Økonomisk ansvar ved for seint innsendte regnskaper

Av Alfred Schøyen,
  • Tips en venn om denne siden

Om man har takket ja til styreverv så gjelder det alltid å følge med og ikke ta for gitt at andre ordner opp. Det viser eksempelet under.

Norges Bondelag har mottatt en henvendelse fra et medlem som var med i et foretak som var registrert som en stiftelse i Brønnøysundregistrene. Han hadde som følge av at stiftelsen ikke hadde sendt inn regnskaper fått et forsinkelsesgebyr på kr. 10.320,- og han stilte spørsmålet om dette virkelig kunne være riktig. Han hadde ikke vært aktiv i styret, men latt andre ta det formelle ansvaret som påligger en stiftelse etter loven. Han hadde ikke betalt gebyret og nå fikk han varsel om tvangsinnkreving fra Statens Innkrevingssentral.

Er det noe å gjøre med dette?

Svaret er i utgangspunktet nei!

Dersom man sier ja til å sitte i et styre som har ansvaret for en virksomhet med regnskapsplikt og dermed plikter å sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret, da kan man bli personlig ansvarlig for pålagte gebyr om ikke virksomheten selv har penger til å dekke dette.

Det følger direkte av regnskapsloven § 8-3 Forsinkelsesgebyr, at dersom man som styremedlem ikke sørger for innsendelse av pålagte årsregnskaper m.v. innen den 1.august året etter regnskapsåret eller det er mangler av betydning, påløper umiddelbart fra denne dato ett rettsgebyr per uke som er kr. 860,-.  Gebyret øker etter noen uker til både det dobbelte og tredobbelte per uke, med en øvre grense for gebyr på kr. 44.720,-.

Det en skal merke seg her er at styrets medlemmer til slutt har et solidaransvar og dermed kan teoretisk sett i alle fall, ett av styremedlemmene bli sittende igjen med hele regninga aleine.

Derfor, om man har takket ja til styreverv så gjelder det alltid å følge med og ikke ta for gitt at andre ordner opp.

Nå har loven unntak, men en bør ikke satse på at en vil kunne finne på noen vektige unnskyldningsgrunner, idet lovens krav til unntak er strenge.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere