Tomtefeste og landbruksunntaket

Av Ole Jacob Helmen,
  • Tips en venn om denne siden

Noen av hyttefesterne ønsker nå å innløse festetomtene til selveiertomter. Har de krav på det, eller kan vi påberope oss at de ikke har innløsningsrett slik at vi fortsatt kan opprettholde festeinntektene til gården ?

Spørsmål:

Vi er et ektepar som driver en vanlig landbrukseiendom med korn, poteter, skog og utmark. Dessuten har mine foreldre på 1960-tallet festet bort 20 hyttetomter i utmarka. Festeavgiften pr. tomt ligger i dag på ca. kr. 3000, slik at vi har ca. kr. 60 000 i årlig festeinntekt, noe som er svært viktig for inntektsgrunnlaget på gården framover.

Noen av hyttefesterne ønsker nå å innløse festetomtene til selveiertomter. Har de krav på det, eller kan vi påberope oss at de ikke har innløsningsrett slik at vi fortsatt kan opprettholde festeinntektene til gården?

Svar:

For å kunne påberope seg unntak fra innløsningsrett for hyttetomter, er det flere vilkår som allemå være oppfylt;

  1. Arealkrav; eiendommen må ha et totalareal på over 100 dekar medregnet festetomtene, eller eiendommen har fulldyrka jord på mer enn 20 dekar
     
  2. Minstebeløp på festeavgifter; de samlede festeinntekter på gården må utgjøre mer enn kr 15 000 pr. år pr. (som konsumprisreguleres fra1.1.2006). Det er festeavgifteneetter tenkt regulering på innløsningstidspunktet som skal legges til grunn, selv om reguleringstidspunktet etter kontrakten ikke er inntrådt. Derfor vil det ha stor betydning om festeavgiftene kan reguleres etter råtomtverdien eller kun konsumprisindeks.Det er altså ikke nåtidsverdien, men verdien på de framtidige festeinntektene på innløsningstidspunktet som skal legges til grunn ved beregningen.
     
  3. Prosentregelen; bortfester må dokumenter at han har festeinntekter, dvs. både fra hus, hytter og annen festeinntekt, som tilsvarer mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter de tre siste regnskapsår. I beregningsgrunnlaget til ”gårdens nettoinntekter” inngår følgende:
    1. Inntekt fra drift av eiendommen som jord, skog eller hagebruk. Forskriften lister nærmere opp hvilke inntekter som er omfattet av beregningsgrunnlaget.
    2. Inntekter fra den eiendommen festetomtene tilhører, altså ikke driftsinntekter fra leid eiendom.

      Eksempel på næringsinntekter som ikke inngår i beregningsgrunnlaget er tomtefeste, hytteutleie, campingvirksomhet, minikraftverk, videreforedling av gardsprodukt som ysting, røyking, raking etc.
       
  4. Aktivitetskrav;som innebærer at eiendommen må være i drift. Dersom drifta som jord, skog eller hagebruk er nedlagt eller all jord/skog i drift er bortleid, vil en ikke kunne påberope seg unntak fra innløsningsrett, forutsatt at det ikke er påregnelig at drifta vil bli gjenopptatt eller bortleien vil opphøre senest fem år etter tidspunktet for nedleggelse eller bortleie.

Dersom alle disse vilkår er oppfylt, kan landbruksunntaket påberopes. Jeg gjør oppmerksom på at unntaket kun gjelder for innløsning av hyttetomter.

Landbruksunntaket er hjemlet i tomtefesteloven § 34, 3. ledd og § 4 i forskrift av 8.6.2001 nr. 570.
 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere