Fakta
Geno SA er et samvirkeforetak eid av 8 400 norske storfebønder. Hovedoppgavene er avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe) samt å tilby inseminering av kyr og kviger over hele landet og tjenester i tilknytning til dette.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. De er et avlsselskap, med utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk som viktigste oppgaver.

TYR er en organisasjon for både de som driver med renrasebesetninger og kryssningsbesetninger.

Norsk Sau og Geit (NSG) er en landsdekkende organisasjon som bl.a. arbeider med utviklingsarbeid innen sau- og geitavl.

I en serie nettsaker går vi dypere i de ulike temaområdene i Landbrukets Klimaplan, og ser på hvordan bonden arbeider for at klimaavtalen innfris. Som regel vil gode klimatiltak være ensbetydende med god agronomi.

Avl for redusert metanutslipp

Det er velkjent at landbruket står for ca 8 prosent av Norges totale utslipp. Omtrent halvparten av dette er metanutslipp fra drøvtyggere som storfe og sau. Metangassen kommer naturlig fra kuas fordøyelsessystem.

Gjennom å styrke helse, fruktbarhet, lynne og andre viktige egenskaper, bidrar avlsarbeid til å redusere klimagassutslipp. Dette arbeidet drives særlig av Geno, Norsvin, Tyr og Norsk Sau og Geit. 

Hvordan er avl klimavennlig?

Er du ikke bonde, lurer du kanskje på hvordan husdyravl kan redusere klimagassutslippene.

Internasjonalt er det mest vanlig å avle frem melkekyr som skal produsere mest mulig melk, og dette kan gå på bekostning av dyrehelsen. Men om man avler for bedre fruktbarhet og god dyrehelse, er dette bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk – melka går ikke til spille. God fruktbarhet og lite sykdom betyr få sykedager. Hvis kyrne er syke eller de ikke er fruktbare, betyr det at de vil være sykmeldte i mange dager. Da produserer de i prinsippet kun klimagasser. Med friske dyr reduseres dessuten antibiotikabruken.

Nå forskes det også på avl av kyr med bedre metanutnyttelse, som dermed raper og fiser mindre - blir klimavennlige kyr enda mer klimavennlige.

Er det genetiske sammenhenger mellom metan og fôreffektivitet? Dette er ett av spørsmålene vi arbeider med.

Prosjektleder for Genos metanprosjekt, Sverre Lang Ree

Vi møter bonden Per Øyvind og Sverre fra Geno

Bonden Per Øivind Mo fra Halden har 40 melkekuer og driver også med kornproduksjon. Sverre Lang Ree er prosjektleder for Genos metanprosjekt.

Men ikke la deg lure av titler og roller – sammen med 8400 andre storfebønder er det Per Øivind som eier Geno, og som vedtar hva Sverre og resten av Geno driver med. Slik er det med alle samvirkene.

Per Øivind Mo er glad de har eksperter på saken. - Vi vanlige bønder innrømmer gjerne at vi har doktorgrad i genetikk. I stedet eier vi spesialiserte ekspertmiljøer. Og resultatene, de ser vi jo, forteller han.

Sverre Lang Ree i Geno fortsetter: - Når det gjelder klima kan den enkelte bonde få til mye på egenhånd. Men når vi snakker om å få genetikken til å endre seg, er det mest effektivt å jobbe sammen. - Suksesshistorien til norsk husdyravel er samvirkeprinsippet hvor alle jobber sammen og deler data – vi er enige om et felles mål. Vi treffer et stort antall bønder i forbindelse med at vi installerer metanmålere i norske fjøs. Mange av dem er langt framme i skoa når det gjelder klima, og engasjementet er stort, forteller han.

Melkekubonde Per Øyvind Mo fra Halden er en av 8400 bønder som eier Geno og verdsetter deres arbeid med  klimavennlige avlsegenskaper. Foto: Privat

- Utfra det ressursgrunnlaget vi har, samarbeider vi med Geno om å velge ulike genetiske alternativer for å hele tiden forbedre oss på avl. Utfra det Geno har å tilby av sæd de har avlet frem, blir vi enige om hva vil å satse på, kommer så veterinærer og inseminerer. De kriteriene vi er ute etter, har tradisjonelt vært helse, fruktbarhet, eksteriør og lynne. Metanutnyttelse er et forholdsvis nytt begrep, og det er gledelig at det er på blokka, forteller melkebonden videre.

Metan er energi på avveie

For Geno har reduksjon av metan flere positive effekter enn bare reduksjon av klimagassutslipp.

– Metan er en energirik gass og utslipp er egentlig energi på avveie og kan utgjøre en tapsprosent på så mye som 5–8 prosent av bruttoenergien i fôret, sier Lang Ree.

Lang Ree tror derfor at hvis de klarer å redusere utslippene av metan så kan en bieffekt være at kua klarer å utnytte næringa i fôret enda bedre.

– Dersom vi gjennom å redusere utslippet av metan fra fordøyelsen, reduserer vi samtidig tapet av energi fra fôret og det betyr vi forbedrer fôrutnyttelsen, sier han.

Bøndenes klimafokus øker

Lang Ree har merket bøndenes klimafokus vokse.

- De siste åra har storfebøndenes klimafokus blitt sterkere og sterkere. Å lykkes på klima og å drive riktig henger gjerne sammen. Ved å måle utslipp på individnivå og beregne avlsverdier på dyrene kan vi bestemme neste generasjon kyr. Over tid vil dermed hele populasjonen bli mer klimavennlig. Lykkes vi på klima, lykkes vi dessuten enda bedre på verdensmarkedet. Er det genetiske sammenhenger mellom metan og fôreffektivitet?  Dette er ett av spørsmålene vi arbeider med, forteller Sverre Lang Ree.

- Samfunnet har forventninger

Per Øivind Mo føler samfunnets klimaforventninger på kroppen: - Samfunnet har store forventninger til hva landbruket skal ta av de totale klimagassutslippene. Alle skal gjøre sin del og gjøre forandringer, og det er greit. Slik må det være. Noen ganger virker det som om krefter arbeider for å legge ned husdyrholdet i stedet for å utvikle det. Derfor er Genos arbeidet essensielt. Vi skal innfri klimaavtalen uten å avvikle kjøttproduksjonen, forteller han.

Samfunnet har forventninger til hva landbruket skal ta av de totale klimagassutslippene. Noen ganger virker det som om krefter arbeider for å legge ned husdyrholdet i stedet for å utvikle det.

Per Øivind Mo

Økonomisk lønnsomt å være klimasmart

Lang Ree mener at å redusere metanutslippene kan gjøre det økonomisk lønnsomt å være klimasmart.

– Fôr er den største variable kostnaden i mjølkeproduksjonen. Hvis vi i et tenkt tilfelle klarer å øke fôreffektiviteten med én prosentenhet på NRF melkekyr, betyr dette en samlet redusert kostnad for mjølkeprodusentene i Norge på rundt 30 millioner pr. år, sier han.

Prosjektlederen mener det er viktig å holde kontroll på alle egenskaper og innsatsfaktorer i arbeidet med å på metanutslipp.

– Det er viktig å sikre at vi øker effektiviteten på grovfôrutnyttelsen og ikke ender opp med å fôre enda mer importert kraftfôr. Det er i stor grad beite og grovfôr som er den bærekraftige fôrressursen i Norge, fortsetter han.

Fortsett som før, og ta i bruk klimakalulatoren

Avslutningsvis spør vi Sverre i Geno om hvilke oppfordringer han har til norske storfebønder fram mot 2030.

- For det første: Fortsett som nå, fortsett det gode samarbeide og å spille oss gode, fokuser på klima, registrer, samle og del data, svarer Sverre, og fortsetter - For det andre: Ta i bruk klimakalkulatoren når den blir tilgjengelig slik at dataene kan bli enda bedre og dere får enda flere konkrete klimatiltak å velge i.