Klima og landbruk

  • Tips en venn om denne siden

Flom i Utvik, juli 2017

Menneskeskapte klimaendringer truer verdens matsikkerhet. For å møte klimautfordringen må norsk landbruk fortsette arbeidet for å utvikle gode løsninger for et klimasmart landbruk og bidra til økt matsikkerhet på verdensbasis.

Verdens befolkning er sterkt økende og vil nå 9 milliarder innen 2050. Dette betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. For å unngå alvorlige konsekvenser for verdens matsikkerhet må menneskeskapte klimaendringer begrenses, samtidig som matproduksjonen økes.
 
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. 
 

Bondelagets klimastrategi

Den mest oppdaterte samlingen av kunnskap om mulige klimatiltak i sektoren finnes i rapporten «Klimaendringer og Landbruk» fra februar 2016. Rapporten viser at det er mulig å gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Les mer om rapporten «Landbruk og klimaendringer»
Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990.

I 2015 vedtok årsmøtet i Norges Bondelag en resolusjon for et mer klimasmart landbruk. Resolusjonen ble utarbeidet med bakgrunn i rapporten Klimasmart og bærekraftig matproduksjon og vektlegger blant annet behov for nye investeringsvirkemidler med klimafordel og bedre rådgivningsverktøy tilpasset ulike produksjoner og driftsvilkår på hvert enkelt gårdsbruk.

 


Felles klimaløft i landbruksnæringen

I 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert. Gjennom «Klimasmart Landbruk» vil en samlet næring tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt bedre tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen. 
 
Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Prosjektet organiseres som et eget samvirke og eies av flere landbruksorganisasjoner og samvirker. Les mer om «Klimasmart Landbruk».
 

Inngått klimaavtale

I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med regjeringe. Avtalen er ambesiøs med klare mål om å redusere klimagasser og øke opptaket av karbon i jordbruket de neste ti årene. Partene forpliktet seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.

Med avtalen har vi fått et mål om at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt opptak av karbon i jordbruket fra nå skal bokføres. I dag blir et fåtall av klimaløsningene med i utslippsregnskapet for jordbruket.

Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn i avtalen, og er i samsvar med Stortingets mål. Les mer om klimaavtalen her.

 

Norge Bondelag mener:

  • Klimarådgivning på hvert enkelt gårdsnivå og dokumentasjon av klimakutt er en viktig del av landbrukets klimaløsning.
  • Det bør opprettes en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved investeringer som gjør gårdsdriften mer klimasmart.
  • Norsk landbruk bør bli fossilfritt innen 2030. Dette innebærer at
  1. Gården skal drives fossilfritt. Olje til oppvarming skal fases ut. Fossil diesel til drivstoff skal fases ut og erstattes av fornybare alternativer.
  2. Norske bønder skal velge klimasmarte innsatsfaktorer når de handler inn bl.a. kjøretøy, plast, mineralgjødsel, byggemateriale, energiløsninger.
  3. Næringen skal stille krav til våre varemottakere om klimasmart transport av mat fra gården til foredling og videre til forbrukerne.

Relaterte artikler

Omvisning på den magiske fabrikken, biogassanlegget i Vestfold

30 prosent av husdyrmøkka skal bli til biogass

Publisert 

Bondelaget er svært fornøyde med at et flertall på Stortinget slår fast at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon i framtida. – Nå må vi sørge for at virkemidlene for å realisere målet kommer på plass, sier Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Statssekretær i KLD, Atle Hamar (V) og Erik Lahnstein, daglig leder i Norges Skogeierforbund.

Avviser at EU-samarbeid vil bremse skogsatsing

Publisert 

- Mitt utgangspunkt er at et klimasamarbeid med EU skal ikke legge begrensninger for verdiskaping på norske skogressurser. Dette fastslo statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar (V), i dag under et frokostseminar i regi av Bondelaget, Skogeierforbundet, NNN, Fellesforbundet og NHO Mat og drikke.

Flere inn på eiersiden i Klimasmart Landbruk

Publisert 

Geno, Gartnerhallen og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) går inn på eiersiden i prosjektet Klimasmart Landbruk. Prosjektet er landbruksnæringas viktigste fellesinnsats for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk.

Ku

Om kjøtt og klima

Publisert 

Her finn du 10 fakta om kjøtt og klima, og om utslepp frå det norske landbruket.

EU-flagget

Enighet i EU om klimaregler for skog- og arealbruk

Publisert 

Forhandlingen i EU om regnereglene for opptak og utslipp av klimagasser fra arealbruk og skog (LULUCF) er sluttført. Bondelaget mener utfallet er bedre enn forventet, men at den norske regjeringen må forberede seg på tøffe klimaforhandlinger med EU.

Bjørn Gimming på klimaforhandlinger i Bonn 2017.

Klimaenighet om treårig arbeidsplan for jordbruk

Publisert 

Verdens matproduksjon rammes allerede av klimaendringene, likevel er jordbruk et relativt nytt tema i de internasjonale klimaforhandlingene. Nå er klimaforhandlerne enige om en plan for hvordan klimaarbeidet i jordbrukssektoren skal skje.

Drenering

Nytt klimautvalg skal gi bedre faggrunnlag

Publisert 

Et nytt offentlig oppnevnt klimautvalg skal se på mulige forbedringer i jordbrukets klimaregnskap. – Nødvendig for å sikre et faglig fundament for videre klimaarbeid i jordbruket, mener Bjørn Gimming, 1. nestleder i Bondelaget.

COP23 i Bonn

Bondelaget følger klimaforhandlingene

Publisert 

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Bondelaget, er tilstede under FNs årlige klimaforhandlinger. Årets forhandlinger finner sted i Bonn fra 6. til 17. november.

Mære Landbruksskole mottar klimapris

Mære stakk av med klimaseieren

Publisert 

I høst har naturbruksskoler over hele landet konkurrert om å finne den beste klimaløsningen for landbruket. Elever fra Mære Landbruksskole trakk til slutt det lengste strået og stakk av med seieren i jakten på den beste klimaløsningen for landbruket.

Traktor med fôrhøster

Om rapporten Landbruk og klimaendringer

Publisert 

Den 19. februar 2016 overleverte et klimautvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet (LMD) rapporten «Klimaendringer og Landbruk» med anbefalinger til utslippskutt og klimatilpasninger i landbruket. Utvalget ble oppnevnt av LMD som en oppfølging av jordbruksavtalen 2015.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere