Norge er tilsluttet Parisavtalen hvor målet er å redusere den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. Landene skal også jobbe for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Hvert land skal ha egne utslippsmål som det skal rapporteres på og som skal oppdateres hvert femte år. Norge meldte i 2020 inn et mål om å redusere klimautslippene med 50-55% innen 2030 (sammenlignet med 1990). Denne utslippsforpliktelsen skal innfris i samarbeid med EU.

I henhold til EUs klimaregime deles klimagassutslippene inn i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Utslipp fra norsk industrivirksomhet, herunder olje- og gassvirksomhet, inngår i såkalt kvotepliktig sektor og omfattes av EUs kvotemarked. Ikke-kvotepliktig sektor består av sektorene transport, avfall, bygg, og jordbruk.

Regjeringa har i egen regjeringsplattform (Granavolden-plattformen) satt seg mål om å kutte 45 prosent av klimagassene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå. I regjeringas klimaplan, klimameldingen, vil de presentere hvordan dette klimamålet for ikke-kvotepliktig sektor skal nås. Regjeringas klimaplan vil også omhandle utslipp og opptak i arealsektoren, herunder jord og skog (det som heter LULUCF).