Odelsrett og prioriteten mellom de som har odelsrett

Av Ole Jacob Helmen,
  • Tips en venn om denne siden

For å kunne påberope seg odelsrett i dag, er kravet at (en av) foreldrene har eid eiendommen med odel.

Spørsmål:

Jeg er i en situasjon hvor jeg har mulighet for å ta over min onkels landbrukseiendom som har vært i slekta i lang tid, da ingen av hans barn ønsker å ta over eiendommen. Min onkel var nr. 2 i søskenflokken, og hadde altså en eldre bror. Jeg er selv barn av en yngre bror i søskenflokken.

Min onkel tok over eiendommen etter sine foreldre i 1980. I den forbindelse skjedde det ikke noen fraskrivelse av verken odelsrett eller løsningsrett fra bror nr. 1 overfor bror nr. 2. Det var dessverre den gangen ingen tilfredsstillende salgsprosess fra mine besteforeldre, i det salget skjedde uten noen som helst informasjon overfor min eldste onkel. Saken er derfor blitt en kilde til konflikter i familien.

Mitt spørsmål er følgende:

1.      Har jeg odelsrett til min onkels eiendom ?

2.      Dersom jeg tar over eiendommen, har min onkel nr. 1 bedre prioritet enn barna til onkel nr. 2?

Svar:

Til spørsmål 1:

Odelskretsen ble innskrenket med virkning fra 1. jan 2014 ved at § 8, 1. ledd, 1. punktum fikk følgende ordlyd:

”Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra har ått heile eigedomen med odel, eller nokon av besteforeldra er siste eigar av heile eigedomen med odel.”

For å kunne påberope seg odelsrett i dag, er altså kravet at (en av) foreldrene har eid eiendommen med odel. Dette innebærer da at alle i din fars søskenflokk fortsatt har sin odelsrett i behold, men deres barn mistet odelsretten sin fra 1. jan. 2014. Dette gjelder da også for ditt vedkommende, da din far ikke har eid eiendommen med odel. Av dine fettere/kusiner er det nå bare barn av onkel nr. 2 som fortsatt har odelsrett til eiendommen, da deres far har eid eiendommen med odel fra 1980.

Det er ett unntak fra denne hovedregel, og som innebærer at barnebarn av siste eier fortsatt beholder odelsretten sin. Altså har også barnebarn av onkel nr. 2, som nåværende eier, sin odelsrett i behold, mens barnebarn av tidligere eiere mistet sin odelsrett fra 1.1. 2014.

Her ser man altså at et generasjonsskifte får odelsrettslige virkninger for ens odelsrett ved at den tapes når en onkel/tante tar over en odelseiendom fra sine foreldre, og da uansett om overdragelsen er skjedd før eller etter 1.1.2014.

Til spørsmål 2:

Da din eldste onkel ikke reiste odelssøksmål mot sin yngre bror i 1980, har han også mistet muligheten til å reise odelssøksmål mot hans barn, dersom de allikevel nå tar over eiendommen. Virkningen av hans passivitet i 1980 er nemlig at de to brødre, med sine linjer, skifter prioritet seg imellom, uansett hva som var årsak til at den eldste ikke reagerte med odelssøksmål innen foreldelsesfristen.

Dersom imidlertid eiendommen nå selges til en med dårligere odelsrett eller til en uten odelsrett, eks. til deg, kan han reise odelssøksmål innen 6 mndr. fra tinglysing av skjøtet, jf. § 42, 1. ledd.

Entreprisekontrakter

Vi mottar ofte ulike spørsmål knyttet til entrepriseforhold. I mange tilfeller er entreprisekontraktene mangelfulle. I denne artikkelen listes det opp noen sentrale punkter som kan reguleres i en entreprisekontrakt.

Foreldelsesregler

Advokatene ved Bondelagets Servicekontor mottar ofte spørsmål om foreldelse av krav på penger eller andre ytelser. I denne artikkelen forklares hovedreglene om foreldelse i et nøtteskall.

Når er en eiendom odelsjord?

Vi får ofte spørsmål om når en eiendom er odelsjord. Temaet har tidligere vært omtalt i denne spalten, men vi ser at det er på sin plass med en ny gjengivelse av hovedreglene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere