Anbefaler forbedringer i jordbrukets utslippsregnskap

  • Tips en venn om denne siden

kalv

Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket anbefaler flere forbedringer i utslippsregnskapet for næringa. Dette kom fram da utvalget nylig offentliggjorde sin rapport.

Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket ble satt ned av regjeringa for å vurdere behov for forbedring av rapporteringen av jordbruksrelaterte klimagassutslipp.
 

Målet har vært å sikre at regnskapet i størst mulig grad reflekterer faktiske utslipp, og at effekten av tiltak for å redusere utslipp skal komme til syne. I sin sluttrapport anbefaler utvalget flere tiltak for å forbedre sektorens utslippsregnskap.
 

- Jordbrukets klimaregnskap må forbedres, her er utvalget tydelige og konkrete. Rapporten gir oss et viktig faglig grunnlag for videre arbeid for å følge opp klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringa, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.
 

Blant forbedringene utvalget foreslår er:

Bedre datatilfang: Utvalget peker på flere tiltak som kan videreutvikle rapporteringen for jordbruksrelaterte klimagassutslipp. For å bedre datatilfanget peker utvalget både på bedre bruk av eksisterende statistikk og regelmessig og systematisk innsamling av opplysninger om driftspraksis som ikke kan registreres via administrative datafangstløsninger. Utvalget mener derfor at det bør vurderes å gjennomføre gjødselundersøkelser med hyppigere mellomrom enn det som hittil har vært tilfelle, antydningsvis hvert tredje år. Utvalget peker også på at pålitelige driftsdata som samles inn av næringen selv, vil også kunne nyttes i utslippsberegningene. Aktuelle datakilder kan være husdyrkontrollene (Animalia, Tine), Mimiro eller prosjektet Klimasmart Landbruk.
 

Anbefaler metodeendringer for å fange opp klimaeffekt av bedre fôr og biogass: Utvalget mener det er særlig behov for å utvikle bedre metodikk for å fange opp klimagassreduksjon som følge av bedre grovfôrkvalitet, tilsetningsstoffer i fôr og produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Utvalget støtter også flere av metodeoppdateringene for å styrke klimaregnskapet for melkekua, anbefalt av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU).
 

Økt vekt på karbonlagring i jord: I utvalgets rapport pekes det på at det er identifisert flere potensielle tiltak for karbonlagring i jord, herunder biokull og fangvekster. Her kreves det et mer langsiktig arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, metodikken og datafangst for å fange opp effekten av nye tiltak for karbonbinding i jord. Utvalget peker på at utvikling av en egen nasjonal metodikk for å beregne opptak av karbon i jord vil kunne gi et bedre grunnlag for å inkludere effekter av ulike tiltak, som for eksempel fangvekster, i klimaregnskapet.
 

Forskjell på klimagassene metan og CO2: Metan er en kortlivet klimagass som har sterkere oppvarmende effekt enn CO2 per kg på kort sikt, men der innholdet i atmosfæren fra et utslipp halveres på omtrent et tiår slik at den oppvarmende effekten er sterkt avtagende over tid. Likevel rapporteres klimagassutslipp og mål om klimagassreduksjon i verdien CO2-ekvivalenter, hvor det ikke tas høyde for at de ulike klimagassene har ulik levetid og dermed ulik effekt. I utvalgets rapport står det at flere klimaforskere tar til orde for at klimaeffekten av metan bør beregnes separat fra langlivede klimagasser, som CO2 og lystgass. Deler av utvalget, deriblant representantene fra Norges Bondelag, peker på behovet for å måle de ulike klimagassene separat for å ha mulighet til å føre et mer nøyaktig regnskap. Dette punktet vil følges opp i klimaavtalen mellom regjeringa og jordbruket.


Les hele rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket (pdf.)

Relaterte artikler

5 fakta om kjøtt og klima

Publisert 

Klimadiskusjonen nærmer seg full forvirring og det er vanskelig å vite hva som er riktig. Her har vi samlet 5 fakta om kjøtt og klima.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

Publisert 

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Vil forvalte viktige verdier

Publisert 

To unge trøndere fra sentrale deler av Trondheim har valgt å fordype seg i landbruksrelaterte tema som angår oss alle, nemlig klima og matproduksjon. Skal vi tro de unge kvinnene, er det fullt mulig å samarbeide for å finne løsninger på framtidas utfordringer.

Signering av klimaavtale. Foto: Kaja Schill Godager

Inngår klimaavtale for jordbruket

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget har i dag inngått en klimaavtale med regjeringa. – En viktig plattform som setter kursen for videre grønn omstilling av norsk matproduksjon, mener bondeorganisasjonene.

F.v. Lars Petter Bartnes (leder, Norges Bondelag), Ola Elvestuen (klima- og miljøminister), Olaug Bollestad (landbruks- og matminister) og Kjersti Hoff (leder Småbrukarlaget)

Krever klimasvar fra regjeringa

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en rekke klimasvar før de kan gå videre i forhandlingene om en klimaavtale med regjeringa. – Tvingende nødvendig for å få framgang, mener bondeorganisasjonene.

Traktor i jordbrukslandskap

Forbud mot nydyrking av myr vedtatt i Stortinget

Publisert 

I dag vedtok Stortinget regjeringas forbud mot nydyrking av myr. – Vi er svært skuffa. Forbudet rammer matproduksjonen i distrikts-Norge, samtidig som klimagevinsten er høyst usikker, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Sigrid Hjørnegård

Legger CO2-fond for næringslivet på is

Publisert 

25 organisasjoner varslet i dag regjering og Stortinget at arbeidet for å etablere en miljøavtale med et tilhørende et CO2-fond for næringslivets transporter nå legges på is. Årsaken er at regjeringa ikke ønsker å etablere et CO2-fond etter NOx-fond modellen.

Ku på beite på Kjerringøy

Klimatiltak i landbruket

Publisert 

Det finnes mange forskjellige klimaløsninger som bonden kan ta i bruk på egen gård, både nå og i framtida. Noen av løsningene er allerede godt kjente og andre må utvikles videre før de kan tas i bruk.

Ammekyr på tørt beite, sommeren 2018

Grasavlingene på Østlandet halvert i 2018

Publisert 

Fjorårets tørkesommer resulterte i halverte grasavlinger på Østlandet sammenlignet med året før, viser ferske tall fra SSB. – Konsekvensene av tørka preger fortsatt hverdagen for svært mange bønder, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere