Vernetingsregler og særlig om forliksrådet
Tvisteloven Kap. 4 inneholder vernetingsreglene, dvs. reglene om hvilket domssogn en sak hører inn under. Den nye tvisteloven (gml tvistemålsloven) har noen viktige generelle endringer på grunnlag av behovet for å forenkle reglene.
Tvisteloven Kap. 4 inneholder vernetingsreglene, dvs. reglene om hvilket domssogn en sak hører inn under. Den nye tvisteloven (gml tvistemålsloven) har noen viktige generelle endringer på grunnlag av behovet for å forenkle reglene.
De viktigste endringene utgjøres for det første av at reglene om tvungent verneting for en del søksmål knyttet til fast eiendoms rettsforhold, er opphevet. I stedet legges det opp til at domstolen kan henvise saken til en annen domstol dersom den anser det for hensiktsmessig.
Domstolene skal videre ikke avvise saker anlagt ved feil verneting, men i stedet henvise saken til stedlig kompetent domstol.
Staten og fylkeskommuner kan også generelt saksøkes ved saksøkers alminnelige verneting. Videre er saksøker gitt en utvidet frihet til å velge verneting i saker mot forsikringsselskaper. Også forbrukere er gitt utvidet adgang til å velge verneting.
Det som gjør at jeg tar opp dette spesielle temaet i denne spalten nå er at vi ser tendensen til at noen ser seg tjent med å forsøke å ”bruke” regelverket i mindre saker som hører hjemme i forliksrådet, slik at det blir i saksøktes disfavør.
Hovedregelen i norsk rett er jo at saksøker i alminnelige formuessaker må anlegge saken sin mot saksøkte der hvor saksøkte har sin bopel eller hvor virksomheten har registrert hovedkontor, tvistelovens § 4-4.
Dette er noe de fleste kjenner til. Men det finnes i tvistelovens § 4-6 en bestemmelse som heter ”avtalt verneting”. Det betyr at søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. Men for at dette skal gjelde så er regelen at saksøkte positivt må samtykke til dette.
Vi opplever nå at for eksempel firmaer som selger sine produkter gjennom telefonsalg umiddelbart etter at de har fått et ja fra kjøper, sender fakturaen i posten sammen med salgsbetingelser som nettopp ikke har vært et tema under salgssamtalen. I disse salgsbetingelsene kan det da stå at ”vernetinget er der hvor selgers firma har kontor”.
Dersom du har inngått en avtale om kjøp av et produkt du mener du ble lurt/overtalt til å kjøpe på en urettmessig måte, så kan det bli et praktisk/økonomisk problem å følge opp saken. Dersom du bor på Østlandet og selger har kontor i Bergen vil det bety at de mener at du må møte opp i Forliksrådet i Bergen for å forsvare deg mot dette kjøpet.
Det vil lett bli dyrere enn å betale for det produktet du egentlig mener du ble lurt til å kjøpe.
Vær da spesielt oppmerksom på å protestere umiddelbart på dette med det oppgitte verneting. Det er nemlig ikke inngått noen avtale om verneting så lenge du ikke positivt har samtykket til at vernetinget skal være et annet sted enn det som følger av hovedregelen.