I klimautvalget har Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Skogeierforbundet, NORSKOG og Miljøstiftelsen ZERO vært representert. Utvalgets mandat var å vurdere norsk klimapolitikk på landbruksområdet (både jordbruk og skogbruk) opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport.

Rapporten fra klimautvalget er en samling av eksisterende og ny kunnskap om mulige tiltak for utslippskutt og klimatilpasning i landbruket. I rapporten presenterer utvalget flere tiltak som vil redusere klimabelastningen fra jordbrukssektoren uten å svekke norsk matproduksjon. Klimautvalgets rapport er så langt den mest grundige gjennomgangen av mulige klimatiltak i norsk landbruk.

Jon Georg Dale får overlevert rapporten Landbruk og klimaendringer.

Klimautvalgets anbefalte tiltak vil redusere jordbrukets totale klimagassutslipp med inntil 20 prosent innen 2030 uten å svekke norsk matproduksjon. Herunder vil 5 prosent være fossile utslipp som føres på klimaregnskapet til bygg- og transportsektoren, mens de resterende 15 prosentene stammer fra biologiske prosesser som føres på jordbrukssektoren klimaregnskap. Det er behov for mer kunnskap om klimaeffekt og tiltakskostnad for tiltakene som er basert på ny forskning eller som tidligere ikke har vært satt inn i en klimasammenheng. Dette gjelder for eksempel tiltak innen dyrehelse og avl. Klimautvalget konkluderer også med at det er behov for nye virkemidler for at sektorens potensial for utslippskutt skal bli realisert.

Oppsummering av tiltakene som Klimautvalget anbefaler:

  • Klimasmart ku: Kua vil aldri bli nullutslippsteknologi, men ny forskning viser at ved systematisk arbeid for å redusere ku-promp og ku-rap er kuttpotensialet opp mot 20 prosent av melkekua sitt totale klimagassutslipp. Dette tilsvarer om lag 350 000 tonn CO2-ekvivalenter eller årlige utslipp fra ca. 150 000 biler. Blant tiltakene som pekes på er økt kvalitet på grovfôret (gress lagret som silo/ rundballer), arbeid med avl, dyrehelse og økt fettandel i kuas fôrrasjon med 1-2 prosent. Flere av tiltakene krever forskning og utvikling blant annet innenfor avl og bærekraftig sammensetning av kraftfôr.
  • Fossilfritt landbruk: Bruk av fossilt drivstoff i maskinpark (traktorer og lignende) og fossil oppvarming av bygg må fases ut og erstattes med fornybare alternativer. Tilsvarer om lag 360 000 tonn CO2. Utslippene bokføres primært på andre sektorer enn jordbruk.
  • Andre tiltak: Andre tiltak som drenering, utnytting av biogass, redusert matsvinn og mer effektiv gjødsling kan redusere de totale klimagassutslippene fra landbruket med 220 000 – 440 000 tonn CO2 ekvivalenter i året. Potensialet for utslippskutt er om lag 100 000 tonn CO2-ekvivalenter ekstra hvis man regner med økt jordvern og redusert nydyrking av myr.

Virkemidler for realisering av klimakutt i jordbruket

Klimautvalget peker på at det per i dag ikke eksisterer tilstrekkelige virkemidler for å utløse flere av de identifiserte klimatiltakene. For å utløse tiltakene identifisert i rapporten må myndighetene både forsterke eksisterende virkemidler og opprette nye. Nye klimavirkemidler for jordbruket er blant annet en viktig del jordbruksforhandlingene. Blant eksisterende tiltak som kan forsterkes ytterligere nevnes blant annet:

  • Tilskuddet for drenering og støtte til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.
  • Tilskuddsordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
  • Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge som gir støtte til investering i biobasert energiproduksjon i landbruket.

Advarer mot karbonlekkasje i landbruket

Klimautvalget advarer mot at redusert produksjon av norsk mat kan medføre karbonlekkasje til andre land dersom forbruket er uendret. Klimaavtrykket per enhet produsert mat er om lag de samme i Norge som i OECD-området, mens gjennomsnittlig klimaavtrykk fra storfekjøtt på verdensbasis er ca. dobbelt så stort som stort som norskprodusert storfe. Norske bønder produserer i dag 20 prosent mindre storfekjøtt enn nordmenn spiser. I rapporten står det blant annet: «Dersom utslippsreduksjonen i Norge skyldes at redusert norsk produksjon erstattes av importvarer, er det sannsynlig at denne har blitt oppveid av utslippsøkninger i andre land (karbonlekkasje). En politikk som legger til rette for reduserte utslipp av klimagasser fra norsk matproduksjon, må også omfatte hensynet til å begrense forbruk av matvarer fra andre land med tilsvarende høyt klimaavtrykk.”

Les hele rapporten «Landbruk og klimaendringer» (pdf.)