Valg av organisasjonsform
Spørsmål: Vi har den siste tiden fått mange spørsmål fra ulike sammenslutninger om hvilken organisasjonsform de bør velge og hvilke alternativer de har. Bakgrunnen er at organisasjonsformene BA opphører fra 1. januar 2013 og en overgang til SA (samvirkeforetak) må meldes innen samme tidspunkt. Mange har mottatt brev fra Brønnøysundregistrene hvor dette blir presisert. Samtidig anmodes det i brevet om at de enkelte selv må vurdere behovet for omgjøring fra BA til SA eller sletting og registrering av ny enhet med en annen organisasjonsform. Det nevnes imidlertid ikke noe om hvilke alternative organisasjonsformer man har.
Svar: De mest nærliggende foretaksformer vil være samvirke (SA), forening eller tingsrettslig sameie.
For mange små foretak vil det være vanskelig å avgjøre hvilken organisasjonsform som er best egnet for dem. For små lag, f.eks. beitelag, brulag, værlag, sankelag, vanningslag, veglag, m.v., kan en forening eller et tingsrettslig sameie være et mer aktuelt alternativ enn et samvirkeforetak. Vi minner om at grensen for å bli registrert for merverdiavgift er en omsetning på kr 50 000. I tillegg uttrykker skatteloven § 2-32 at foreninger og mindre sammenslutninger uten erverv som formål, men som likevel driver økonomisk virksomhet, fortsatt vil være unntatt skatteplikt for en omsetning inntil kr 70 000.
Svært ofte er det behovet for et organisasjonsnummer som er hovedgrunnen til registreringen. Bl.a. krever bankene slikt nummer for at foretaket skal kunne få eget bankkontonummer. Mindre sammenslutninger uten behov for eget organisasjonsnummer, må vurdere om det i det hele tatt er hensiktsmessig å gå inn i en organisert foretaksform.
Alle som driver et foretak/virksomhet vil uansett organisasjonsform, måtte forholde seg til en lang rekke lover, som foretaksregisterloven, bokføringsloven, regnskapsloven, skatteloven ligningsloven, revisjonsloven og merverdiavgiftsloven osv.
De tre nevnte formene for organisering, samvirke, forening eller tingsrettslig sameie har alle sin egen avkrysningsrubrikk i samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett fra Brønnøysundregistrene. Stort sett er det de samme krav til hva som må og bør registreres for de enkelte former. En viktig forskjell er likevel at SA formen og foreningen har begrenset ansvar, mens det tingsrettslige sameie ikke har det.
Alle former må i praksis opprettes med et stiftelsesdokument og vedtekter som vil være retningsgivende for driften. Dette bør være på plass, uansett størrelse eller omfang av det samarbeid som etableres.
