Veirett til nabo

Av Anders Gustav Bjørnsen,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål: en nabo har bedt om veirett over del av min eiendom. Jeg er innstilt på å gi ham det. Vi er begge enige om at det skal formaliseres en avtale, og at denne skal tinglyses som en servitutt på min eiendom.

Hva bør omtales i en slik avtale?

For det første er det riktig og viktig å sikre en formell avtale når man lar tredjemann utøve noen form for rettighet på egen eiendom. Mange har nok gjennom tidene latt naboer etablere både vei, avløp, kabler og annet over sin eiendom uten formelle avtaler av ren velvilje, og i ettertid opplevd at naboen har fått en varig rettighet som er til fortrengsel for eget bruk av eiendommen.

Det kan ikke oppstilles noen uttømmende liste over momenter som bør inn i en slik avtale, eller begrensninger som bør gjøres i veiretten. Dette vil også variere fra sak til sak. Imidlertid mener jeg følgende punkter er noe man bør tenke på som et minimum når man slipper andre til på egen grunn, det være seg med vei eller annet:

- Skal det betales noe for rettigheten

- Hvilken fordeling skal man ha på kostnadene

- Skal det være begrensninger i utøvelsen av rettigheten, kun rett til å bruke kjøretøy av en viss størrelse, kun ferdsel til visse tider, kun ferdsel med visse formål, kun en begrenset krets av brukere

- Gjelder veiretten en eiendom der det kan bli aktuelt med utbygging av flere boliger eller hytter, begrens retten til kun den nåværende bebyggelse

- Skal retten kunne sies opp

- Poengtere at retten ikke på noen måte skal være til hinder for egen bruk. Skulle det for eksempel være tale om å legge en kabel over et jorde, presiser at den ikke skal være til hinder for at man pløyer jordet, og at man ikke har erstatningsansvar om kabelen blir skadd ved pløying

- Sikre adgang for grunneier til å bruke vei eller lignende som etableres

- Skriftlighet er en selvfølge!

Husk i alle slike saker at avtalen ikke bare er et forhold mellom deg og din nå gode nabo, det er også et forhold mellom dineog naboens eventuelle rettetterfølgere, som kanskje ikke er like greie å ha med å gjøre. Det er ikke bare ved veirettighet man må tenke i disse baner, men også om man lar en nabo plassere en brønn, legge en kabel eller lignende på din grunn. Der det er lagt ned neon form for installasjon vil dette ofte tolkes i ettertid som at det er gitt en ubetinget rett ti å ha den liggende til evig tid dersom det ikke foreligger skriftlig avtale som sier noe annet.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere