Spørsmål: Jeg er medlem i en skogsveiforening som er frivillig registrert for merverdiavgift. Jeg er næringsdrivende, dvs. at min skog er virksomhetsskog. Dette gjelder også ett annen medlem. De øvrige medlemmene i foreningen oppfyller ikke kravene til å drive virksomhet innen skog, og anses etter den nye forvaltningspraksisen å være kapitalskogeiere. I tillegg benyttes veien av hytteeiere og eiere av jordbrukseiendom. Hittil har foreningen kunnet fradragsføre inngående avgift på en ganske stor andel av kostnadene til veien. Vi lurer nå på om foreningens fradragsmuligheter påvirkes av den endrede forvaltningspraksisen eller om vi kan fortsette som før?

Svar: Frivillig registrering av skogsveiforeninger omfatter kun foreningens virksomhet «som skogsveiforening». Fordelen med slik registrering er at man får fradrag for merverdiavgift ved anlegg og påkostninger på veien uavhengig av om skogeierne er mva-registrert. (Skogsdrift drives ofte med mange års mellomrom og ikke alle er registrert kontinuerlig). En annen fordel er at medlemmene innbetaler sin del av kostnadene ved etableringen av skogsveien som et anleggsbidrag uten merverdiavgift. Det gis dermed en besparelse i merverdiavgift ved etablering av skogsveien. Kostnadene ved etterfølgende drift av veien skal faktureres til medlemmene som avgiftspliktig omsetning, uavhengig av om enkeltmedlemmene er avgiftspliktige eller ikke.

Bruk av frivillig registrering gir dermed (rent avgiftsmessig) billigere etablering av skogsvei, men ikke billigere drift på sikt.

Annen bruk av veien enn til skogbruk gir ikke grunnlag for fradrag for merverdiavgift. Dette gjelder både ren privat bruk og bruk i annen avgiftspliktig virksomhet. Her oppstår det altså et praktisk problem hvis veien også brukes til for eksempel transport i forbindelse med melkeproduksjon. Man vil da enten måtte kjøre noe av kostnadene til veidrift utenom foreningen, i den enkelte fradragsberettigedes navn, eller godta at rett til fradrag for inngående avgift går tapt. Å la noe av veidriften ligge i foreningen, og noe av veidriften ligge hos enkeltbrukere, er neppe særlig praktisk. Dette kan fort vise seg å skape andre problemer.

Innføringen av skillet mellom kapitalskog og virksomhetsskog har skapt nye utfordringer. Etter praksis slik den er beskrevet i Merverdiavgiftshåndboken er det kun skogeiere med plikt til å levere næringsoppgave som som omfattes av foreningens virksomhet «som skogsveiforening». Dette betyr at kapitalskogene, som jo er unntatt fra registreringsplikt (og -mulighet) fra 2018, og per definisjon ikke pliktige til å levere næringsoppgave, ikke lenger gir grunnlag for fradrag for skogsveiforeningene. Dette betyr at mange foreninger nå må endre fordelingsnøkkelen for fradragsføring av merverdiavgift. SKD har muntlig bekreftet overfor oss at denne praksisen ikke skal endres i forbindelse med innføringen av kapitalskogbegrepet, og at kapitalskogeieres bruk av skogsveien ikke skal anses å gi skogsveiforeningen fradragsrett.

Gruppen skogeiere som kan oppnå fradragsrett for inngående merverdi er dermed betydelig innsnevret. Dette er også gruppen med skogeiere som tidligere hadde størst glede av reglene om frivillig registrering av skogsveiforening ettersom de ofte ikke var kontinuerlig registrert.

Man skal huske at et alternativ til å danne en skogsveiforening og søke frivillig registrering av denne vil være å anse veien som et sameie, registrere sameiet i enhetsregisteret, men unnlate registrering i merverdiavgiftsregisteret. Man vil da kunne fordele alle anleggs- og driftskostnader mellom medlemmene etter andelen bruk/nytte av veien etter veglova § 54. Den enkelte sameier vil da ha rett til fradrag for merverdiavgift ut fra egen bruk av veien. Avhengig av bruken av veien og sammensetningen av brukerne vil dette kunne gi et like godt resultat, og man vil unngå å skape situasjoner der ellers fradragsberettiget inngående merverdiavgift ikke kan fradragsføres.