Spørsmål:

Jeg driver melkeproduksjon organisert i enkeltpersonforetak. Jeg har hatt en del problemer i drifta som har ført til inntektssvikt. Samtidig har jeg store investeringer, og sitter i dag med gjeld som jeg har vanskelig for å betjene. Enkelte av kreditorene har varslet at de vurderer å begjære meg konkurs. Vil en konkurs i mitt tilfelle innebære noen form for gjeldssanering, slik at jeg kan starte med ”blanke ark” etter en konkursbehandling?

Svar: 

Det korte svaret her er ”nei”. Konkurs vil for en juridisk person, typisk et aksjeselskap eller et samvirkeforetak, i praksis innebære en form for gjeldssanering ettersom den juridiske personen vanligvis vil slettes etter at de tilgjengelige midlene er brukt til å gi kreditorene dividende. Dette er da en gjeldssanering kun i den forstand at skyldneren opphører å eksistere, slik at kreditorene ikke lenger har noen å rette sitt krav mot.

En fysisk person vil etter en konkursbehandling ikke opphøre å eksistere, og kreditorene vil fortsatt kunne rette sine udekkede krav mot den personlige skylderen etter endt konkursbehandling. En konkurs innebærer således ikke noen form for gjeldssanering for en personlig skylder/fysisk person. I noen tilfeller kan selvsagt debitors formuessituasjon være så uoversiktlig at en dyktig bobestyrer kan oppnå en større grad av dekning, og dermed reduksjon av kravet enn skyldneren selv kan. Men generelt vil en konkurs ikke løse noe som helst for debitor. Konkursen medfører selvsagt store negative konsekvenser som driftsavbrudd, svekket kredittvurdering og risikoen for at eiendeler realiseres til lavere verdier enn det som kunne vært oppnådd ved ordinært salg.

Vi har et annet institutt som for noen tilfeller kan medføre en reell gjeldssanering. Dette er gjeldsordningen. Gjeldsordning er en ordning der kreditorene, frivillig eller tvungent, går med på å slette all gjeld mot debitor. Dette forutsatt at han gjennom et gitt antall år bruker all sin tilgjengelige inntekt, utover det nødvendige til livsopphold, til å betale kreditorene dividende.

En slik ordning vil innebære realisasjon av all fast eiendom og andre formuesgjenstander av betydning, med unntak av visse personlige eiendeler og transportmidler innenfor en viss verdi. Bolig skal imidlertid ikke realiseres med mindre salg vil gi kreditorene ”best dekning” altså at et salg og påfølgende husleieutgifter eller boligkjøpsutgifter gjennom gjeldsordningsperioden gir mer midler til dekning av kreditorene enn å beholde boligen. Bolig kreves heller ikke solgt med mindre den ”overstiger husstandens rimelige behov”.

Næringseiendom i alminnelighet har man ikke adgang til å la vær å selge. Ettersom landbrukseiendom og bolig ofte er uløselig knyttet til hverandre kan det innebære at unntaket for bolig nevnt ovenfor ikke kommer til anvendelse. Boligen må da selges som del av gjeldsordningen. Det kan imidlertid også tenkes situasjoner der man beholder landbrukseiendommen på grunn av boligen. I en avgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett gjengitt i RG 1996 s. 1641 ble en mindre landbrukseiendom, med begrenset inntjeningsmulighet, fritatt fra salg etter at landbruksmyndighetene hadde nektet fradeling av boligen.

Merk likevel at gjeld sikret ved pant i boligen, som ikke overstiger boligens omsetningsverdi med mer enn 10%, ikke slettes ved endt gjeldsordning. Pantesikrede fordringer utover dette slettes.

Gjeldsordning er i utgangspunktet ikke tilgjengelig for de som har gjeld som skriver seg fra næringsvirksomhet. Skyldnere med slik gjeld kan kun oppnå gjeldsordning dersom næringsgjelden er ubetydelig. Alternativ kan man få gjeldsordning under forutsetning at man har avsluttet sin næringsvirksomhet, og at det ikke knytter seg uavklarte forhold til denne. Dette er altså ikke en ordning som passer for de som fortsatt ønsker å drive aktivt i landbruket, men det kan være en hensiktsmessig utvei der gjeldsbyrdene er blitt fullstendig uhåndterlige.