Klima og landbruk

  • Tips en venn om denne siden

Flom i Utvik, juli 2017

Menneskeskapte klimaendringer truer verdens matsikkerhet. For å møte klimautfordringen må norsk landbruk fortsette arbeidet for å utvikle gode løsninger for et klimasmart landbruk og bidra til økt matsikkerhet på verdensbasis.

Verdens befolkning er sterkt økende og vil nå 9 milliarder innen 2050. Dette betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. For å unngå alvorlige konsekvenser for verdens matsikkerhet må menneskeskapte klimaendringer begrenses, samtidig som matproduksjonen økes.
 
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. 
 

Bondelagets klimastrategi

Den mest oppdaterte samlingen av kunnskap om mulige klimatiltak i sektoren finnes i rapporten «Klimaendringer og Landbruk» fra februar 2016. Rapporten viser at det er mulig å gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Les mer om rapporten «Landbruk og klimaendringer»
Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990.

I 2015 vedtok årsmøtet i Norges Bondelag en resolusjon for et mer klimasmart landbruk. Resolusjonen ble utarbeidet med bakgrunn i rapporten Klimasmart og bærekraftig matproduksjon og vektlegger blant annet behov for nye investeringsvirkemidler med klimafordel og bedre rådgivningsverktøy tilpasset ulike produksjoner og driftsvilkår på hvert enkelt gårdsbruk.

 


Felles klimaløft i landbruksnæringen

I 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert. Gjennom «Klimasmart Landbruk» vil en samlet næring tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt bedre tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen. 
 
Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Prosjektet organiseres som et eget samvirke og eies av flere landbruksorganisasjoner og samvirker. Les mer om «Klimasmart Landbruk».
 

Inngått klimaavtale

I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med regjeringe. Avtalen er ambesiøs med klare mål om å redusere klimagasser og øke opptaket av karbon i jordbruket de neste ti årene. Partene forpliktet seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.

Med avtalen har vi fått et mål om at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt opptak av karbon i jordbruket fra nå skal bokføres. I dag blir et fåtall av klimaløsningene med i utslippsregnskapet for jordbruket.

Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn i avtalen, og er i samsvar med Stortingets mål. Les mer om klimaavtalen her.

 

Norge Bondelag mener:

  • Klimarådgivning på hvert enkelt gårdsnivå og dokumentasjon av klimakutt er en viktig del av landbrukets klimaløsning.
  • Det bør opprettes en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved investeringer som gjør gårdsdriften mer klimasmart.
  • Norsk landbruk bør bli fossilfritt innen 2030. Dette innebærer at
  1. Gården skal drives fossilfritt. Olje til oppvarming skal fases ut. Fossil diesel til drivstoff skal fases ut og erstattes av fornybare alternativer.
  2. Norske bønder skal velge klimasmarte innsatsfaktorer når de handler inn bl.a. kjøretøy, plast, mineralgjødsel, byggemateriale, energiløsninger.
  3. Næringen skal stille krav til våre varemottakere om klimasmart transport av mat fra gården til foredling og videre til forbrukerne.

Relaterte artikler

Lars Petter Bartnes

Stortinget vedtok krisepakken

Publisert 

I dag vedtok Stortinget krisepakken som regjeringa og jordbrukets organisasjoner forhandlet fram i august.

Statsminister Erna Solberg og ku

Erna Solberg avviser kjøttkutt

Publisert 

I forslag til statsbudsjett for 2019 presenterer regjeringa mulige tiltak for å kutte norske klimagassutslipp som innebærer å fjerne 1 av 5 kyr fra norske beiter. I dag avviste statsminister Erna Solberg at dette forslaget var regjeringas politikk.

Drøftet budsjettforslag med statsministeren

Publisert 

I dag møtte Norges Bondelag i regjeringas kontaktutvalg for å drøfte forslaget til statsbudsjett for 2019. Tørke, klima og jordvern var overskriftene fra Bondelaget.

Nestleder i Bondelaget, Bjørn Gimming, innleder på WTO Public Forum, oktober 2018.

- WTO-reglar må ikkje hindre nasjonal matproduksjon

Publisert 

- Parisavtala slår fast at kutt i klimagassar ikkje skal gå ut over matproduksjonen. På same måte kan vi ikkje godta at handelsreglar undergrev matproduksjon til eigne forbrukarar. Det slo nestleiar Bjørn Gimming fast på eit møte arrangert av Norges Bondelag under WTOs offentlege forum i Geneve.

Fra venstre: Una Aina Bastholm (MdG), Bernhard Stormyr (Yara International), Hanne Maren Blåfjelldal (Frp)

Åpner for etablering av beredskapslager for såkorn

Publisert 

- I lys av sommerens tørke bør vi vurdere behovet for beredskapslagring av såkorn, sa Hanne Maren Blåfjelldal, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, under et frokostseminar om matsikkerhet og klima.

Rob Bailey, forskningsdirektør i Chatham House

Slår alarm om sårbar matforsyning

Publisert 

- Verdens matsikkerhet er ikke robust nok til å møte større kriser, slo Rob Bailey, forskningsdirektør i Chatham House, fast da han 24. august gjestet et seminar om klima og matproduksjon på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.

Lars Petter Bartnes

Jordbruket vil forhandle om klimaavtale

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil gå inn i forhandlinger med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. Dette framkommer i et felles brev fra organisasjonene.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Publisert 

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Bjørn Gimming på WFO-møte i Moskva, mai 2018

Fortalde verdas bønder om norsk klimapolitikk

Publisert 

Interessa var stor då nestleiar Bjørn Gimming i Norges Bondelag fortalde verdas bønder om prosjektet klimasmart landbruk. Gimming heldt innlegget i eit møte om klima og landbruk på generalforsamlinga til World Farmers`Organisation (WFO) i Moskva sist veke.

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag

Klimakutt må ikke true matproduksjonen

Publisert 

Kutt i klimagassutslippene må ikke gå på bekostning av matproduksjonen, fastslår et flertall på Stortinget. – Klokt utgangspunkt for videre arbeid, mener Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Rundballer

Plast i landbruket

Publisert 

Plast er et viktig material for landbruket, men også en kilde til forurensning. Norges Bondelag jobber derfor for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere