Klima og landbruk

  • Tips en venn om denne siden

Flom i Utvik, juli 2017

Menneskeskapte klimaendringer truer verdens matsikkerhet. For å møte klimautfordringen må norsk landbruk fortsette arbeidet for å utvikle gode løsninger for et klimasmart landbruk og bidra til økt matsikkerhet på verdensbasis.

Verdens befolkning er sterkt økende og vil nå 9 milliarder innen 2050. Dette betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. For å unngå alvorlige konsekvenser for verdens matsikkerhet må menneskeskapte klimaendringer begrenses, samtidig som matproduksjonen økes.
 
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. 
 

Bondelagets klimastrategi

Den mest oppdaterte samlingen av kunnskap om mulige klimatiltak i sektoren finnes i rapporten «Klimaendringer og Landbruk» fra februar 2016. Rapporten viser at det er mulig å gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Les mer om rapporten «Landbruk og klimaendringer»
Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990.

I 2015 vedtok årsmøtet i Norges Bondelag en resolusjon for et mer klimasmart landbruk. Resolusjonen ble utarbeidet med bakgrunn i rapporten Klimasmart og bærekraftig matproduksjon og vektlegger blant annet behov for nye investeringsvirkemidler med klimafordel og bedre rådgivningsverktøy tilpasset ulike produksjoner og driftsvilkår på hvert enkelt gårdsbruk.

 


Felles klimaløft i landbruksnæringen

I 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert. Gjennom «Klimasmart Landbruk» vil en samlet næring tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt bedre tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen. 
 
Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Prosjektet organiseres som et eget samvirke og eies av flere landbruksorganisasjoner og samvirker. Les mer om «Klimasmart Landbruk».
 

Inngått klimaavtale

I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med regjeringe. Avtalen er ambesiøs med klare mål om å redusere klimagasser og øke opptaket av karbon i jordbruket de neste ti årene. Partene forpliktet seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.

Med avtalen har vi fått et mål om at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt opptak av karbon i jordbruket fra nå skal bokføres. I dag blir et fåtall av klimaløsningene med i utslippsregnskapet for jordbruket.

Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn i avtalen, og er i samsvar med Stortingets mål. Les mer om klimaavtalen her.

 

Norge Bondelag mener:

  • Klimarådgivning på hvert enkelt gårdsnivå og dokumentasjon av klimakutt er en viktig del av landbrukets klimaløsning.
  • Det bør opprettes en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved investeringer som gjør gårdsdriften mer klimasmart.
  • Norsk landbruk bør bli fossilfritt innen 2030. Dette innebærer at
  1. Gården skal drives fossilfritt. Olje til oppvarming skal fases ut. Fossil diesel til drivstoff skal fases ut og erstattes av fornybare alternativer.
  2. Norske bønder skal velge klimasmarte innsatsfaktorer når de handler inn bl.a. kjøretøy, plast, mineralgjødsel, byggemateriale, energiløsninger.
  3. Næringen skal stille krav til våre varemottakere om klimasmart transport av mat fra gården til foredling og videre til forbrukerne.

Relaterte artikler

Korn

Norge på jumboplass: Selvforsyning under 40 %

Publisert 

Verdens jordbruksproduksjon reduseres 2% hvert tiende år. Samtidig viser nye tall at selvforsyningsgraden i Norge er historisk lav, under 40%. Klima og matproduksjon er to av våre største globale utfordringer.

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Kornsiloen i Stavanger

Publisert 

Beredskapen i Norge tas ikke på alvor. Samtidig som distriktene opplever den ene alvorlige brannen etter den andre kommer det planer om å redusere antall brannvesen til 19 enheter.

Asbjørn Helland, foto: Ove Magne Ribsskog.

2014, jubileum eller vendepunkt?

Publisert 

Internasjonalt kjøper folkerike stater opp matjord for å sikre mat til egen befolkning. I Norge blir andelen norsk mat mindre for hvert år, og vi legger ned beredskapslager.

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Yr.no - et fellesgode

Publisert 

Min mors onkel løp hver dag ned til jernbanesporet for å sjekke hvordan været kom til å bli. Før vi fikk værvarsling på radioen, og NRK tok dette samfunnsansvaret, var det jernbanen som slo opp en plakat på en av vognveggene som viste en smilende sol eller en regnværssky.

Svein Guldal

Norge er blitt mer sårbart

Publisert 

Klimaendringene er, dessverre, kommet for å bli. Mer, og mer intens nedbør, jordras, sørperas, steinsprang og økende gjennomsnittstemperatur nasjonalt endrer betingelsene for nasjonal matproduksjon.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere