Rettsvernshevd

Publisert 23.08.2017
  • Tips en venn om denne siden

Se for deg at du kjøper en eiendom. Selger fremstår som både ryddig og ordentlig, og du overfører kjøpesummen som avtalt. En stund etter kjøpet får du imidlertid vite at selgeren også hadde solgt den samme eiendommen til noen andre.

Den eiendomsretten du trodde du hadde, er derved bortfalt til fordel for den andre kjøperen. Du tar kontakt med advokat, men han bekrefter at du ikke har eiendomsrett til eiendommen og at du kun sitter igjen med et erstatningskrav mot selger.

For å unngå å komme i en slik situasjon ved erverv av fast eiendom, er det nødvendig å tinglyse ervervet. Tinglysing vil gi den nødvendige beskyttelse mot etterfølgende kjøpere, kreditorer og andre rettighetshavere. Dette skjer ved tinglysning av et skjøte. Ved tinglysning skjer det en såkalt sikringsakt, som gir din rett beskyttelse mot andre som har krav mot selgeren.

I eksempelet over var ervervsmåten avtale, men det finnes også andre måter å erverve eiendom på, for eksempel hevd.

Hevdstradisjonen kan spores flere hundre år tilbake i tid og særlig i landbruket har hevd vært en viktig regel. Mange eiendommer har uklare grenser, og det kan være usikkert hvilke rettigheter som fulgte med ved fradelingen. Gamle ordninger som tidligere sto klart for partene kan ha gått tapt gjennom årenes løp, og den fasit som en gang forelå, kan derfor ikke lenger fastslås med sikkerhet..

Man skiller mellom to hovedtyper hevd, brukshevd og eiendomshevd

Hevd forutsetter at to hovedvilkår er oppfylt. For det første må den som hevder ha eller bruke tingen «som sin eigen», i god tro. I dette ligger det også en vurdering av omfanget av bruken. Bruken må være av et slikt omfang og en slik intensitet som vanligvis forbindes med eierens egen bruk. Samtidig må hevderen selv hele tiden være av den oppfatning at han er den reelle eieren. Denne bruken og gode troen må ha en varighet på minst 20 år.

Et særpreg ved hevd er at man ikke er oppmerksom på den faktiske eiendomsovergangen. Du har hele tiden vært i den tro at det området du har disponert de siste 20 årene tilhørte deg, og derfor var omfattet av det allerede tinglyste skjøtet du hadde på eiendommen. Du vil ikke ha noen oppfordring til å tinglyse et slikt «skjult» erverv og retten står derfor usikret ved hevdstidens utløp. Det oppstår da i prinsippet en kollisjon mellom to regler hvor konsekvensen er at den hevdede rett må vike for tinglysingsreglene.

Lovgiver så imidlertid denne problematikken, og innførte derfor en regel som slår fast at hevdede rettigheter ikke behøver å tinglyses, men at de gjennom hevden også får rettsvern. Dette likestilles med rettsvern gjennom tinglysing i grunnboken.

 

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere