Vedproduksjon- en ulempe?

Av Sophie Wiese,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål: Vi driver med vedproduksjon på et gårdsbruk. Til dette nytter vi en eldre traktor. Traktoren blir startet opp med ujevne mellomrom. Stort sett etter klokken 16, svært sjelden etter kl. 20 og aldri på søndag/helligdag. Naboen klager på støy og eksos fra traktoren. Traktoren står et steinkast fra naboens hus. Kan naboen kreve at vi stanser arbeidet, eventuelt kan vedkommende kreve at vi gjør tiltak for å redusere ulempene.

Svar: Spørsmålet er om omfanget av støy og eksos som følger av vedproduksjonen er i strid med nabolovens § 2. Dersom det er tilfellet kan naboen kreve at det gjøres tiltak for å redusere ulempen.

Av naboloven § 2 fremgår det at ingen må sette i verk noe som er ”urimelig” eller ”uturvande”, dvs. unødvendig til ”skade eller ulempe” for naboeiendommen. Det første spørsmålet blir da om vedproduksjonen medfører en ”skade eller ulempe” for naboene.

Alt fra fysisk skade til fysisk og psykisk ulempe vil være en ”skade eller ulempe” i nabolovens forstand. Skillet ligger i at skade oftest sikter til fysiske ødeleggelser på naboeiendom, mens ulempe i større grad sikter til støy, lukt, røyk, estetikk osv. Støy og eksos fra en traktor vil dermed kunne utgjøre en ulempe, men svært sjelden en skade.

Ulempen er likevel bare ulovlig dersom den er unødvendig. Problemstillingen blir dermed om støyen og eksosen fra traktoren i forbindelse med vedproduksjonen, er unødvendig. Ved avgjørelsen må det vurderes om støyen og eksosen kan elimineres eller reduseres ved alternative tiltak. Herunder skal det vektlegges hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre, for å hindre eller avgrense ulempen. I dette ligger at naboen ikke kan kreve gjennomført tiltak som koster uforholdsmessig mye, eller er uforholdsmessig krevende å gjennomføre.

Eksempelvis vil det være av betydning hvilke muligheter man har til å flytte traktoren til et annet sted på tomten, for å redusere støy og ulempene ved eksos. Videre om ulempen kan reduseres eller elimineres ved bruk av et gjerde eller en voll osv. Med andre ord må vurderingen av hvorvidt skaden eller ulempen i den enkelte sak er unødvendig underkastes en helt konkret vurdering ut fra topografi, avstand, husplassering m.v.

Selv om ulempene ikke er unødvendige, kan de likevel være ulovlige etter ”urimelig”-vilkåret. Hvorvidt ulempen er ”urimelig” beror på en konkret vurdering av om ulempen overstiger en viss tålegrense. I denne vurderingen skal det legges vekt på om ulempene i form av støy og eksos kan forventes eksempelvis i et landbruksdistrikt, et villastrøk eller et hytteområde. Videre om ulempene naboen påføres er verre enn det som pleier å følge av bruks- og driftsmåter på tilsvarende steder.

Dersom den endelige konklusjonen skulle være at ulempen er unødvendig eller urimelig, kan naboene påberope seg beføyelser som stansing eller endring av virksomheten og/eller erstatning.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere