Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget har siden juni 2018 forhandlet med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. Det har vært liten framgang i forhandlingene og partene har ikke møttes etter 6. februar, da bondeorganisasjonene presenterte sitt forhandlingsdokument.

- Så langt har regjeringa i stor grad stått stille ved sin utgangsposisjon og vært lite villige til å drøfte hverken form og innhold i en mulig avtale. Det er ikke forhandlinger. Jeg håper nå på et konstruktivt møte mellom partene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I et brev fra 29. mai etterlyste bondeorganisasjonene flere avklaringer fra regjeringa for at forhandlingene skulle gå videre. Flere av disse avklaringene var knyttet til forbedring av jordbrukets utslippsregnskap for å sikre bokføring av flere klimakutt og karbonopptak innen sektoren.

Klimaforhandlingene var også tema på Bondelagets representantskapsmøte 4. juni. Her ble det fattet et enstemmig vedtak om å gå videre i forhandlingene med regjeringa. Samtidig la representantskapet klare føringer om at en eventuell avtale må legge til rette for økt verdiskaping og ta innover seg ny kunnskap om klimaløsninger og klimagassutslipp i landbruket.

- Behandlingen og vedtaket representantskapet gir oss et grunnlag å forhandle videre på. Det er viktig for oss som forhandlingsutvalg. Nå er det opp til regjeringa å vise forhandlingsvilje, sier Bartnes.

Representantskapet er bredt sammensatt med representanter fra hele næringa. Organet er blant annet rådgivende inn mot styret og årsmøte i Norges Bondelag.

Representantskapet i Norges Bondelag samlet til møte 4. juni vedtok:

1. Representantskapet i Norges Bondelag viser til de pågående forhandlingene mellom jordbruket og Regjeringen om en forpliktende klimaavtale for perioden 2021-2030. Norges Bondelag har gjennom forhandlingsdokument av 6. februar 2019 kommet med konstruktive og offensive forslag til reduksjon av jordbrukets klimagassutslipp.

2. En klimaavtale må legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i landbruket i hele landet.

3. Kunnskap om og virkning av ulike klimatiltak i jordbruket er under stor utvikling. Dette må reflekteres i en avtale ved at den gir mulighet for å ta inn ny kunnskap både om klimatiltak, og hvordan måling og beregning av opptak og utslipp av ulike klimagasser gjøres.

4. Norges Bondelag går videre i forhandlingene om en klimaavtale for jordbruket. Avtalen må gi grunnlag for konstruktiv klimajobbing i næringa, og avtalen må ikke gjøre landbruket mindre.