende resultater innenfor tilsetningsstoffer i fôret som redusere metanproduksjonen i vomma, men dette ligger noe fram i tid.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen innledet om regjeringas klimaarbeid og sa at han hadde stor tro på at de kommende klimaforhandlingene mellom jordbruket og staten ville føre fram til en enighet som både ivaretok hensynet til klimaet, og målet om landbruk og matproduksjon på norske ressurser over hele landet.
- Vi er allerede godt i gang. Senest i årets jordbruksoppgjør økte tilskuddet til miljøtiltak, og jeg tror vi vil se mer av dette framover. Jeg mener at tilskudd, blant annet gjennom jordbruksavtalen, er veien å gå for å stimulere til mer klimatiltak i landbruket heller enn bruk av avgifter som vi gjør i mange andre sektorer, sa statsråden.
Foto: Anette Tjomsland/ NIBIO
Etter innledningene kommenterte et bredt politikerpanel på funnene til NIBIO og NMBU. Flere av de frammøtte pekte på de store mulighetene for å kombinere matproduksjon på norske ressurser med tiltak for lavere klimaavtrykk.
- Vi dør ikke av å ikke få tak i olje, men vi dør hvis vi ikke får tak i mat. Vi må øke matproduksjonen vår, men klimaavtrykket fra den må ned, sa Terje Halleland (Frp), stortingsrepresentant i energi og miljøkomiteen.
Miljøpartiet de Grønne framhevet blant annet betydninga av å utnytte norske grasressurser.
- Arbeidet for å gjøre landbruket mer tilpassa et klima i endring er viktig, samtidig viste tørken i sommer oss at spredt landbruk og matproduksjon over hele landet ikke bare er god ressursutnyttelse men også en viktig del av matberedskapen vår, sa Une Aina Bastholm (MdG), stortingsrepresentant i energi og miljøkomiteen.
Foto: Anette Tjomsland/ NIBIO
Stortingsrepresentant Else May Botten (Ap) takket NIBIO og NMBU for spennende innledninger om klimamuligheter i landbruket.
- Vi må sikre gode og målretta tilskuddsordninger som realiserer de beste tiltakene.
Representantene både fra Krf og SV etterlyste også flere klimatiltak i landbruket og løfta fram behovet for å få på plass en klimafondsordning for jordbruket som gir bonden skattefordel ved klimainvesteringer i drifta.
- Jeg registrerer at regjeringa ikke har levert på en slik fondsordning så langt, det håper jeg vil endre seg, sa Steinar Reiten (KrF), stortingsrepresentant i næringskomiteen.
