Valg av organisasjonsform

Publisert 15.08.2012
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål: Vi har den siste tiden fått mange spørsmål fra ulike sammenslutninger om hvilken organisasjonsform de bør velge og hvilke alternativer de har. Bakgrunnen er at organisasjonsformene BA opphører fra 1. januar 2013 og en overgang til SA (samvirkeforetak) må meldes innen samme tidspunkt. Mange har mottatt brev fra Brønnøysundregistrene hvor dette blir presisert. Samtidig anmodes det i brevet om at de enkelte selv må vurdere behovet for omgjøring fra BA til SA eller sletting og registrering av ny enhet med en annen organisasjonsform. Det nevnes imidlertid ikke noe om hvilke alternative organisasjonsformer man har.

Svar: De mest nærliggende foretaksformer vil være samvirke (SA), forening eller tingsrettslig sameie.

For mange små foretak vil det være vanskelig å avgjøre hvilken organisasjonsform som er best egnet for dem. For små lag, f.eks. beitelag, brulag, værlag, sankelag, vanningslag, veglag, m.v., kan en forening eller et tingsrettslig sameie være et mer aktuelt alternativ enn et samvirkeforetak. Vi minner om at grensen for å bli registrert for merverdiavgift er en omsetning på kr 50 000. I tillegg uttrykker skatteloven § 2-32 at foreninger og mindre sammenslutninger uten erverv som formål, men som likevel driver økonomisk virksomhet, fortsatt vil være unntatt skatteplikt for en omset­ning inntil kr 70 000.

Svært ofte er det behovet for et organisasjonsnummer som er hovedgrunnen til registreringen. Bl.a. krever bankene slikt nummer for at foretaket skal kunne få eget bankkontonummer. Mindre sammenslutninger uten behov for eget organisasjonsnummer, må vurdere om det i det hele tatt er hensiktsmessig å gå inn i en organisert foretaksform.

Alle som driver et foretak/virksomhet vil uansett organisasjonsform, måtte forholde seg til en lang rekke lover, som foretaks­registerloven, bokføringsloven, regnskapsloven, skatteloven ligningsloven, revisjonsloven og merverdiavgiftsloven osv.

De tre nevnte formene for organisering, samvirke, forening eller tingsrettslig sameie har alle sin egen avkrysningsrubrikk i samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett fra Brønnøysundregistrene. Stort sett er det de samme krav til hva som må og bør registreres for de enkelte former. En viktig forskjell er likevel at SA formen og foreningen har begrenset ansvar, mens det tingsrettslige sameie ikke har det.

Alle former må i praksis opprettes med et stiftelsesdokument og vedtekter som vil være retnings­givende for driften. Dette bør være på plass, uansett størrelse eller omfang av det samarbeid som etableres.

Alfred Schøyen
advokat

 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere