Samboers stilling ved død

Av Marta Melby,
  • Tips en venn om denne siden

Spørsmål:

Jeg og min samboer driver gård sammen, men det er kun jeg som eier gården. Hvilken stiling har min samboer dersom jeg skulle falle fra?

Svar:

Ektefeller er i utgangspunktet adskillig bedre beskyttet juridisk enn samboere dersom den ene ektefellen skulle falle fra. Dersom dere ikke ønsker å gifte dere, kan det være en fordel å gjøre sitt beste for å bøte på de juridiske svakhetene som er knyttet til samboerforholdet ved et eventuelt dødsfall.
Hovedregelen er at samboere ikke har rett til arv. Det er imidlertid to unntak fra denne hovedregelen:

  • Hvis dere har, har hatt eller venter felles barn, vil gjenlevende samboer har rett til arv og å sitte i uskifte. Samboerens rett til arv vil være 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Retten til slik arv, forutsatt felles barn, behøver derfor ikke fastsettes i et testament. Skulle verdiene etter den avdøde samboeren utgjør et mindre beløp enn 4 G, vil gjenlevende samboer arve de verdier samboeren har etterlatt seg.
  • Hvis dere ikke har hatt felles barn, men har vært samboere i fem år eller mer, vil gjenlevende samboers rett til arv på 4 G kunne fastsettes i testament. En slik disposisjon vil, i motsetning til andre testamentariske disposisjoner, stå i første rekke og dermed gå foran eventuelle særkullsbarns pliktdelsarv.

Dersom dere har vært samboere i mindre enn fem år uten felles barn, gjelder følgende:

Selv om dere har samboeravtale, så er denne dessverre uten verdi når det gjelder selve arveretten. Det er i dag bare ved testament at samboere kan gi hverandre arverett. En samboeravtale kan imidlertid ha stor betydning som bevis på hva hver av samboerne eier på selve skiftet etter avdøde.

Hvis dere har ordnet dere med livsforsikring hvor dere gjensidig har begunstiget hverandre, så vil denne kunne avhjelpe den gjenlevende samboerens manglende arverett. Gjenlevende samboer har da mulighet til å bruke forsikringsoppgjøret til å kjøpe ut samboers arvinger, og på den måten mulighet til å beholde felles bolig, etc. mest mulig intakt.

Hvis det ikke foreligger noe testament eller livsforsikring å falle tilbake på, så vil reglene i husstandsfellesskapsloven likevel kunne være til noe hjelp for gjenlevende samboer om hun ønsker å overta boligen og/eller innbo. I husstandsfellesskapsloven er det imidlertid et krav om at boligen «utelukkende eller hovedsakelig» har tjent til felles bolig. Kravet om «hovedsakelig» innebærer at gårdsbruk normalt faller utenfor – i praksis vil bare de veldig små brukene omfattes. Forholdet til odelsberettigede er ikke uttrykkelig regulert i husstandsfellesskapsloven når det gjelder oppløsning av samboerskap ved død, men forarbeidene til denne loven uttaler at det «er likevel forutsetningen at gjenlevendes rett […] skal stå tilbake for odelsberettigedes rett etter odelsloven».

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere