Pilgrimsled

Av Anders Bjørnsen,
  • Tips en venn om denne siden

Hva gjør jeg når jeg har kjøpt en gård, og det viser seg at pilgrimsleden går rett over tunet mitt?

Spørsmål:

Jeg kjøpte nylig en gard fra et dødsbo på det åpne markedet. Gjennom gardstunet går det en vei, som leder til en nabogard. Det er ikke tinglyst noen veiretter over garden. Jeg antok at naboen hadde veirett, men også at det var det fulle omfang av veiretter over mitt tun.

Nå viser det seg at pilegrimsleden til Nidaros går via denne veien, og direkte over mitt tun. Jeg var ikke klar over dette ved kjøpet. Kommunen påstår at de har en avtale om veirett med tidligere eier, men har ikke vært i stand til å fremlegge denne. Jeg ønsker ikke å ha denne trafikken over tunet, hvilke muligheter har jeg?

Svar:

Kommunen hevder her at det foreligger en veirettsservitutt. Når en slik rett ikke er tinglyst, og eiendommen har fått en ny eier som ikke visste om, og ikke burde visst om servitutten, kan den ekstingveres ved godtroerverv. Hvorvidt det er aktuelt i ditt tilfelle kan jeg ikke vurdere grundig ut fra opplysningene du har gitt. Her ville det bli spørsmål om hvilken foranledning du kunne ha for å kjenne til veiretten, om den var synlig ved merking eller lignende. Ferdsel til fots på en allerede etablert gårdsvei er neppe særlig synlig utenom sesong hvis man ser bort fra merking/skilting. Det blir så spørsmål om du hadde noen foranledning til å mistenke at en slik veirett kunne foreligge.

Dersom det viser seg at servitutten ikke kan ekstingveres vil det vanligvis være mulig å omskipe den etter servituttloven. Dette kan for eksempel innebære at du stiller en annen trase til rådighet for ferdselen utenom tunet. Jeg formoder at en pilegrimsled kun innebærer ferdsel til fots, og da vil det gjennomgående være enkelt å finne en alternativ trase.

Når det er tale om en profesjonell part som en kommune må man kunne forvente at den har oversikt over sine avtaler og er i stand til å fremskaffe kontrakten med tidligere eier. Kan kommunen ikke det vil det også foreligge et grunnlag for å anta at det ikke finnes noen reell avtale, og at ferdselen har vært basert på en form for tålt bruk fra tidligere eier. En slik tålt bruk kan eier trekke tilbake tillatelsen til. Jeg ville derfor formelt bedt om kopi av avtalen, og påpekt at jeg anse den som ikke-eksisterende dersom den ikke kunne fremlegges.

Skulle kommunen omsider være i stand til å legge frem en avtale må den selvsagt også gjennomgå grundig for å se om det er noen form for oppsigelsesrett eller lignende i den.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere