Spørsmål:

Jeg har oppdaget at det er registrert feil grenser i matrikkelkartet på en av mine teiger. Jeg har derfor bedt om at kommunen retter grensen slik at den samsvarer med grensen som ble fastsatt i en jordskiftedom på 1950-tallet, men kommunen vil ikke imøtekomme kravet fordi nåværende eier av naboeiendommen har motsatt seg rettingen.  Tidligere eiere har forholdt seg til grensen som fremkommer av jordskiftedommen, men nåværende eier hevder at matrikkelkartet er bindende.  Kan kommunen nekte å utføre slik retting når rettskraftig dokumentasjon er entydig? Kan det være korrekt at grunneiere blir ilagt ansvar og kostnad for å rette opp i feil som offentlige myndigheter har forårsaket?

 

Svar: 

Matrikkelen kan inneholde feil

Matrikkelkartet skal i utgangspunktet gi nøyaktig informasjon om grensene for en eiendom. Noen grenser er imidlertid mer usikre, og noen kan vise seg å være feil registrert.

Dagens matrikkel inneholder grenser som for en stor del bygger på digitalisering av Økonomisk kartverk (ØK). Økonomisk kartlegging foregikk for det meste på 60-, 70 og 80-tallet. På bakgrunn av flyfoto skulle alt produktivt areal under skoggrensa kartlegges i målestokk 1:5000, mens resten skulle dekkes i målestokk 1:10 000. Den valgte fremgangsmåten hadde flere kjente mulige feilkilder, og det ble da også presisert at grensene ikke var rettsgyldige. Dette innebærer at de feil og unøyaktigheter som heftet ved ØK, er overført til dagens matrikkelkart. Til tross for at grensene i ØK ikke var rettsgyldige, har domstolene likevel i flere grensetvistsaker til en viss grad lagt vekt på informasjonen fra ØK. For nærmere informasjon om økonomisk kartverk og eiendomsgrenser, se Harald Haraldstads artikkel i tidsskriftet Kart og plan nr. 4/2013, på kartogplan.no.

Reglene om retting av matrikkelen ble endret fra nyttår

Dersom du mener at kartet i matrikkelen er uriktig, kan det være mulig å få rettet matrikkelen. Hvordan dette formelt skal gjøres, vil blant annet være avhengig av hvordan feilen har oppstått og hva som finnes av dokumentasjon i saken. Hjemmelen for slik retting følger av matrikkelloven § 26, samt i de utfyllende bestemmelser i matrikkelforskriften.

Mens en gjenstridig nabo tidligere kunne protestere og dermed forhindre retting av selv en godt dokumentert grense, kan det nå være tilstrekkelig at naboen som rettingen har betydning for, blir underrettet. Dette skjedde gjennom en lovendring som trådte i kraft pr 01.01.2021, se § 26 tredje til femte ledd.

Kommunen kan nå rette opplysninger om grenser når det blir dokumentert at de registrerte opplysningene er feil, og at dette følger av feil i registreringen eller i vedlikeholdet av matrikkelen.

Kommunen kan etter lovendringen føre inn opplysninger om eksisterende grenser og teiger basert på opplysninger fra målebrev, jordskiftekart eller liknende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte, så lenge det ikke er referert noen avtale om grensen etter matrikkellova § 19 eller det ikke allerede er matrikkelført en oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning om grensen. Kommunen skal varsle berørte parter om føringen og innholdet i denne. Dette følger av ny § 10b i matrikkelforskriften, og er ytterligere utdypet i notat kalt «Matrikkelforskriften – Kommunal- og moderniseringsdepartementets merknader til de enkelte bestemmelsene». Notatet datert 11.02.2021 fra KMD kan lastes ned fra regjeringens hjemmeside.

Send nytt krav om retting

Dersom du fremsatte ditt krav om retting før nyttår, ville jeg derfor ha fremmet et nytt krav om retting, og samtidig gjort kommunen oppmerksom på lov- og forskriftsendringene som trådte i kraft fra 01.01.2021.