Yrkesskadeforsikring/Yrkesskadetrygd

Av Tina Vadheim,
  • Tips en venn om denne siden

I bondeyrket er det lett å pådra seg skader. Det kan være ku spark, splint i øyet, fall fra silo, velt med traktor mm. Vi møter en del medlemmer som mangler yrkesskadedekning. Her gir vi litt informasjon om hva man kan foreta seg for å sikre seg best mulig ved uhell.

Det finnes to systemer for sikring mot yrkesskade. Herunder også sykdom som faller inn under  NAV sine vilkår for å være godkjent som yrkessykdom

Vi kan være forsikret via folketrygdloven eller via privatforsikring.

Ved sikring via folketrygdloven går det et viktig skille mellom dem som er sikret automatisk ved lov, (mest praktisk) arbeidstakere, skoleelever, studenter og militære og på den annen side, selvstendig næringsdrivende som ikke er sikret for yrkesskade direkte i folketrygdloven.

Folketrygdloven åpner imidlertid for frivillig forsikring for en premie lik 0,4 % av estimert årsinntekt for næringsdrivende. Eks. kr 400 000 i næringsinntekt vil koste en premie på kr 1600. Det er i tillegg vilkår om ar den næringsdrivende har en årsinntekt som overstiger 1 grunnbeløp. Det er en så vidt prisgunstig forsikring, at en kanskje bør spørre om man har råd til å la være å tegne den.

Ved siden har vi yrkesskadeforsikringsloven som pålegger arbeidsgiver å tegne privat forsikring for sine ansatte som da kommer i tillegg til de rettigheter den ovennevnte gruppen har. Loven omfatter følgelig ikke de næringsdrivende, herunder bøndene. Næringsdrivende må selv ta initiativ til å tegne en yrkesskadeforsikring i et forsikringsselskap. De kan da tegne den som et tillegg til forsikring ut over yrkesskadetrygden i folketrygdeloven. Det kan også være at man kun trenger den ene av forsikringene.

Vi i bondelaget treffer dem som har kommet til skade og som da befinner seg i en sårbar situasjon. Bondelaget anbefaler at man i alle fall er forsikret mot yrkesskade.

Hva forskjellige private yrkesskadeforsikringer kan tilby å dekke og til hvilken pris, det varierer ganske mye. Her må man spørre seg grundig for. En forsikring fra et privat forsikringsselskap må selvfølgelig tilby goder i tillegg til de ytelser man får fra frivillig yrkesskadedekning i folketrygden, der man tegner begge forsikringer.

§ 13-3. Yrkesskade

Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.

Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Det er viktig å melde fra om skade der den har slått konkret ut eller der noe har hendt som vil kunne slå ut. Dette må selvstendige næringsdrivende selv melde fra om.

Kapittel 13 i folketrygdloven regulerer de spesielle lempelser og fordeler som gjelder ved en godkjent yrkesskade eller ”yrkessykdom”.

  1. –   stønad ved helsetjenester står i § 5-25
  2. –   grunnstønad og hjelpestønad står i § 6-9
  3. –   stønad ved gravferd står i § 7-5
  4. –   sykepenger står i § 8-55
  5. –   arbeidsavklaringspenger står i § 11-26
  6. –   uførepensjon står i § 12-18
  7. –   menerstatning ved yrkesskade står i § 13-17
  8. –   pensjon til gjenlevende ektefelle står i § 17-12
  9. –   barnepensjon står i § 18-11
  10. –   alderspensjon står i § 19-20.

Vi kan kun gå gjennom noen få sentrale goder ved yrkesskadedekning.

Det er stort sett de samme typer ytelser en får ved yrkesskade som ved andre skader. Det er imidlertid lavere inngangsterskler og gunstigere beregningstidspunkt for løpende ytelser. I tillegg vil man få refundert utgifter som man ellers måtte ha dekket selv ved sykdom.

En kan ha krav på uførepensjon med ned til 30 %.uførhet. Dette i motsetning til 50 % for andre skader. Det er lempelser for krav om trygdetid og pensjonspoengår.Man har krav på menerstatning som løper livet ut med opp til ¾ grunnbeløp. I 2014 er 1 G ca kr 88 000. Man vil ha rett til sykepenger minst ut fra grunnlaget som foreligger på skadetidspunktet, noe som kan være særs gunstig for varierende inntekter som næringsdrivende. En har rett til arbeidsavklaringspenger allerede ved 30 % nedsettelse av arbeidsevnen. Ved helsetjenester vil en få full dekning av legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og medisinske hjelpemidler. Ved dødsfall reduseres ikke barnepensjonen som følger av manglende trygdetid hos avdøde og dersom barnet er under utdannelse som hovedbeskjeftigelse vil det motta pensjon frem til fylte 21 år og ikke 18 år.

Ved yrkesskade beregnes uførepensjon etter følgende særbestemmelser:

  1. a)   Grunnpensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid, se § 3-2
  2. b)   Tilleggspensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår, se § 3-8
  3. c)   Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-13. Dette poengtallet legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjonen (§ 3-8) dersom sluttpoengtallet (§ 3-11) er mindre.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere